Rekk opp hånda! ep. 295: Å bygge bro mellom skole og lærerutdanning - med Maiken Risan

Ny episode av Rekk opp hånda: Hvordan skal vi brygge broen mellom teori og praksis? Jeg snakker med Maiken Risan om hennes forskning på lærere i kombinasjonsstillinger. Risan har funnet at disse lærerne har en unik kompetanse som kan bidra til å forbedre lærerutdanningen.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

I denne episoden skal vi snakke om hvordan vi kan bygge broer mellom skolen og den høyere utdanningen, mellom teori og praksis.

Vi skal høre om en studie som har undersøkt arbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger - lærerne som jobber både i skolen og i lærerutdanningen - og som derfor er i en unik posisjon til å bygge bro mellom de to kunnskapsområdene.

Maiken Risan er førsteamanuensis ved OsloMet. Hun har forsket på disse lærerne i kombinerte stillinger - lærere som jobber både i skolen og i lærerutdanninga med en intensjon om å “bygge bro” mellom teori og praksis. Hun er ukens gjest.

Hva er de viktigste funnene dine fra studien? Hva kan gjøres for å gjøre forventningene til lærerutdannere som jobber på tvers av og i skolen mer tydelig? Hva er det potensialet i å framheve den unike ekspertisen slike kombinasjonsstillinger bringer til lærerutdanningen? Det snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda.



💡 Ressurser:

Å "bygge bro" mellom skole og lærerutdanning. Det epistemiske grensearbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger av Maiken Risan (2023)

Samskapt kunnskap i skole og lærerutdanning. Der praksis og teori møtes (Fagbokforlaget, 2023) av Anne Berit Emstad (red.)

Knytter teori og praksis tettere sammen gjennom universitetsskolesamarbeidet

Tre bekymringer rundt utdanningspolitikken og finansiering av friskolene

Det nylig presenterte statsbudsjettet har ført til en rekke diskusjoner og bekymringer, spesielt når det gjelder utdanning og finansiering av friskolene. Som steinerskolelærer ønsker jeg å uttrykke min bekymring for noen av de foreslåtte endringene.

Av Martin Johannessen

Illustrasjon: Tavletegning av Mr. Sussman (Tucson Waldorf School)

Jeg har valgt å illustrere denne saken med ridder Georg som bekjemper dragen (med god hjelp fra erkeengelen Mikael). Det er en historie og tradisjon som alle med tilknytning til Steinerskolen kjenner godt til.

Jeg gjør ikke dette fordi jeg mener at kunnskapsministeren er en drage, men fordi det er en god illustrasjon på motets seier over frykten. Nemlig frykten vi som vi som jobber i friskolene står i akkurat nå.

I denne saken skriver jeg om tre bekymringer rundt utdanningspolitikken og finansiering av friskolene:

• Bekymring for de foreslåtte økonomiske kuttene til friskolene
• Bekymring for det påfallende lite søkelyset på praktiske og kreative fag i den norske skolen
• Bekymring for muligheten til å velge skole

For det første er jeg bekymret for de foreslåtte kuttene til friskolene. Friskolene har tradisjonelt vært et viktig supplement til det offentlige skolesystemet, og de har gitt foreldre muligheten til å velge skoletilbud i henhold til deres barns spesifikke behov og interesser. Kuttene kan innskrenke denne verdifulle valgfriheten og tvinge mange foreldre til å akseptere standardiserte utdanningsløsninger som kanskje ikke er til det beste for deres barn.

Regjeringens forslag til kutt i finansieringen til friskolene må stoppes, konsekvensutredes og utarbeides på nytt i samarbeid med friskoleorganisasjonene og skolene det gjelder.

- Kuttforslaget kommer til å ha store konsekvenser for den enkelte skole. I beste fall snakker vi nedbemanning og et markant dårligere opplæringstilbud for elevene, skriver tillitsvalgte I Utdanningsforbundet for friskolene i Trondheim i Adresseavisen.

- Etter fem år vil det bety fem millioner i kutt samtidig som det blir økte utgifter, sier daglig leder ved Steinerskolen i Moss, Vivienne Moss Kravik.

– Vi har ikke andre steder å spare enn på lærere. Samtidig er det vanskelig å se for seg at man skal ta ut minst fem lærere på hver skole. Det vil gå utover tilbudet vårt, sier Ivar Smit, daglig leder i Steinerskoleforbundet.

– Velger du en privatskole, så skal du ikke rammes av en dårligere økonomi enn en offentlig skole, da skal den være likeverdig, understreker Utdanningsforbundets nestleder, Terje Skyvulstad.

I motsetning til hva mange tror, er det ikke lønnsomt å drive friskole. Friskolene er godkjent og drives på et ideelt grunnlag, og de kan bare ta et begrenset beløp i skolepenger. Friskolene kan ikke ta ut økonomisk utbytte. I praksis er tilskuddet for ideelle skoler i underkant av 65 % av den støtten en kommunal skole ville fått.

For det andre er jeg bekymret for det påfallende lite søkelyset på praktiske og kreative fag i den norske skolen. Våre barn må utvikle et bredt spekter av ferdigheter for å kunne møte de komplekse utfordringene i det 21. århundre. Å redusere innsatsen på praktiske og kreative fagområder kan ha alvorlige konsekvenser for vår nasjonale kultur og økonomi.

- Vi må ivareta foreldres rett til å velge det beste for sine barn og sørge for at vårt utdanningssystem opprettholder et mangfold av pedagogiske tilbud, skriver Lars Christan Vik, pappa ved Steinerskolen i Ålesund. - For å bygge og vedlikeholde et sterkt Norge trenger vi en mangfoldig og allsidig utdanning som fremmer helhetlig utvikling.

Tidligere har forskere påvist at små barn naturlig besitter mange aspekter av kreativ selvforståelse. Dette inkluderer evnen til å håndtere usikkerhet godt, ha tillit til sin egen intuisjon og å være nysgjerrige og interesserte. Men etter hvert som de vokser opp og deltar i læringskulturer og aktiviteter som legger vekt på riktige svar fremfor kreative ideer, mister de denne selvforståelsen og egenskapen.

Rammene for å ivareta den iboende kreativiteten til små mennesker er ikke slik de burde være i offentlig skole, når måling av prestasjon og løsninger med bare én riktig svar blir de viktigste suksesskriteriene.

Kreativitet er en iboende egenskap hos alle mennesker, men den må øves og brukes. Vi leter ofte etter kreativitet med stor K, men kreativitet med liten k finnes hos alle.

- Sammen med økt investering i rekruttering av engasjerte og dyktige entusiaster i kreative verksteder på norske skoler, kan det, med riktig bruk av midlene, bli rom for barn som både er skapende, kreative og ikke minst glade, skriver Ingrid Holmboe Høibo og Brynjar Olafsson i Utdanningsnytt.

Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Steinerskolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kreativitet er ikke begrenset til noe bare kunstnere, forfattere og reklamefolk forstår seg på, det er en allment menneskelig evne og må verdsettes og vektlegges som sentralt for menneskehetens utvikling - rett og slett. Kreativitet er noe som angår alle fag i skolen.

Jeg mener at det er viktig å søke balanse mellom økonomisk nødvendighet og investering i våre barns fremtid. Dette innebærer å beskytte foreldres rett til å velge, fremme praktiske og kreative fag, og nøye evaluere digitaliseringens rolle i utdanningssystemet.

Som steinerskolelærer ser jeg daglig hvordan praktiske og kreative fag kan fremme helhetlig utvikling hos barn. Jeg er overbevist om at disse fagområdene er like viktige som akademiske fag for å gi barn de ferdigheter de trenger for å lykkes i livet.

For det tredje er jeg bekymret for muligheten til å velge skole. Det er ikke skoleplikt i Norge, men opplæringsplikt. Det er en grunnleggende menneskerett for foreldre å ha mulighet til å velge skole for sitt barn, i tråd med sin egen overbevisning.

Å kutte i finansieringen til friskolene er en skikkelig dårlig ide. Regjeringen bør heller styrke finansieringen slik at muligheten til å velge blir mer reell enn den er i dag.

Jeg har nylig skrevet et åpent brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Brevet er publisert både i Utdanningsnytt og Tønsbergs Blad. Der argumenterer jeg blant annet for denne retten.

Som lærer både i Steinerskolen og på Nyskolen i Oslo har jeg sett at friskolene spiller en viktig rolle for barn og unge som ikke har lyktes i den offentlige skolen. Vi får ofte elever som har blitt mobbet, som har hatt negative erfaringer med spesialundervisning, eller som rett og slett ikke har fått den oppfølgingen de trenger. Vi jobber hardt for å hjelpe disse elevene å finne tilbake til skolen og fullføre grunnskolen.

Regjeringens forslag vil gjøre det vanskeligere for friskolene å ta imot disse elevene. Dette vil føre til at flere elever blir stående utenfor skolen, noe som vil være en tragedie for samfunnet.

Friskolene tilbyr dessuten et viktig pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.

Nyskolen i Oslo er en demokratisk grunnskole med egen læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse. Det er unikt i norsk sammenheng.

Montessoripedagogikken bygger på et syn hvor barnet er i sentrum. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Montessoriskolene er et godt etablert alternativ i skole-Norge.

Målet i steinerpedagogikken er at barn og unges individualitet skal styrkes og sosialiseres på en slik måte at de i voksen alder kan forholde seg til verden ut fra egen trygghet, selvstendig dømmekraft, levende kunnskaper og personlig initiativ. Steinerskolene har nesten 100 år med erfaring her til lands.

De kristne friskolene tilbyr også et alternativ og har lenge vært en del av det samlede skolelandskapet i Norge, med tradisjoner helt tilbake til 1800-tallet.

Felles for disse er at de er ideelle skoler, og hverken kan eller skal tjene penger på å drive skole. Jeg tror med hånda på hjertet at ingen ansvarlig politiker virkelig ønsker å gjøre skoletilbudet i Norge dårligere.

- På den ene siden sier regjeringen at friskoler er velkomne og er viktige som et tilskudd i norske skolefloraen, på den andre strammer den til så det blir umulig å drive − under dekke av å søke rettferdighet. Men det framstår mest som en smålig finte, skriver Dagsavisen på lederplass, under overskriften Hva vil de med å ramme Steinerskolen?

Opprop og demonstrasjon

Et opprop mot regjeringens forslag har samlet lærere, foreldre og andre folk med tilknytning til friskolene. Nylig ble over 32.000 underskrifter overlevert kunnskapsministeren. Oppropet fortsetter å få nye underskrifter. Jeg håper dette bidrar til at ministeren og departementet snur og går i dialog med de involverte. Elevene som går på godkjente skoler i Norge skal ha like rammevilkår.

Underskriftskampanjen er et samarbeid mellom Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steinerskolenes Foreldreforbund.

Oppropet har også engasjert andre deler av skole-Norge. Abelia får nå støtte fra Utdanningsforbundet i et felles utspill til kunnskapsdepartementet, samt til utdannings- og forskningskomiteen.

Der skriver de blant annet at finansieringen av en privatskoleplass må være likeverdig med finansieringen av en skoleplass i den offentlige skolen. Dette håper jeg at ministeren og departementet lytter til!

Regjeringen må bidra til at privatskolene får en mer forutsigbar finansiering. Dette vil gjøre det lettere for privatskolene å planlegge og gjennomføre et godt skoletilbud til elevene.

Onsdag 8. november møtes vi til demonstrasjon i Oslo. Vi ønsker mangfold og valgfrihet i skolen. Vi ønsker økonomisk forutsigbarhet slik at vi kan fortsette å være gode alternativer til den offentlige skolen.

Jeg oppfordrer alle til å stille spørsmål ved retningen utdanningspolitikken tar. La oss jobbe sammen for å sikre at vår nasjons utdanningspolitikk reflekterer verdier og prioriteringer som vil fremme helhetlig utvikling hos alle barn.

Lys lyktemann, lys: Halloween uten knask eller knep

Hvorfor feirer vi Halloween egentlig? Kan man pynte andre ting enn gresskar? Må det være skummelt? Finnes det lyktemenn på ordentlig? Jeg skriver om måter du kan feire Halloween på uten kommersielle krefter. Du får også noen forslag til høytlesning på mørke høstdager, og noen tips til aktiviteter.

Av Martin Johannessen

Det går an å feire Halloween uten knask eller knep. Det går an å feire uten skrekk og gru. Halloween kan være en anledning til å utforske motsetningene mellom lys og mørke på en meningsfull måte. For eksempel kan man arrangere en lysfest med levende lys, sang og dans. Man kan også fortelle historier eller lese dikt om lys og mørke.

Å feire Halloween med en steinerpedagogisk tilnærming kan bety å sette fokus på en dypere forståelse av årstidene, naturens syklus, og menneskets forbindelse til både det levende og det som har gått bort.

Festen handler også om de døde, de vi har mistet og vil minnes. På allehelgensaften er det vanlig skikk å minnes de som har falt bort. Selv pleier jeg å fortelle om pappaen min som døde da jeg var 8 år. Det gjør inntrykk og munner ut i gode samtaler om liv, død og savn.

Lange tradisjoner: Fra vår til høst

Den tidlige kristne kirken feiret allehelgensdag om våren, første søndag etter pinse. Men på 800- og 900-tallet ble den katolske feiringen av de døde gradvis en høstfest.

Det er sannsynlig at kirken flyttet feiringen til høsten for å bringe nordeuropeisk førkristen fedrekult i tettere kontakt med katolske feiringer av de døde (dødekult). Allehelgensdag ble flyttet til 1. november, en dato som ligger noenlunde midt mellom høstjevndøgn og vintersolverv.

Halloween er en feiring som har røtter i keltisk kultur, men som har utviklet seg til en sekulær fest i mange land, inkludert Norge.

I keltisk kultur var samhain en feiring av sommerens slutt og vinterens begynnelse. På denne tiden ble det antatt at døde sjeler og ånder kunne trenge inn i de levendes verden. Sentrale skikker var å oppvarte sjelene med mat, å beskytte de levende med lykter og bål, samt bruk av magi.

I Irland ble det sagt at irske helter som kom ut av alveporten om natten, måtte være inne igjen til hanegal. For å være på den trygge siden ble det dekket på til flere og ekstra stoler ble satt frem rundt bordet.

I Storbritannia blandet samhain-tradisjonen seg med den katolske allehelgensaften. Skikken med å gå omkring utkledd fra hus til hus og synge for å få mat, går i alle fall tilbake til 1500-tallet i Irland og Skottland.

Halloween kom til USA med innvandringen på 1800-tallet. Her smeltet de europeiske allehelgensskikkene sammen med den katolske tradisjonen fra Mexico. Utover på 1900-tallet utviklet det seg en særegen sammenblandet og sekulær versjon av allehelgensaften i USA. Det var nå gresskarlyktene begynte å lyse opp høstmørket.

Halloween har lenge vært kjent i Norge gjennom en generell kjennskap til amerikansk kultur. Ved inngangen til 2000-tallet fikk halloweenfeiringen imidlertid et gjennombrudd i Norge.

Litteratur og høytlesing på mørke høstkvelder

Høytlesing burde uansett være noen du holder på med i klasserommet. Her er noen forslag til bøker du kan lese i høsttiden. Bøkene handler nødvendigvis ikke om halloween, men om store spørsmål som opptar elevene.

Bak den svarte porten (Gyldendal, 2021) av Anders Marius Bortne med illustrasjoner av Marianne Gretteberg Engedal ble vinner av gull i konkurransen Årets vakreste bøker da den kom ut. Og det er en vakker bok!

Fortellingen handler om Olivia, en jente som ikke liker å feire halloween fordi dette er dagen alle kan se at hun ikke har venner. Denne boka passer for elever på mellomtrinnet.

Gjenferdet på Heimvik gods av Lars Mæhle (Cappelen Damm, 2016). I den tredje boken om Krimteam Siri og Max dykker vi rett inn i en gåtefull hendelse i et storslått gods.

En uvurderlig kunstgjenstand forsvinner sporløst under en samling i festsalen – og den skyldige må være en av gjestene. Siri og Max tar selvfølgelig saken. Men denne saken viser seg å være deres mest skremmende til nå, fylt med overnaturlige hendelser, skjulte passasjer og en krypt hvor det hender uforklarlige ting. Vil de klare å håndtere det mest overraskende av alt – et ekte gjenferd?

Dunkle fortellinger (Vigmostad & Bjørke) av Rebecca Wexelsen med illustrasjoner av Jens Ivar Kristensen er en nifs samling noveller. Historiene foregår i byen Dunkel. Den ligner på en vanlig by, men er noe helt annet.

Her blandes det hverdagslige med det uforklarlige, og resultatet er mørkt, litt ubehagelig og helt særegent. Forbryterne kan vise seg å være et dyr – eller for den saks skyld en gnarr – noen utrivelige, nøkklignende og slimete vesener, som vokser opp som muldvarper i menneskefamilier.

Det usynlige barnet (Cappelen Damm, 2022) av Tove Jansson egner seg også godt. Dette er fortellingen om Ninni som er blitt gjennomsiktig etter at noen har behandlet henne veldig dårlig. Hun trenger å bli sett av andre for å bli synlig. Med varme og omsorg fra Mummifamilien kommer hun sakte, men sikkert til syne igjen.

Mitt siste forslag er Et sprang i tiden (Cappelen Damm, 2018) av Madeleine L'Engle, fra 1962. Historien handler blant annet om hvordan mennesket i møte med ondskap kan overkomme egne begrensninger og redsler for å nedkjempe de mørke kreftene. Dette er en spennende og engasjerende fortelling om nødvendigheten av å stole på, respektere og elske seg selv.

Tips til aktiviteter

Halloween er en tid for å feire naturens skiftende årstider. I steinerpedagogiken er det en vektlegging på å knytte barna til naturen. 

Det finnes mange hyggelige aktiviteter du kan gjøre med klassen din om høsten. En tur i skog og mark er det enkleste. Elevene kan plukke eikenøtter og kastanjer som de kan pynte med. Gjør elevene oppmerksomme på alle fargene og luktene i skogen. Er de annerledes nå enn fra hvordan det var i sommer? Da får dere garantert en god samtale om naturens livssyklus.

Å lage lanterner er en fin aktivitet. Dette kan gjøres på mange måter. En enkel måte å gjøre det på er å lime fargerikt silkepapir på et syltetøyglass med et te-lys i bunn. Du bruker tapetlim, vann og en pensel til å feste papiret fast. Resultatet blir alltid bra, selv om det blir litt søl.

Mange steder blir det arrangert lysvandringer. Høsten er tiden hvor dagene blir kortere og mørket faller tidlig. En lysvandring med egne lykter kan hjelpe barn å overvinne mørkefrykt og feire lysets kraft i mørketiden.

Halloween kan bli en meningsfull feiring med tid for refleksjon, takknemlighet og en dypere forståelse av livets syklus. Det kan også bli en feiring for for knask og knep og kommersielle krefter.

Ikke bare gresskar

Gresskaret har blitt selve symbolet på Halloween. Men i tidligere tider var det ikke denne grønnsaken som ble pyntet. På slutten av 1800-tallet pyntet man gjerne utskårne kålhoder, såkalte Jack-o'-lantern (se bildet under). Kålroten er mye skumlere enn noe gresskar jeg har sett.

Utskåret kålrothode fra begynnelsen av 1900-tallet
(rannpáirtí anaítnid/The Museum of Country Life, Irland.)

I Europa var det vanlig å bruker, neper, beter og kålrot, mens gresskaret ble brukt i USA. Men i USA var uthulede gresskar opprinnelig assosiert med innhøstingstiden generelt, ikke nødvendigvis bare halloween. På slutten 1800-tallet ble gjerne en tent jack-o'-lantern brukt som dekorasjon for Thanksgiving-festen.

Gresskarlyktene har opprinnelse i myten om lyktemenn. Lyktemenn har dukket opp i myter og legender i flere hundre år.

Navnet "jack-o'-lantern" var opprinnelig en betegnelse for nettopp fenomenet lyktemann eller narreild (ignis fatuus), som man kan se nær myrer. Dette uttrykket er kjent fra Øst-England fra 1660-tallet.

Det finnes flere vitenskapelige forklaringer, som at lysene kommer fra sumpgass fra forråtnelsesprosesser i myr, fra fosforiserende gasser, eller fra selvlysende insekter. Men de er ikke like nifse og spennende som forklaringene vi finner i mytene.

På engelsk kalles dette Will o' the wisp. Navnet spiller både på naturfenomenet Will o' the wisp, men også på irske legender om lurendreieren Jack. Felles for disse fortellingene er at Jack etter sin død hverken slipper inn i himmelen eller i helvete, og nå streifer rundt med en lykt gjort av en uthulet bete og litt kull han har fått med seg fra djevelen.

Ifølge folketroen var lyktemenn barn som var døde uten å ha blitt døpt, og som siden streifet omkring for å lokke folk på villspor.

Men lyktemannen kan også vise deg vei selve skatten, som i sangen nedenfor.

Les også: Mener å kunne forklare det overnaturlige fenomenet lyktemenn

Rekk opp hånda! ep. 294: Ett minutts stillhet

Ny episode av Rekk opp hånda: Ett minutts stillhet

Av Martin Johannessen / Tegning: Pablo Picasso

Denne episoden av Rekk opp hånda er viet krigsofre på begge sider av alle konflikter i verden. Til ukrainere og russere, til palestinere og israelere. Og til alle andre ofre for krigens meningsløshet - og særlig til barna, som ikke er skyld i noe som helst.

Dette vil jeg gjøre på to måter: Første lese diktet Kvarandre av Jon Fosse og så ett minutts stillhet.

Når alt kommer til alt, er hverandre alt vi har.

Åpent brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Innlegget ble først publisert i Utdanningsnytt.

Kjære Kari Nessa Nordtun

Jeg er steinerskolelærer. Jeg er sterkt kritisk til regjeringens forslag om å endre finansieringsmodellen for friskolene.

Jeg har jobbet i to ulike friskoler de siste 20 årene; Nyskolen i Oslo og Steinerskolen i Bærum. Nå er jeg ansatt på Steinerskolen i Vestfold. Jeg har sett at friskolene gjør en viktig jobb for barn og unge som ikke har lyktes i den offentlige skolen. Vi får ofte elever som har blitt mobbet, som har hatt negative erfaringer med spesialundervisning, eller som rett og slett ikke har fått den oppfølgingen de trenger. Vi jobber hardt for å hjelpe disse elevene å finne tilbake til skolen og fullføre grunnskolen.

Jeg mener at regjeringens forslag vil gjøre det vanskeligere for friskolene å ta imot disse elevene. Det vil føre til at flere elever blir stående utenfor skolen, og det vil være en tragedie for samfunnet.

Friskolene tilbyr dessuten et viktig pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Nyskolen i Oslo er en demokratisk grunnskole med egen læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse. Det er unikt i norsk sammenheng. Montessoripedagogikken bygger på et syn hvor barnet er i sentrum. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Målet i steinerpedagogikken er at barn og unges individualitet skal styrkes og sosialiseres på en slik måte at de i voksen alder kan forholde seg til verden ut fra egen trygghet, selvstendig dømmekraft, levende kunnskaper og personlig initiativ.

Felles for disse er at de er ideelle skoler, og hverken kan eller skal tjene penger på å drive skole.

Friskolene må allerede drive skole for mindre penger enn de offentlige skolene. Hvis regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell blir vedtatt, vil det ramme 1.-10.-skolene særlig hardt: De vil få 30% mindre i tilskudd enn i år. I verste fall må vi legge ned ungdomstrinnet. Er dette noe du ønsker, Nordtun?

Da du tiltrådte som minister uttalte du blant annet at du vil gjøre skolen enda bedre og at det viktigste for deg er det som er viktigst for barn og unge. Du sa også at å løfte dem som har minst, var viktig for deg. Hva betyr det i praksis?

Dette står nemlig i grell kontrast til regjeringens forslag om å endre finansieringsmodellen for friskolene. Den vil det motsatte. Denne modellen vil ikke løfte de som har minst, den vil gjøre det mye verre å drive alternative skoler i Norge.

Private skoler mottar 85 % av kostnadene per elev fra staten. De resterende 15 % må dekkes av skolene selv ved hjelp av foreldrebetaling, dugnader og annet. Pluss, og dette er viktig: de betaler husleie og har ikke strømstøtte. Det er dyrt å drive privatskole. Veldig, veldig dyrt.

I praksis er tilskuddet for ideelle skoler i underkant av 65 % av den støtten en kommunal skole ville fått.

Privatskoler med anerkjent pedagogikk har livets rett! 30.000 mennesker har skrevet under på et opprop for landets privatskoler. 30.000 mennesker ønsker mangfold og valgfrihet. Tallet er omtrent det samme som antall elever i private skoler i Norge.

Utgjør disse elevene en reell risiko for at det vil få negative konsekvenser for den offentlige skolen? De som mener at friskoler er skadelige for norsk skole, må kunne dokumentere at det faktisk er tilfellet. De må kunne vise at det er en negativ effekt på de elevene som går i den offentlige skolen, hvis noen elever velger å gå på en friskole.

Tonje Brennas "ryddejobb" vil gjøre at private skoler som i utgangspunktet hadde sunn økonomi, kanskje ikke kan drives lenger. Jeg håper du tenker deg om før du fullfører det som forgjengeren din startet.

Onsdag 8. november møtes vi til demonstrasjon i Oslo. Jeg håper du har anledning til å komme!

Jeg oppfordrer alle til å støtte friskolenes kampanje for å beholde de økonomiske rammevilkårene som vi har i dag. Dette er en viktig kamp for å sikre at alle barn og unge har mulighet til å få en god utdanning.

Martin Johannessen, steinerskolelærer

Friskoler med anerkjent pedagogikk har livets rett!

Friskoler med anerkjent pedagogikk har livets rett! Over 30.000 har skrevet under på et opprop for landets privatskoler. Det skjer etter at regjeringen varslet kutt i støtte.

Av Martin Johannessen

Gi din støtte til alle landets friskoler! ✏ Signer oppropet her!

I regjeringens forlag til statsbudsjett foreslår de å kutte støtten til privatskoler med 51,5 millioner kroner. En rekke forbund for private skoler mener dette vil føre til dårligere skoletilbud for tusenvis av elever.

Kuttene gjelder for kombinerte barne- og ungdomsskoler. Regjeringen mener disse skolene får vesentlig større tilskudd enn rene barne- eller ungdomsskoler.

Private skoler mottar 85 % av kostnadene per elev fra staten. De resterende 15 % må dekkes av skolene selv ved hjelp av foreldrebetaling, dugnader og annet. Pluss, og dette er viktig: de betaler husleie og har ikke strømstøtte. Det er dyrt å drive privatskole. Veldig, veldig dyrt.

Det blir også demonstrasjon i Oslo onsdag 8. november kl. 15.00 til 17.00.

Til: Regjeringen

Regjeringen har uttrykt at de ønsker et supplement til den offentlige skolen, i dag er dette i stor grad ivaretatt av Norges friskoler (privatskoler med rett til statsstøtte).

Foreldre har en grunnleggende menneskerett til å velge skole for sitt barn i tråd med religiøs eller filosofisk overbevisning. Dette er nedfelt i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13, 3.

Regjeringen foreslår å spare over en halv milliard kroner årlig gjennom kutt i støtten til de private grunnskolene. Den nye tilskuddsmodellen er svært urimelig for 1-10 skolene. Den kompenserer ikke for at det er langt mer administrativt og organisatorisk krevende å drive en 1 -10 skole enn bare barneskole eller bare ungdomsskole.

Regjeringens forslag er at den nye modellen skal innføres gradvis, over fem år. For mange 1-10 skoler innebærer dette at de i 2028-2029 år vil ha 30% mindre tilskudd enn i år.

Dette vil vesentlig forverre skoletilbudet til tusenvis av elever, og kan medføre fragmentering av skoletilbudet og nedleggelse av flere skoler.

Stå opp for mangfold og valgfrihet i den norske skole!

Hilsen Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steiernskolenes Foreldreforbund

Gi din støtte til alle landets friskoler! ✏ Signer oppropet her!

Får støtte fra Utdanningsforbundet og Abelia

Ønsker rettferdighet og forutsigbarhet for privatskolene: Utdanningsforbundet og Abelia ber kunnskapsministeren og utdanningskomiteen se på finansieringen av privatskoler på nytt.

– Velger du en privatskole, så skal du ikke rammes av en dårligere økonomi enn en offentlig skole, da skal den være likeverdig, understreker Utdanningsforbundets nestleder, Terje Skyvulstad.

Utdanningsforbundets nestleder mener det er behov for større forutsigbarhet og rettferdighet for privatskolene, og Utdanningsforbundet støtter Abelia i dette arbeidet. I det felles skrivet som ble sendt kunnskapsministeren og -departementet og utdannings- og forskningskomiteen denne uken heter det ble annet at:

"Utdanningsforbundet og Abelia er sammen enige om at rammevilkårene for privatskolene må bedres og at gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i privatskolene må sikres. For å oppnå dette, må finansieringsordningen for privatskolene gjennomgås. (…) Finansiering av en privatskoleplass må være likeverdig med finansiering av en skoleplass i den offentlige skolen."

Les også:

Regjeringen rydder opp i privatskoletilskudd

Et angrep på friskolene!