Steinerskolen fremmer fremmer kreativitet og læring gjennom praktiske aktiviteter. Steinerpedagogikken legger vekt på elevenes individualitet og frihet til å utvikle seg på sin egen måte, en oppdragelse til frihet.
Av Martin Johannessen / Bilder: Elevarbeider fra Steinerskolen i Vestfold
- Norsk skole er i ferd med å bli et storhodet akademisk troll, med svak kjernemuskulatur og dårlig gehør, skriver Elin Eika Bringa i en mye lest og delt kronikk i NRK Ytring i november.
Gi elevene praktisk undervisning, skriver hun, og minner oss på at det er kroppen som lærer, og ikke bare hue.
Sånn trenger det ikke å være. Det finnes nemlig et skolesystem som innfrir mye av det Elin Eika Bringa etterspør, og det er Steinerskolen.
Steinerskolen er et alternativ til den offentlige skolen med en pedagogikk som er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Steinerpedagogikken legger vekt på elevenes individualitet og frihet til å utvikle seg på sin egen måte, en oppdragelse til frihet.
Læring skjer gjennom hele mennesket
Steinerskolene har et annet perspektiv på læring enn den offentlige skolen. Vi legger vekt på at læring skjer gjennom hele mennesket, og at praktiske aktiviteter er like viktige som teoretisk kunnskap. Alle fag er viktige.
I Steinerskolene er det mye aktivitet: håndarbeid, sløyd, sang, resitasjon, tegning, maling, teater, forming i tillegg til gym. Disse aktivitetene er ikke bare moro og givende, de er også viktige for læringen. Elevene lærer å forme gjenstander med ulike materialer som tre, kobber og leire. De lærer å lage bilder med blyant, fargestifter og vannmaling. De lærer seg mulighetene og begrensningene de ulike verktøyene gir.
Barn er naturlig aktive og nysgjerrige. De lærer godt gjennom å utforske og eksperimentere. Fysisk aktivitet er viktig for konsentrasjon og læring.
En god skole er god for alle. Steinerpedagogikken har som mål å vekke og utvikle potensialet i hvert enkelt barn på en allsidig måte. Teoretiske, kunstneriske og praktiske fag utfyller hverandre.
Ingen har dødd av å resitere dikt, latin derimot...
- Over 100 år etter at lille Marius i Alexander Kiellands roman "Gift" dør mens han resiterer latin, er skolen fremdeles en akademisk disippel, der elevene kneler under teoretiske læremål, skriver Bringa videre.
Steinerskolen legger stor vekt på at barns utvikling skal skje i sitt eget tempo. Skolen tar utgangspunkt i at hvert barn har sin egen unike utviklingskurve, og at utfordringene på alle felt skal stå i forhold til hvor langt barnet er kommet.
Steinerskolens arbeidsmåter er kjennetegnet av fordypning. Elevene får tid til å gå i dybden på de ulike fagområdene, og de får mulighet til å utvikle en forståelse som går utover det som kan testes i prøver.
Det er også over 100 år siden den aller første steinerskolen ble startet i Stuttgart i Tyskland i september 1919. Den første i Norge dukket opp i Oslo syv år senere.
Hittil har ingen Steinerskole-elever dødd av å resitere latin. Tvert i mot. Steinerskoleelever har livfullt resitert og fremført store dikt som "Terje Vigen", "Gilgamesj" og "Fanitullen". De har sunget både "Kråkevisa" og "Draumkvedet". De har fremført skuespill som "Den lille prinsen" og "Alice i Eventyrland".
Og ingen har altså måttet bøte med livet av den grunn. Elever som synger hver dag blir faktisk glad i å synge. Elever som stadig vekk blir utsatt for poesi lærer seg å like språklige finurligheter. Å stå på scenen hvert år er med på å bygge en god selvtillit. Å ramse opp alle dikt, sanger og skuespill som har blitt fremført på en Steinerskole ville sprenge rammene for denne teksten og vel så det.
Fleksibel, men fast
Steinerpedagogikken er fleksibel og kan tilpasse seg nye omgivelser, samtidig som den har en sterk kjerne som sørger for stabilitet. Pedagogikken tror på det enkelte menneskets uendelige muligheter.
For det meste har steinerskolene fått være i fred for politiske trender og endringer. Det er viktig. Allerede i 1919 hevdet Rudolf Steiner at skolen skulle være en del av det frie kulturliv. Og på samme måte som at staten ikke bestemte hvilte stykke teatrene skulle sette opp, like lite skulle staten bestemme hva som skjedde i skolen. Eller sagt med andre ord: la pedagogene ta seg av pedagogiske spørsmål.
Til nå har Steinerskolen beholdt sin egenart gjennom mange reformer og nye læreplaner. Den offentlige skolen har blitt tiåring og 6-åringene har begynt på skolen. På Steinerskolen venter vi til barna er 7 år før de begynner. De får dermed dét ekstra året mange mener er tatt fra barna. De får nok et år med lek og utfoldelse.
Kreativitet
Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Skolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.
Kreativitet er ikke begrenset til noe bare kunstnere, forfattere og reklamefolk forstår seg på, det er en allment menneskelig evne og må verdsettes og vektlegges som sentralt for menneskehetens utvikling - rett og slett.
Livslang motivasjon for læring
Steinerskolen byr på en levende pedagogikk som er i stadig utvikling. Lærerne er ansvarlige for å forme undervisningen ut fra de menneskene som møtes i klasserommet. Dette krever kreativitet og engasjement, men det gir også læreren stor frihet til å utvikle egen pedagogikk.
Uansett hva man mener om Steinerskolen, er det ingen tvil om at den er en unik pedagogisk retning som har noe å tilby alle barn.
Steinerskolene mener at en allsidig utdanning er viktig for å gi elevene et godt grunnlag for livet. Vi mener at alle elever, uansett forutsetninger, har potensial til å lære og vokse.
👉 Les også:
.png)
.png)
