Menneske + Maskin = Samarbeid

Det avgjørende at skolefolk samarbeider om å utvikle gode praksiser for bruk av KI i undervisningen. Lærere må være bevisste på både mulighetene og begrensningene ved teknologien, og de må tilpasse undervisningen slik at elevene lærer å bruke KI som et verktøy, ikke en erstatning for egen tenkning.

Av Martin Johannessen - illustrasjon: Pixabay

Store språkmodeller som ChatGPT, Gemini og Claude er kraftige teknologier som mange allerede bruker i klasserommet. Modellene åpner opp for nye måter å lære på. Jeg tror det er avgjørende at vi utvikler klare retningslinjer for bruk av KI i skolen, for å sikre at teknologien brukes på en etisk og pedagogisk forsvarlig måte.. For å få til det, tror jeg samarbeid på tvers av skolegrenser er veien å gå.

KI i skolen er både en mulighet og en utfordring. Ved å være bevisst på fallgruver og samarbeide om å utvikle gode praksiser, kan vi bruke KI på en måte som forbereder elevene for både nåtid og fremtid. Det er opp til oss hvordan vi bruker teknologien.

Læring, forståelse og kritisk tenkning
Å integrere kunstig intelligens i skolen krever en balansert tilnærming. For det første må vi sørge for at både lærere og elever har verktøyene de trenger for å utnytte KI på en smart måte. For det andre må vi sette klare grenser for bruken, slik at teknologien ikke overskygger det viktigste: læring, faglig forståelse og kritisk tenkning. Vi må vi lære opp elevene til å være kritiske konsumenter av informasjon, uansett om den kommer fra et menneske eller en maskin.

Læring: Elever må fortsatt lære å stille spørsmål, utforske ulike perspektiver og reflektere over kilder og pålitelighet. Ved å kombinere KI med tradisjonell undervisning kan vi skape en læringsprosess som både er god og som styrker elevenes evne til å tenke selvstendig og kritisk.

Faglig forståelse: Generativ KI gir umiddelbar tilbakemelding på oppgaver, noe som hjelper elevene å identifisere feil og forstå hvordan de kan forbedre seg. KI kan også presentere informasjon på forskjellige måter, enten gjennom tekst, bilder, simulering eller video, noe som gjør komplekse begreper lettere å forstå.

For eksempel kan en elev som sliter med matematikk få ekstra veiledning og tilpassede oppgaver i sanntid, mens en elev som allerede har forstått et konsept kan bli utfordret med mer avanserte problemer.

Kritisk tenkning: KI kan svekke kritisk tenkning hvis vi ikke er bevisste på hvordan teknologien brukes i undervisningen. Men dersom skolefolk samarbeider om hva som fungerer, og hvordan KI kan integreres på en måte som støtter, snarere enn erstatter, elevenes egne ferdigheter, tror jeg at KI kan brukes ansvarlig uten å undergrave kritisk tenkning.

Når KI brukes på en hensiktsmessig måte, kan den styrke elevenes evne til kritiske tenkning. Store språkmodeller er gode på å generere ideer. De kan brukes til å formulere en rekke ideer til et prosjekt. Dette kan påvirke elevenes kreativitet og hjelpe dem å tenke utenfor boksen.

Språkmodellene er nyttige til å utvikle problemløsningsferdigheter. KI kan brukes til å simulere komplekse problemer, slik at elevene kan øve på å løse problemer på en systematisk måte. For eksempel ved å ta en motstående posisjon i en debatt. Elevene må da bruke logiske argumenter og bevis for å overbevise modellen om sin egen posisjon.

Et annet eksempel er å teste en hypotese. Elevene kan formulere hypoteser om ulike fenomener, og modellen kan generere data eller scenarioer som elevene kan bruke for å teste gyldigheten av hypotesene sine.

Skolen må forholde seg til kunstig intelligens, og teknologien har en plass i skolen, men den må brukes med omhu og innsikt. Ved å kombinere menneske og maskin på en hensiktsmessig måte, kan vi skape en skole som gir elevene de ferdighetene de trenger for å lykkes i en stadig mer digital verden. Og for å få til det, må vi samarbeide.

👉 Les også: 

Skjermbruk, algoritmer og læring: Hvordan KI påvirker fremtidens skole

Læreren har kommet for å bli - det har teknologien også