Kompetansebygging er den viktigste forutsetningen for vellykket implementering av KI i skolen

1 = ikke viktig - 5 = svært viktig

På en skala fra 1 til 5, svarer 50 prosent at det er svært viktig at elevene lærer om KI og digitale ferdigheter i skolen. Kompetansebygging er den viktigste forutsetningen for vellykket implementering av kunstig intelligens.

Av Martin Johannessen

Det er mange og sterke meninger om KI i skolen. Mye av dette er bare som bare er "støy". For å ta gode beslutninger om hvordan vi skal integrere KI i undervisningen. Vi trenger forskning som gir oss grunnlag for å forstå både mulighetene, begrensningene og utfordringene.

Lærere, elever, foreldre og politikere har alle ulike perspektiver på hvordan KI bør brukes i skolen. Det er viktig å lytte til alle stemmer og finne felles løsninger som ivaretar både pedagogiske og etiske hensyn.

Nedenfor finner du svar på flere problemstillinger knyttet til KI og skole. Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet oktober/november 2024.

• Over 40 prosent mener at personlig tilpasset læring har størst nytte av KI i skolen.
• Over 50 prosent mener at elevens evne til kritisk tenkning er den største utfordringen.
• Over 60 prosent mener KI vil svekke elevenes evne til kritisk tenkning, mens 20 prosent mener det vil øke ferdighetene
• Det er ingen enighet om at KI kan bidra til rettferdige vurderingsprosesser i skolen.
• Over 40 prosent mener kompetansebygging er den viktigste forutsetningen for vellykket implementering av KI i skolen.
• 23 prosent mener tydelige retningslinjer må på plass.

For å lykkes med å integrere kunstig intelligens i skolen, må vi kombinere forskning og innsikt fra alle involverte parter – lærere, elever, foreldre og politikere. Selv om mange ser et potensial i KI, spesielt innen personlig tilpasset læring, er det store bekymringer rundt kritisk tenkning og rettferdige vurderingsprosesser. Det er derfor avgjørende å bygge kompetanse og utvikle tydelige retningslinjer som støtter både de pedagogiske og etiske hensynene, slik at KI kan bli en verdifull ressurs i fremtidens skole.

 

5 strategier for bruk av KI i klasserommet

Å integrere KI i undervisningen gir en ny mulighet til å utvikle elevenes evne til problemløsning, analyse og refleksjon på måter man ikke kan med tradisjonelle lærebøker.

Av Martin Johannessen - Bilde: Freepik

Det er viktig å forberede elevene på å møte og bruke KI-teknologien kritisk og kreativt. Men hvordan kan vi best utnytte KI som en læringsressurs i skolen?

Hvordan kan vi utforme pedagogiske oppgaver der KI fungerer som et støttende verktøy? Hvordan kan vi veilede elevene til å bruke KI på en måte som fremmer læring?

Her er fem strategier du kan benytte. Dette er praktiske grep som kan gjøre KI til en naturlig del av undervisningen, samtidig som de gir elevene verdifulle ferdigheter om teknologien de bruker.

1. Prosjektbasert læring: La elevene jobbe med reelle problemstillinger der de aktivt bruker KI-verktøy. Dette kan være alt fra tekstanalyse i norskfaget til datamodellering i naturfag.

2. KI-assistert oppgaveløsning: Oppfordre elever til å bruke KI som en sparringspartner når de løser komplekse oppgaver. La dem diskutere forskjellene mellom KI-genererte svar og deres egne resonnementer.

3. Kritisk analyse av KI-output: Tren elevene i å evaluere og verifisere informasjon fra KI-systemer. Dette styrker deres kildekritiske ferdigheter i en digital tidsalder.

4. Tverrfaglige KI-prosjekter: Integrer KI i prosjekter som spenner over flere fag, for å vise teknologiens brede anvendelsesområder og hvordan den påvirker ulike deler av samfunnet.

5. Etiske diskusjoner: Bruk praktiske eksempler til å diskutere etiske implikasjoner ved KI-bruk, som personvern, bias i algoritmer og automatisering av arbeid.

Spørreundersøkelse: KI i skole og utdanning

Kunstig intelligens åpner opp for mange spørsmål i utdanningsfeltet. Hvilken rolle bør KI spille i undervisningen, og hva er de viktigste utfordringene og fordelene? Jeg gjennomfører nå en kort spørreundersøkelse for å høre dine tanker om dette brennaktuelle temaet.

Jeg setter stor pris på alle besvarelser!

Illustrasjon: Pxhere

Massiv respons på KI-initiativet

Initiativet til et nettverk for kunstig intelligens i skolen har fått massiv respons. Det er jeg veldig takknemlig for!

Det er nødvendig å øke kompetansen om KI generelt og generativ KI i skolen spesielt. Det er nødvendig å bygge en solid forståelse av hvordan KI kan brukes i skolen på en måte som fremmer læring, kreativitet og kritisk tenkning.

Av Martin Johannessen

Jeg tenker derfor å dele noen innsikter fra dere som har svart på registreringskjemaet. Alle spørsmål (og) svar som har med KI å gjøre må settes i kontekst. Hvordan KI brukes i undervisningen vil avhenge av fag, alderstrinn og tilgjengelig teknologi.

Vi har teknologien, men vi mangler de gode, pedagogiske verktøyene. Innføring av KI i undervisningen vil føre til en rekke endringer. Brukt med pedagogisk kløkt kan KI bidra til en effektiv og engasjerende læringsprosess. Dette vil ikke bare endre måten vi underviser på, men også hvilke ferdigheter som er viktige for å lykkes i fremtidens arbeidsliv.

På spørsmålet om hvordan dere tror KI kan forbedre undervisningen, er dette noen av svarene, gruppert etter hovedtemaer:

1. Endring i undervisning og nye ferdigheter:

• "Jeg tror det vil påvirke hvordan vi underviser/hvilke ferdigheter som blir viktige i fremtiden, derfor er ikke spørsmålet egentlig helt relevant - det må tas i betraktning uansett."
• "Det vet jeg ikke om den nødvendigvis gjør. Men den endrer undervisning betraktelig. Og det er jo spennende."
• "De som kan bruke kunstig intelligens på en god måte vil alltid ha et fortrinn, på lik linje med andre kunnskapsområder."

2. Tilpasset opplæring og individualisering:

• "KI bidrar til mer tilpasset og fleksibel opplæring."
• "Tilgang på kjapp hjelp og svar til elevene som trenger veiledning. F.eks. i matematikk, at elevene kan spørre ki om råd og få litt veiledning."
• "Den kan intensivere læring ved at eleven har en egen assistent tilstede. Men de må også opplæres i hvilke tilkortkommenheter KI har."

3. Effektivitet og tidsbesparelse:

• "Tidsbesparende på alle nivå."
• "Hovedsakelig som lærings- og skrivestøtte for elever, og som et effektiviseringsverktøy for lærere."

4. Utvidede muligheter og kreativitet:

• "Den gir mange utvidete muligheter til inkludering og kreativitet og kritisk refleksjon, tilgjengelighet til kunnskap som ellers vært forbeholdt akademiske kretser."

5. Utfordringer og usikkerhet:

• "Usikker, det er så utrolig stort, og kontekstuelt. Mine studenter må bare eksperimentere mest mulig, men også lære om hvordan det fungerer."
• "Brukt på en faglig relevant måte, kan den støtte forståelse, gi tilbakemeldinger just-on-time. Forutsetter en aktiv og lærevillig elev."
• "He he, tror ikke den kan."

Nettverk for kunstig intelligens i skolen

Vi trenger et nettverk for kunstig intelligens i norsk skole. Hvem vil være med?

Hvor er vi på vei med KI i skolen? Det følgende er et utkast til prosjektbeskrivelse. Jeg tar gjerne i mot konstruktive og kritiske tilbakemeldinger.

Med dette initiativet ønsker jeg å samle de skarpeste KI-hodene i landet i et nettverk som skal komme offentligheten til gode.

Kunstig intelligens har på kort tid blitt en del av samfunnet, og skolen er intet unntak. Selv om mange elever allerede benytter KI-verktøy i skolearbeidet, henger skolen etter i å utvikle gode pedagogiske praksiser rundt dette.

Vi har aldri gitt så mange mennesker tilgang til så kraftige verktøy uten noen form for tilsyn eller kontroll. Det må vi gjøre noe med!

Ifølge Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024-2030 skal 80 % av offentlige virksomheter ha tatt i bruk kunstig intelligens i løpet av 2025, og 100 % innen 2030. Norge skal være i front på etisk og trygg bruk av KI. Det skaper forventninger det kan være vanskelig å levere på. 

For at dette skal bli virkelighet er vi nødt til å øke kompetansen om KI generelt og generativ KI i skolen spesielt. Det er nødvendig å bygge en solid forståelse av hvordan KI kan brukes i skolen på en måte som fremmer læring, kreativitet og kritisk tenkning.

Derfor trenger vi et nettverk som representerer folk fra hele utdanningssektoren for å diskutere og gi innspill til KI-utviklingen og implementering.

Dette nettverket fokuserer på å utvikle læreres og elevers kompetanse innen KI, med særlig vekt på hvordan generativ KI kan brukes som et verktøy for å styrke pedagogisk praksis.

Dette prosjektet tar sikte på å etablere et nettverk som skal:

• Utforske potensialet: Identifisere og utvikle innovative måter å integrere KI i undervisningen.

• Peke på utfordringer og begrensninger: Utvikle strategier for å håndtere etiske dilemmaer, juks og ulikheter i tilgang til teknologi.

• Bygge kompetanse: Støtte lærere i å utvikle de nødvendige ferdighetene for å bruke KI effektivt i klasserommet. Være en sparringspartner for skole-Norge i spørsmål som gjelder KI i skolen.

Noen målsetninger kan være:

• Etablere et nasjonalt nettverk: Samle lærere, forskere, teknologer og andre interessenter for å dele erfaringer og kunnskap.

• Utvikle ressurser: Utvikle konkrete eksempler på hvordan KI kan brukes i ulike fag og på ulike trinn.

• Utforme retningslinjer: Utvikle retningslinjer for etisk og pedagogisk forsvarlig bruk av KI i skolen.

• Påvirke politikkutforming: Engasjere politikere og beslutningstakere for å sikre at skolen får de nødvendige ressursene og rammebetingelsene for å implementere KI på en god måte (jmf. digitaliseringsstrategien).

• Nettside og podcast: Etablere en nettside med informasjon og verktøy. Etablere en podcast som diskuterer bruken av teknologi og KI i skolen.

• Inkludering: Søke gode svar på hvordan KI og teknologi kan føre til mer inkludering i skolen.

• Samarbeid: Samarbeide med danske og svenske aktører.

Noen aktiviteter kan være:

• Nettverksmøter: Regelmessige møter, både fysiske og digitale, for å diskutere aktuelle temaer, dele erfaringer og utvikle prosjekter.

• Workshops og kurs: Tilby opplæring i ulike KI-verktøy og pedagogiske tilnærminger. Deltagelse på webinarer, konferanser, seminar og utviklingsarbeid på skoler/kommuner.

• Utvikling av ressurser: Utvikle en nettbasert plattform med konkrete eksempler på hvordan KI kan brukes i undervisningen.

• Forskning og utvikling: Være i dialog med, og støtte forskningsprosjekter som undersøker effekten av KI på elevers læring.

• Samarbeid med andre aktører: Samarbeide med universiteter, forskningsinstitutter, teknologiselskaper og andre relevante aktører. Men også etablere et samarbeid på tvers av skolesektoren. Alle kommuner bør være involvert i nettverket.

Jeg ser for meg en målgruppe som kan se slik ut:

• Lærere på alle nivåer

• Skoleledere

• Utdanningsforvaltning/skoleeiere

• Forskere

• Teknologer og utviklere

• Elever og foreldre

• Relevante organisasjoner

Hva kan være en konsekvens av et slikt nettverk og arbeid:

• Økt kompetanse blant lærere og skoleledere innenfor KI.

• Bidra til at regjeringens målsetting om 100 % av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI innen 2030.

• Utvikling av en felles forståelse for potensialet og utfordringene knyttet til KI i skolen.

• Utvikling av konkrete verktøy og ressurser for lærere.

• Påvirkning av utdanningspolitikken.

• En mer innovativ og elevtilpasset skole.

Dette prosjektet har som mål å gjøre norsk skole kompetent innen bruk av kunstig intelligens. Ved å etablere et bredt nettverk og ved å utvikle gode pedagogiske praksiser, kan vi sikre at KI blir brukt på en måte som fremmer elevenes læring og utvikling.

Dette kan være lurt å ha i bakhodet:

• Utvikle en konkret plan: spesifisere mål, aktiviteter, tidslinje og budsjett.

• Etablere styringsgruppe: Sammensette en gruppe med representanter fra ulike sektorer.

• Søk finansiering: Identifisere potensielle finansieringskilder.

• Spre informasjon: Informere om prosjektet og rekruttere deltakere.

Ved å ta tak i denne utfordringen kan vi bidra til å forme en skole som er bedre rustet til å møte fremtidens krav.

Disclaimer: Selvfølgelig har jeg brukt KI til å hjelpe meg med å utforme denne prosjektbeskrivelsen!

Pedagogisk idé eller byråkratisk maskineri?

For mer enn 70 år siden advarte forfatteren Jens Bjørneboe mot at skolen kunne forvandles til en kunnskapsfabrikk. Er dette nettopp det som har skjedd? I dagens skole står stadig mer på spill: dokumentasjon, standardiserte prøver og et økende byråkrati tar stadig større plass.

Av Martin Johannessen - foto: Wikimedia Commons

"For at en levende skole skal kunne eksistere, kreves der fire forskjellige ting: barn, foreldre, lærere og en pedagogisk idé. Hvis én av delene mangler, da kan man lage en kunnskapsfabrikk, men aldri i livet noen skole."

Dette skrev forfatter og daværende steinerskolelærer Jens Bjørneboe, i tidsskriftet Ny skole i 1952.

Bekymringen for at skolen kan forvandles til en "kunnskapsfabrikk" hvor den pedagogiske idéen blir underordnet byråkrati og standardisering, er en problemstilling som fortsatt er aktuell. Kanskje mer enn noen gang.

Det mest interessante her er den pedagogiske idéen. Kan vi hevde at den offentlige skolen har sine røtter i en pedagogisk idé? Eller har dette blitt erstattet av et stadig voksende skolebyråkrati med mer dokumentasjonsplikt og flere standardiserte prøver og skjemaer?

Kan vi hevde at den offentlige skolen er blitt et samlebånd, der kunnskap blir servert i et jevnt tempo, testene gjennomføres til faste tider, og det er lite rom for fleksibilitet og eksperimentering? Eller blir det for drøyt?

Steinerskolen

Jens Bjørneboe peker på Steinerskolen når han etterlyser en pedagogisk idé i den offentlige skolen. Tre sentrale idéer i steinerpedagogikken er helhetlig utvikling av barnet, lære gjennom erfaring og elevens indre motivasjon og personlig utvikling. All læring skal bearbeides kunstnerisk.

Steinerpedagogikken fokuserer på barnets utvikling som en helhet – fysisk, følelsesmessig, intellektuelt og åndelig. Undervisningen er tilpasset barnets ulike utviklingsstadier, med vekt på å nære kreativitet, kunstnerisk uttrykk, sosialt samspill og praktiske ferdigheter i tillegg til akademiske fag.

I steinerpedagogikken legges det vekt på erfaringsbasert læring, der elevene utforsker og lærer gjennom konkrete opplevelser, praktisk arbeid og kreativ aktivitet. Dette inkluderer bruk av kunst, musikk, håndverk og bevegelse som en del av den daglige undervisningen, for å stimulere elevenes fantasi og forståelse på en dyptgående måte.

Steinerpedagogikken vektlegger å støtte elevenes indre motivasjon og individuelle vekst. I stedet for standardiserte tester og karakterer, tilrettelegges undervisningen slik at hver elev kan utvikle seg i sitt eget tempo og oppdage sin egen vei, med læreren som veileder snarere enn instruktør.

Disse idéene er ikke tilstede i den offentlige skolen.

Hva "normal" progresjon?

Historisk sett har den norske skolen vært inspirert av opplysningstiden og idealer om likhet, demokrati og dannelse. Men i takt med at samfunnet har endret seg og kravene til skolen har økt, har det også blitt mer fokus på målbare resultater og standardisering. De siste årenes skoledebatt befrefter dette.

En faktor som har påvirket den pedagogiske idéen i skolen er PISA-undersøkelser og internasjonale sammenlikninger. Et økt fokus på rangeringer og sammenlikninger med andre land har ført til mer vekt på standardiserte tester og målbare resultater.

Noe som er mer sjokkerende enn det såkalte PISA-sjokket er konsekvensene det fikk for norsk skole.  Etter PISA-undersøkelsen i 2001 skjedde det flere negative ting med norsk skole.

- Resultatene ble brukt til å legge press på elever. De skulle lære fortere og timetallet skulle opp. Det ble testing, måling av lesehastighet, og forventninger om "normal" progresjon. Læringstrykket flyttet konkurranse og prestasjonsorientering til sentrum i skolen, også for de yngste, sier Simon Malkenes i et intervju med Utdanningsnytt.

Man kan jo undre seg over hva "normal" progresjon er i skolesammenheng (eller menneskesammenheng): Malkenes sier:

– Barn modnes i ulikt tempo og lærer på ulike måter. Lærere vet at noen femåringer er som fireåringer og noen seksåringer er som sjuåringer. Men når læringstrykket betyr mer enn hensynet til barnet, får lærere og elever et problem.

En annen faktor er digitalisering. Den digitale utviklingen har åpnet for nye læringsformer, men har også ført til nye utfordringer knyttet til skjermbruk og digitale verktøy. Overdreven skjermbruk kan dessuten føre til redusert konsentrasjonsevne og søvnproblemer.

Lærerne står overfor en stadig større oppgave med å integrere digitale verktøy på en hensiktsmessig måte i undervisningen. Samtidig må de være bevisste på de potensielle negative konsekvensene. 

Et stadig voksende byråkrati og flere administrative oppgaver som har ført til at lærerne får mindre tid til å fokusere på undervisningen og elevenes læring er en tredje faktor. Man kan nesten si at dokumentasjon er blitt viktigere enn undervisning.

Er dette en hensiktsmessig skole for barn og ungdom i dag? Lærer elevene mer av flere prøver? Det er ingen enkel fasit på spørsmålet om elever lærer mer av flere prøver. Forskningen forteller oss at prøver kan være et nyttig verktøy for både elever og lærere, men at det er viktig å bruke dem på en hensiktsmessig måte.

Det er både fordeler og ulemper med prøver i skolen. Prøver kan gi verdifull tilbakemelding til elever og lærere om hva som er lært, og hva som fortsatt trenger mer arbeid. De kan også motivere elever til å jobbe mer målrettet, og bidra til at alle elever tilegner seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter.

Samtidig kan for mange prøver ha ulemper. Det kan føre til at elever fokuserer mer på å bestå prøvene enn på å virkelig forstå stoffet. I tillegg kan det øke stressnivået både hos elever og lærere, og begrense lærernes mulighet til å benytte mer varierte undervisningsmetoder.

Hva er en god skole?

En god skole er mer enn bare et sted hvor man lærer fag. En god skole skal også bidra til elevenes personlige utvikling, gi dem mulighet til å utvikle sosiale kompetanser og forberede dem til å være aktive samfunnsborgere.

For å oppnå dette er det viktig å ha en klar pedagogisk idé som vektlegger elevenes aktive medvirkning: Elevene skal være aktive deltakere i sin egen læringsprosess. Alle elever skal føle seg sett og verdsatt, uavhengig av bakgrunn eller evner.

Foreldre og lærere må samarbeide for å gi elevene den beste oppfølgingen. Læring skal ikke bare skje i klasserommet, men også gjennom ulike aktiviteter og prosjekter.

Jens Bjørneboes tanker om skolen er fortsatt relevante i dag. Skolen er ikke bare et sted for å tilegne seg kunnskap, men også et sted for personlig vekst og utvikling. For å sikre at skolen fungerer godt for alle elever, må vi ha en klar pedagogisk idé som vektlegger både kunnskap og dannelse.

👉 Les også:

Hva dagens norsklærere kan lære av "Jonas" - av Knut Hoem
- Den norsklærer som ikke formidler "Jonas" til sine elever, har forsømt sitt oppdrag.

Salamandertesten: om barn, skole og Jens Bjørneboes "Jonas" - av Simon Malkenes

- Det er mulig å tilrettelegge for en skolehverdag som rommer både barndommens egenverdi og barns naturlige livsutfoldelse.

Simon Malkenes tar et oppgjør med læringstrykket i småskolen i ny bok
– "Jonas" handler om oppdragelse og utdanningssystemets rolle i å frembringe lydige og lojale mennesker.