Rekk opp hånda! ep. 285: Bli med på Barnas Valg: Hvordan ser lokalpolitikken ut hvis barn fikk bestemme?

Barnas Valg gir barn og unge en unik mulighet til å engasjere seg i demokratiet, lære om politikk og til og med avgi sin egen stemme. Bli kjent med dette prosjektet i ukas episode av Rekk opp hånda med Mette Bjerkaas fra Redd Barna.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Følg meg på Facebook, X/Twitter og LinkedIn

Barnas Valg er et av Norges største demokratiprosjekter for barn, og inneholder et helt univers av kunnskap om politikk og demokrati.

I denne episoden av Rekk opp hånda møter du Mette Bjerkaas, tidligere lærer og nåværende seniorrådgiver for utdanning i Redd Barna.

Her kan barn og unge bli bedre kjent med partiene og partilederne, de kan ta en helt egen valgomat for barn. De kan lese barnevennlige partiprogrammer fra alle de politiske partiene som stiller til valg i kommune- og fylkestingsvalget. Og så kan de selvfølgelig stemme.

Målet er å styrke barnas kunnskap, deltakelse, engasjement og forståelse for demokratiet.

Gjennom Barnas Valg skal elevene utforske eget engasjement, bli kjent med kommunestyre- og fylkestingsvalg gjennom barnevennlige partiprogrammer, filmer, tekster, utforskeroppgaver og valgomat som er laget på barns premisser.

Barnas Valg ble arrangert for første gang i 2017, og årets utgave er den fjerde i rekken. I 2021 var det hele 70 000 barn og unge som avga sin stemme.

Gjennom Barnas Valg får barn fra femte til tiende trinn over hele Norge muligheten til å sette sitt preg på lokalpolitikken. De går til valgurnene for å gi sin stemme og viser hvordan politikken ville sett ut om barn hadde vært med å bestemme.

7. september avsluttes Barnas Valg, og dagen etter, den 8. september, vil vinnerne bli kunngjort.

ChatGPT som skrivelærer: 10 forslag

ChatGPT som skrivelærer: Å bruke ChatGPT kan definitivt hjelpe deg med å forbedre skriveferdighetene dine på forskjellige måter. Her er noen forslag til hvordan du kan gjøre dette. Hvert forslag kommer med et tips, argument og metode.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Free-Vectors

Følg meg på Facebook, X/Twitter og LinkedIn

1. Grammatikk og staving: Når du skriver setninger eller avsnitt, kan du be ChatGPT om å korrigere dem for deg. Dette gir deg direkte tilbakemelding og hjelper deg med å se vanlige feil.

• Tips: Lær deg vanlige grammatikkregler ved å stille spørsmål til ChatGPT.
• Argument: Å forstå hvorfor en setningsstruktur er korrekt kan hjelpe deg med å unngå lignende feil i fremtiden.
• Metode: Skriv setninger bevisst med feil, og be ChatGPT rette dem. Dette kan være en aktiv læringsmetode.

2. Utvidelse av vokabularet: Når du føler at du bruker samme ord for ofte, kan du be ChatGPT om synonymer eller alternative formuleringer.

• Tips: Be om definisjoner av nye ord du kommer over.
• Argument: Et større vokabular gir deg evnen til å uttrykke deg mer presist og nyansert.
• Metode: Skriv en setning, og be ChatGPT om å omskrive den med mer komplekse ord.

3. Skriveøvelser: Be ChatGPT om å gi deg skriveoppgaver. Etter å ha fullført oppgaven, kan du sammenligne det du skrev med et svar fra ChatGPT for å få perspektiv og inspirasjon.

• Tips: Be om ulike skriveøvelser hver dag, for eksempel dagbokinnlegg, brev, eller korte fortellinger.
• Argument: Variert praksis kan styrke forskjellige aspekter av skriveferdighetene dine.
• Metode: Be ChatGPT om en tilfeldig skriveutfordring daglig.

4. Strukturering av tekst: Hvis du skriver en oppgave, artikkel eller annen lengre tekst, kan du be ChatGPT om råd om struktur, organisering og flyt.

• Tips: Lær å skille mellom introduksjon, kropp, og konklusjon.
• Argument: En klar struktur gjør teksten din mer forståelig og overbevisende.
• Metode: Skriv en kort tekst, og be ChatGPT om å markere hvert avsnitt med hva det representerer i strukturen.

5. Tilbakemelding på arbeidet: Selv om ChatGPT ikke kan erstatte en menneskelig redaktør, kan du fremdeles be om generell tilbakemelding på det du har skrevet for å få en idé om hvordan du kan forbedre deg.

• Tips: Be alltid om konstruktiv kritikk.
• Argument: Å vite hva du gjør riktig og hva du kan forbedre, gir deg en klar retning for forbedring.
• Metode: Etter å ha mottatt tilbakemelding fra ChatGPT, skriv teksten på nytt med de foreslåtte endringene.

6. Stilistiske tips: Be ChatGPT om tips for å skrive i bestemte stiler eller sjangere. Dette kan hjelpe deg med å utvide skriveferdighetene dine til nye områder.

• Tips: Prøv å etterligne forskjellige skrivestiler.
• Argument: Å kunne skrive i ulike stiler gjør deg til en mer allsidig skribent.
• Metode: Velg en kjent forfatter og be ChatGPT om å hjelpe deg med å skrive i deres stil.

7. Forslag til fortsettelser: Hvis du står fast mens du skriver, kan du legge inn det du har skrevet så langt og be ChatGPT om å foreslå en fortsettelse. Dette kan hjelpe deg med å overvinne skrivesperre.

• Tips: Ikke vær redd for å be om hjelp når du har skrivesperre.
• Argument: En ny vinkel eller idé kan ofte kickstarte kreativiteten din igjen.
• Metode: Legg inn begynnelsen av en historie i ChatGPT, og be om forskjellige veier den kan gå.

8. Lær fra eksempler: Be ChatGPT om å vise deg eksempler på god skriving basert på et bestemt tema eller stil.

• Tips: Analyser eksempler for å forstå hva som gjør dem effektive.
• Argument: Å se prinsippene i praksis kan forsterke det du har lært teoretisk.
• Metode: Be ChatGPT om å gi deg en tekst og deretter bryte den ned for deg, forklare valgene som er tatt.

9. Kritisk tenkning: Utfordre deg selv ved å be ChatGPT om å argumentere mot en påstand du har skrevet. Dette kan hjelpe deg med å se ulike perspektiver og forbedre argumentene dine.

• Tips: Still spørsmål ved egne argumenter.
• Argument: Å forstå motargumenter styrker dine egne argumenter.
• Metode: Presentere en påstand for ChatGPT og be om motargumenter.

10. Kontinuerlig praksis: Som med enhver ferdighet, jo mer du praktiserer skriving, desto bedre blir du. ChatGPT gir deg en enkel og tilgjengelig måte å øve på skriving hver dag.

• Tips: Dediker en fast tid hver dag til å skrive.
• Argument: Regelmessighet bygger vaner og forsterker læring over tid.
• Metode: Bruk ChatGPT som en daglig skrivepartner, der du kan øve, få tilbakemeldinger, og utfordre deg selv.

Husk, mens ChatGPT kan være et fantastisk verktøy for å forbedre skriveferdighetene dine, er det også viktig å lese mye, få tilbakemelding fra menneskelige lesere, og være tålmodig med deg selv. Skriveutvikling er en kontinuerlig prosess!

👉 Les også:

How to Use Chat GPT for Writers

Skriveopplæring og vurderinger: Når AI møter pedagogikk

Lær et nytt språk med ChatGPT og Bard

Slik vil ekspertene at KI skal brukes i skolen: – Kunstig intell­igens er mye mer enn juks

Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om AI i skolen med nyhetsbrevet Kunstig intelligens i skolen!

🎧 Lytt til Rekk opp hånda for å holde deg oppdatert på saker som angår oss skolefolk. I hver episode møter du gjester med kompetanse på et aktuelt tema, og får et innblikk i norsk skole fra alle kriker og kroker.

Disclaimer: Jeg har brukte flere av tipsene ovenfor for å skrive dette innlegget.

Denboka: Ny bokbase for ungdom

Denboka er en ny nettside laget for ungdom. Det er en nettside som skal hjelpe deg med å finne din neste favorittbok. Alle har en bok som passer til dem, men det kan være vanskelig å finne den fordi det er så utrolig mange bøker å velge mellom.

Av Martin Johannessen

Foreningen !les lanserer i disse dager denboka.no. Nettsiden henvender seg til ungdom og vil inneholde bøker, lydfiler, artikler, videoer med mer. Denboka.no er utviklet av Try Dig i samarbeid med Foreningen !les og ungdom.

– Vi ønsker å forene våre prosjekter for ungdom bedre ved å koble tXt, Uprisen og Faktafyk sammen til en nettside. På denboka.no kan ungdom lese tekstutdrag og lytte til lydfiler, de kan skrive anmeldelser av norske ungdomsbøker, finne lesende rollemodeller og fordype seg i artikler og historier fra virkeligheten, sier Vibeke Røgler, daglig eder i Foreningen !les.

Alle lærerressursene finner du nettsidene til Foreningen !les.

Målet med prosjektet er å lage en nettside der ungdom kan finne sine favorittbøker innen ulike sjangere, si hva de mener om bøkene, lese om forskjellige temaer og finne et lesende fellesskap.

Jeg benytter anledningen til å tipse om Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger. På anbefalingssidene deres finner du en menge boktips, ofte sortert etter tema. Du kan også google "boktips for barn og unge" for flere forslag til den neste boka du skal lese.

👉 Les også:

Fra skjermtid til boktid: Hvordan vi kan fremme leselyst blant barn

🎧 Podcaster om lesing

Årstad leser

David Kvamme Høvik er litteraturformidler på Årstad videregående skole i Bergen, eller skolebibliotekar som det også blir kalt. Nå har han satt i gang podcasten "Årstad leser" der man snakker om nye og gamle bøker, og det er elevene som bestemmer hvilken bok vi snakker om.

Deicman - podcast

Deichmans bibliotek i Oslo lager flere podkaster, om leseopplevelser for både barn og voksne.

- Lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre (Rekk opp hånda)
Kari Spjeldnæs er doktorgradsstipendiat ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Hun er litteraturviter med mer enn tretti års arbeidserfaring fra norsk bokbransje. Hun hevder at lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre.

Hun arbeider nå med en doktorgrad der hun skal forske på endringer i lesevaner og konsekvenser av digitalisering for litteraturlesere og -utgivere.

Lesing - hvordan få gutta til å lese mer (Utforsk)

Guttene leser fortsatt mindre enn jentene og leseresultatene er svakere. I denne episoden møter vi tidligere kultur- og likestillingsminister Abid Raja som er aktuell med "Min skyld". Han forteller om sin rystende barndom og om hvorfor bøkene ble så viktig for ham. De har også med Terje Krogsrud Fjeld, lærer på Jar skole med bakgrunn som journalist fra Aftenposten Junior.

Rekk opp hånda! ep. 284: NAOB: Mer enn bare en ordbok - med Hanne Lauvstad

 

Det Norske Akademis ordbok, NAOB, mer enn bare en bok med ord. Den er en portal til språkets rikdom, kultur og historie. Vi dykker dypere inn i denne digitale skatten i en samtale med Hanne Lauvstad, hovedredaktør for NAOB, for å forstå ordbokas betydning og hvordan den kan brukes i skolen.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Det Norske Akademis ordbok, kjent som NAOB, har blitt en uunnværlig ressurs for norsklærere, språkentusiaster og elever som har en forkjærlighet for ord. Denne digitale ordboken ville ha fylt hele 12 bind hvis den skulle blitt publisert i bokform.

Med språket som stadig utvikler seg, sørger NAOB-teamet for at ordboken forblir oppdatert og relevant. NAOB legger til nye ord og uttrykk hver eneste måned.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Hanne Lauvstad, leksikograf og hovedredaktør for NAOB. Hun er for tiden dypt involvert i prosjektet "NAOB i skolen".

Lauvstad gir oss et innblikk i prosjektet, "NAOB i skolen". Hva er målene, og hvordan planlegger de å nå dem? Hvis du vil vite mer om prosjektet, sender du en e-post til redaksjonen@naob.no.

En unik egenskap ved NAOB er de litterære sitatene som gir leserne et glimt av ord i deres naturlige habitat - den norske litteraturen. Men hvordan klarer de å samle og kuratere disse sitatene?

Hvordan kan denne ordboken bli et kraftfullt verktøy i undervisningen? Lauvstad deler sin visjon for hvordan NAOB kan forbedre norskopplæringen, spesielt når det gjelder å lære nye ord og uttrykk.

Fikk du med deg denne?

🎧 Hvem eier språket?
- Det er en stor utfordring knyttet til at elever i den norske skolen mangler tilgang til digitale verktøy og ressurser på sitt eget opplæringsspråk, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Seks tilnærminger til bruk av kunstig intelligens

I en verden hvor teknologi stadig utvikler seg, står skoler overfor valget om hvordan de skal integrere kunstig intelligens i undervisningen. Her er seks tilnærminger skoler kan vurdere.

Av Martin Johannessen / Bilde: Barbara Anna Zielonka

Et viktig spørsmål ved skolestart er å finne ut hvordan du skal forholde deg til kunstig intelligens og AI-verktøy i jobben din. Vi kan dele det opp i 6 kategorier:

🚫 Totalt forbud: Ingen bruk av AI-verktøy er tillatt. For eksempel kan en skole bestemme at ChatGPT eller andre AI-verktøy ikke skal brukes i det hele tatt for å forhindre juks eller plagiering.

⛔ Begrenset bruk: AI kan brukes, men bare i bestemte situasjoner eller for bestemte oppgaver. For eksempel kan lærere bruke AI for å rette flervalgsoppgaver, men ikke for å vurdere tekster.

🧪 Forsiktig eksperimentering: Lærere og elever oppfordres til å utforske AI-verktøy, men med veiledning og tilsyn. For eksempel kan en klasse prøve en ny AI-basert læringsapp i et bestemt fag, men med lærerens veiledning.

⌛ Gradvis integrering: AI-verktøy blir sakte integrert i undervisningen. For eksempel kan en skole begynne med å bruke AI for leksehjelp og deretter utvide til andre områder som planlegging av undervisning.

⚖️ Balansert bruk: AI-verktøy brukes regelmessig, men sammen med tradisjonelle undervisningsmetoder. For eksempel kan en lærer bruke AI for å gi tilpassede anbefalinger til elever, men fortsatt ha gruppediskusjoner og tradisjonelle undervisning.

🌐 Åpen bruk: Det er ingen begrensninger på hvordan AI kan brukes, og både lærere og elever oppfordres til å bruke AI-verktøy så mye som mulig. For eksempel kan elevene bruke AI for å hjelpe med forskningsprosjekter, presentasjoner, og til og med for å skape nytt innhold.

I dagens digitale tidsalder er integreringen av kunstig intelligens i utdanningen blitt et sentralt tema. Fra totalt forbud til åpen bruk, skoler og lærere står overfor valget om hvordan de best kan utnytte AI-verktøy for å forbedre læringsopplevelsen.

Mens noen skoler velger en konservativ tilnærming av frykt for misbruk eller avhengighet, ser andre mulighetene AI tilbyr for å skape en mer personlig og engasjerende læringsopplevelse.

Det viktigste er å finne en balanse som sikrer at teknologien tjener elevenes behov, samtidig som den opprettholder integriteten til den pedagogiske prosessen. Uansett tilnærming, er det klart at AI har en plass i fremtidens klasserom, og det er opp til hver institusjon å bestemme hvordan de vil navigere i dette nye utdanningslandskapet.

... ... ... ... ... ...

Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om AI i skolen med nyhetsbrevet Kunstig intelligens i skolen.

Hvordan forberede seg på skolestart

Skolestart er en milepæl for både barn og foreldre. Det markerer begynnelsen på et nytt kapittel i livet, fylt med nye opplevelser, vennskap og utfordringer. Her er noen tips for å sikre en god start på skoleåret.

Av Martin Johannessen / Bilde: Pxhere

Skolestart er en spennende tid for både barn og foreldre. For barna er det en tid for nye venner, nye lærere og nye utfordringer. For foreldrene er det en tid for å hjelpe barna med å bli klare for skoleåret, både fysisk og psykisk.

Skolestart er mer enn nytt pennal og ny ransel. Det er begynnelsen på et nytt kapittel i livet, fylt med nye opplevelser, nye vennskap og nye utfordringer. Det er en tid for utforsking, utvikle nye ferdigheter og oppdage nye interesser.

Første skoledag handler om å skape trygghet og ta imot barna med varme og omsorg, og ikke minst skape forventninger, slik at de gleder seg til å komme neste dag også.

Skolestart er også en tid for å lære om samarbeid, ansvar og selvstendighet. Det er en tid for å lære å håndtere både seier og nederlag, og for å forstå verdien av hardt arbeid og utholdenhet.

Det er en tid for å bygge relasjoner med lærere og medelever, og for å lære å respektere og verdsette forskjellene mellom oss. Det er en tid for å utvikle en forståelse for verden rundt oss, og for å begynne å forme vår egen plass i den. Det er begynnelsen på en reise av vekst, oppdagelse og læring som vil forme oss som individer og som medlemmer av samfunnet.

Jeg hadde tre eldre søsken og gledet meg til å begynne på skolen. På første skoledag fikk vi en is hver av lærerinnen vår. Jeg husker godt en kompis som brast i gråt andre skoledag da han skjønte at det var slutt på utlevering av is.

Her er noen tips til hvordan du og barna kan få en god skolestart:

Snakk med barnet ditt om hva de gleder seg til og er bekymret for ved skolestart. Dette vil hjelpe deg å forstå hvordan de føler seg, og du kan støtte dem på en bedre måte.

Skolestart kan være en spennende tid for både barn og foreldre.

En måte å hjelpe barnet ditt med å forberede seg på skolestart er å snakke med dem om hva de gleder seg til og er bekymret for. Dette vil hjelpe deg å forstå hvordan de føler seg, og du kan støtte dem på en bedre måte.

Her er noen spørsmål du kan stille barnet ditt:

• Hva gleder du deg mest til ved å begynne på skolen?
• Hva er du mest bekymret for ved å begynne på skolen?
• Hva tror du vil være det vanskeligste ved å begynne på skolen?
• Hva tror du vil være det beste ved å begynne på skolen?

La barnet ditt svare på spørsmålene dine uten å forhaste seg. Lytt til dem og vis at du forstår hvordan de føler seg.

Hvis barnet ditt er bekymret for noe, kan du hjelpe dem med å finne en løsning. Det er viktig å være positiv og støttende. Fortell barnet ditt at du tror på dem, og at du vet at de kan klare seg.

Første skoledag er en merkedag. Gjør den første skoledagen til en minneverdig begivenhet! Det er en overgangsfase. Men hvis seksåringen er nervøs, unngå å bygge opp forventningene for mye i forkant. Dette kan forsterke nervøsiteten, men når dagen endelig kommer, er det helt greit å feire med boller og brus.

Oppmuntre barna til selvstendighet. På skolen vil de få mindre voksenhjelp enn i barnehagen. Det er fint at barna kan kle på seg selv, knyte skolissene og gå på toalettet uten hjelp. Det er også nyttig hvis barna har lært å vente til det er deres tur.

Et godt samarbeid mellom hjem og skole. Når barna begynner på skolen starter en lang dialog om hvordan hjemmet og skolen sammen kan sørge for at barnet trives, utvikler seg og lærer. Alle ønsker at skoletiden skal bli trivelig og lærerik. Foreldre kan bidra ved å snakke positivt om skolen hjemme. Hvis det er noe du lurer på, eller noe du er misfornøyd med, er det viktig å ta det opp med skolen umiddelbart.

Å knytte vennskapsbånd. Ikke alle barn har kjente fjes rundt seg når de starter på skolen. Når skolen er i gang, kan det være lurt å etablere en ordning der barna besøker hverandre hjemme etter tur. Mange skoler organiserer også egne vennegrupper.

Disse vennegruppene kan være en utmerket måte for barnet ditt å bli kjent med sine klassekamerater på en strukturert og støttende måte. Det kan også være en god idé å oppmuntre barnet ditt til å delta i ulike aktiviteter. Det gi dem flere muligheter til å bli kjent med andre barn basert på felles interesser.

Aktiviteter utenfor skolen. Ofte er barns sosiale sirkler begrenset til klassekamerater. Men hvis barnet opplever utfordringer på skolen, kan det være nyttig å ha et nettverk av venner fra andre arenaer, som barneteater, svømming, fotball eller speidergruppen.

Disse aktivitetene kan gi barnet ditt en følelse av tilhørighet utenfor skolemiljøet, og kan bidra til å bygge selvtillit og sosiale ferdigheter. Husk at det viktigste er at barnet ditt trives med aktivitetene, så prøv å finne noe som passer interesser og personlighet.

Skap relasjoner med andre foreldre. Ved å involvere deg i skolen som klassekontakt, eller som representant i SU eller FAU, vil du få en dypere forståelse av skolen og bli kjent med andre foreldre. Du kan også bygge et nettverk og styrke båndene med andre foreldre ved å dele på kjøring til fritidsaktiviteter eller ved å bistå med leksehjelp.

Å ha et sterkt foreldrenettverk er en uvurderlig ressurs. Det gir deg muligheten til å dele erfaringer, råd og støtte med andre som er i samme situasjon. I tillegg kan det bidra til å styrke fellesskapsfølelsen i klassen og på skolen. Husk at det å bygge disse relasjonene, akkurat som med barnas vennskap, kan ta tid. Så vær tålmodig og ta initiativ når du kan.

Sett deg realistiske mål for skoleåret. Når du setter mål for barnet ditt, er det viktig å tenke på alder og modenhetsnivå. Ikke forvent at barnet ditt skal være best i klassen, eller at de skal være den mest populære eleven. Sett heller realistiske mål som du vet at barnet ditt kan oppnå.

Dessuten er det viktig å huske at alle barn lærer i eget tempo. Noen barn lærer raskere enn andre. La barnet ditt lære i sitt eget tempo.

Gi barnet ditt nok tid til å hvile og slappe av. Skoleåret er en travel tid, og det er viktig at barnet ditt får nok tid til å hvile og slappe av. Sørg for at de legger seg og står opp til samme tid hver dag, og at de har nok fritid til å gjøre ting de liker. En god natts søvn gir en god start på neste skoledag.

Det er også viktig å sørge for at barnet ditt får nok fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er viktig for helsen, og det kan hjelpe barnet ditt å slappe og ha det hyggelig. Husk at fritiden skal være fri tid.

Vær positiv og støttende. Skolestart kan være overveldende for både barn og foreldre. Det er viktig å være positiv og støttende for barnet ditt, og å la dem vite at du er der for dem.

Du kan si ting som:

• "Jeg er så stolt av deg!"
• "Jeg er glad i deg!"
• "Jeg er her for deg, hva det enn måtte være."

Lytt til barnet

Det er også viktig å lytte til barnet ditt og vise at du forstår hvordan de føler seg. La dem vite at du er der for dem, og at du tror på dem.

Skolestart kan være overveldende for mange barn, og det kan være nyttig å hjelpe dem med å organisere seg. Sørg for at de har en god ryddeplass for skolesaker, og at de har en rutine for å gjøre skolearbeid

Du kan også hjelpe barnet ditt med å lage en gjøre-liste for hver dag. Dette vil hjelpe dem å holde oversikt over hva de må gjøre, og det vil bidra til å redusere stresset.

Skolestart kan være en tid med mye forandring, og det er viktig å være tålmodig med barnet ditt. La dem vite at du er der for dem, og at du tror på dem.

Skolestart er en tid for vekst, oppdagelse og læring. Det er en tid for å bygge relasjoner, utvikle selvstendighet og forstå verden rundt oss.

Skolestart kan være en spennende og utfordrende tid for både barn og foreldre. Ved å følge disse tipsene håper jeg du kan hjelpe barnet ditt til å ha en god start på skoleåret. Lykke til!

👉 Les også:

🎒 Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

🎧 Hvordan sikre en god skolestart for barn med spesialpedagogiske behov?