Rekk opp hånda! ep. 272: Demokrati starter i skolen: Lærere som pådrivere for elevmedvirkning - med Nora Elise Hesby Mathé

I en tid der demokratiet utfordres globalt, er det viktigere enn noen gang å styrke demokratisk deltakelse blant barn og unge. I ukas episode av Rekk opp hånda utforsker vi hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som oppmuntrer til elevmedvirkning og engasjement.

Av Martin Johannessen

Demokratisk deltakelse blant barn og unge er alltid et aktuelt tema. Men hvordan kan vi gjøre det i praksis? Hvordan kan lærere bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning? Husk at elevdemokrati og elevmedvirkning er mer enn et elevråd.

Demokratiet svekkes over hele verden, både i land som har hatt demokrati lenge og i land som nettopp har startet med det. I vår del av verden er det kanskje lett å ta demokratiet for gitt.

Når vi snakker om regimer og hvordan land styres bruker man fire kategorier:

Liberale demokratier: Dette er demokratier der folk stemmer på hvem som skal styre landet gjennom rettferdige valg. De tar vare på rettighetene til hver person. Domstolene er uavhengige. "Liberal" betyr her at rettighetene til folk blir beskyttet.

Valgte demokratier: Her er det også rettferdige valg, men folk har ikke like god beskyttelse av sine rettigheter som i liberale demokratier.

Valgte autokratier: Folk kan stemme i valg, men de har ikke frihet til å samles og si hva de mener. Derfor kan ikke valgene her regnes som helt frie og rettferdige.

Lukkede autokratier: Her kan ikke folk stemme på politiske ledere i det hele tatt.

Regimes of the world er et internasjonalt forskningsprosjekt som holder oversikt over land som er demokratier og land som ikke er det.

Den siste oversikten fra prosjektet er fra 2022 og viser at kun 29 prosent av alle mennesker bor i demokratier, og 71 prosent av alle mennesker bor i autokratier.

Elev med virkning

Elevmedvirkning er viktig for å fremme demokratisk deltakelse blant barn og unge. Elevrådet er en del av dette, men ikke alt. En skole med et sunt elevdemokrati er alltid i dialog med elevene om vurdering, undervisning og andre saker som angår dem.

I forslaget til ny opplæringslov foreslås det endringer som inkluderer lovfestet rett for elever til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven, samt tydeliggjøring av elevenes selvråderett fra de er 15 år. Dette er gode nyheter og et skritt i riktig retning for å styrke elevmedvirkningen i skolen.

Elevens rett til medvirkning i skolen er en demokratisk rettighet og samtidig en utdannelse i det å bli en deltagende demokratisk medborger. Demokratiet begynner ikke når elevene får stemmerett, men når de begynner på skolen.

I ukens episode snakker jeg med Nora Elise Hesby Mathé, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av elevmedvirkning og hvordan barn og unge kan involveres i tema som er viktige for dem på skolen.

Lærere kan bidra til elevmedvirkning på skolen ved å oppmuntre til en kultur for åpen dialog og kritisk tenkning og skape et skolemiljø som fremmer engasjement i klasserommet. Lærer-elev-relasjonen er også viktig.

Nora Elise Hesby Mathé har flere forslag til hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning, blant annet å bruke pedagogiske metoder og teknikker som øker elevmedvirkningen.

Du kan dessuten integrere digitale verktøy og teknologi i klasserommet for å styrke elevmedvirkningen og tilpasse oss det stadig skiftende utdanningslandskapet.

Les også:

Rekk opp hånda! ep. 262: Reell elevmedvirkning - med Sunniva Sandanger

Rekk opp hånda! ep. 266: Grønt flagg og elevmedvirkning - med Lene Jeanette Øverby Haakonsen

Slik kan du som lærar bidra til elevmedverking i skulen (Universitetet i Oslo)

Forslag til ny opplæringslov (Udir)

Hvor mange av oss bor nå i et demokratisk land? (Forskning.no)

Boktips: "Reell elevmedvirkning!" av Sunniva Sandanger og Martin Johannessen

Bilde: Magnus Andersen/Både Og