Språkmodellen som forandret verden

I dag er det to år siden ChatGPT ble lansert for offentligheten og KI ble tilgjengelig for alle. Kunstig intelligens har endret måten vi kommuniserer og jobber på. To år med ChatGPT er bare starten. Hva kan vi forvente oss i årene som kommer?

Av Martin Johannessen - illustrasjon: ChatGPT 4o

De to siste årene har det vært en eksplosiv utvikling innen språkmodeller. Kapasiteten til den tidlige ChatGPT-modellen som ble lansert for to år siden er mangedoblet og har fått funksjoner som generering av bilder og søk på nett.

Gemini, Claude og Perplexity er med i kappløpet om å utvikle de mest avanserte språkmodellene. Hver nye utvikling er et skritt nærmere en fremtid hvor KI kan forstå og generere menneskelig språk på et nivå som tidligere var vanskelig å forestille seg..

Utviklingen av språkmodeller er preget av store fremskritt både internasjonalt og nasjonalt. Internasjonalt har vi sett lanseringen av avanserte modeller som GPT-4, med sin nøyaktighet og multimodale evner. Samtidig har det vært en økning i åpne og tilgjengelige modeller som BLOOM (BigScience) og LLaMA (Meta) som gir bredere tilgang til avansert språkteknologi.

I Norge har det vært en målrettet innsats for å utvikle språkmodeller tilpasset norske forhold. NorwAI ved NTNU har bygget flere generative språkmodeller på norsk, med ytterligere modeller planlagt for lansering i 2024. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at norsk språk og kultur er representert i den teknologiske utviklingen.

Et annet viktig initiativ er Mímir-prosjektet, et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, NorwAI og Universitetet i Oslo. Prosjektet har trent nærmere 20 ulike språkmodeller og studert effekten av ulike typer data, med mål om å integrere norsk innhold under opphavsrett i KI-modeller. Dette er et skritt mot å balansere teknologisk fremgang med rettighetene til innholdsskapere.

Odin Nøsen fra Randaberg kommune har laget CC Tenkemotoren. Det er en språkmodell som er fritt tilgjengelig og gratis å bruke for alle. Ingen data lagres, verken det du skriver eller det du får som svar.

Hva har skjedd?
Her er noen av de viktigste trendene og gjennombruddene med de store språkmodellene:

Komplekse modeller: Språkmodellene har blitt stadig større og mer komplekse, noe som har ført til betydelig forbedring i ytelsen. GPT-modeller har utviklet seg og vist imponerende evner til å generere menneskelignende tekst, oversette språk, skrive forskjellige typer kreativt innhold og svare på en rekke spørsmål.

Det dukker opp stadig flere modeller som er spesialdesignet for spesifikke oppgaver, som å skrive kode, lage musikk eller utføre vitenskapelige oppgaver (eller skrive dette avsnittet).

Multimodalitet: Det har vært en økende interesse for å utvikle modeller som kan behandle flere typer data samtidig, som tekst, bilder og lyd. Dette åpner for en rekke nye muligheter, for eksempel å generere bilder basert på tekstbeskrivelser eller å analysere videoinnhold.

Modeller kan analysere medisinske bilder, som røntgenbilder og MR-bilder, for å hjelpe leger med å stille diagnoser.

Tilpasning til spesifikke oppgaver: Det har blitt lettere å tilpasse språkmodeller til spesifikke oppgaver og domener. Dette gjøres gjennom finjustering (fine-tuning), der modellen trenes på et mindre datasett som er mer relevant for den aktuelle oppgaven.

Modellene kan trenes på store mengder parallelle tekster for å oppnå svært nøyaktige oversettelser mellom ulike språk. De kan trenes på å oppsummere lange tekster på en kort og konsis måte, noe som er nyttig for å raskt få oversikt over komplekse emner.

Økt interesse for etiske aspekter: Samtidig som utviklingen har gått raskt, har det også blitt en økt bevissthet om de etiske utfordringene knyttet til språkmodeller. Dette inkluderer spørsmål om bias, misbruk og hvordan man sikrer at modellene brukes på en ansvarlig måte.

Fordi modeller kan brukes til å spre falske nyheter, hateytringer og annen skadelig informasjon, er det viktig å utvikle sikkerhetstiltak for å forhindre misbruk.

Språkmodeller i skole og utdanning

Fremtidens arbeidsplasser vil sannsynligvis være preget av samarbeid mellom mennesker og KI-systemer. Dette vil kreve nye ferdigheter og kompetanser.

Språkmodellenes rolle i skolen vil fortsette å utvikle seg. Debatten handler i stor grad om hvordan teknologi kan integreres på en måte som styrker læring, og som ikke går på bekostning av utviklingen av kritisk tenkning og sosiale ferdigheter.

Språkmodellene gir elevene tilgang til en uendelig mengde informasjon. Ved å bruke språkmodeller som verktøy, kan elevene utvikle fagforståelse og bli mer selvstendige i læringen.

Språkmodeller gjør det lettere å få tilgang til læringsressurser utenfor klasserommet der elever kan stille spørsmål og få svar på vanskelige konsepter i sanntid.

Et viktig spørsmål i utdanning har vært om språkmodeller svekker eller styrker kritisk tenkning. Mange lærere er bekymret for dette. Når du får nok trening kan språkmodeller brukes til å utfordre elever til å analysere og vurdere informasjon i stedet for bare å reprodusere fakta. Elever kan for eksempel bruke språkmodeller til å generere forskjellige perspektiver på et tema og deretter evaluere dem.

Lærere jeg har snakket med har god erfaring med hvordan språkmodeller kan fungere som en lærerassistent. Dette inkluderer alt fra å svare på spørsmål under timen til å gi individuelt tilpasset undervisning til elever.

KI i klasserommet reiser viktige spørsmål om hvordan vi sikrer at bruken av språkmodeller skjer på en pedagogisk og hensiktsmessig måte. Det krever at både lærere, elever og beslutningstakere samarbeider for å utvikle nye pedagogiske modeller og rammeverk som finner en balanse mellom maskin og menneske.

Hva sier lærerne?

Jeg har spurt en rekke lærere om hvordan de tror KI kan forbedre undervisningen. De ser et stort potensial i å bruke kunstig intelligens i undervisningen. De viktigste fordelene som nevnes er:

• Tilpasset opplæring: KI kan skreddersy undervisningen til hver enkelt elev, noe som kan bidra til å øke motivasjonen og effektiv læring.
• Effektivisering: KI kan automatisere mange rutineoppgaver for lærere, slik at de får mer tid til å fokusere på det pedagogiske arbeidet.
• Støtte til læring: KI kan fungere som en personlig læringsassistent, som gir elevene tilbakemeldinger og forklaringer.
• Kreativitet: KI kan stimulere til kreativ tenkning og hjelpe elever med å utvikle nye ideer.

Lærerne ser også muligheter for å bruke KI til vurdering, samarbeid og i ulike fag. Det er en bevissthet om at det er viktig å bruke KI på en etisk og ansvarlig måte. Det er også noen bekymringer knyttet til avhengighet av teknologi og juks.

På spørsmål om hvilke områder KI som vil ha størst betydning i utdanningen kommer personlig tilpasset opplæring og lærernes arbeidsflyt på topp:

Når det gjelder utfordringer kommer elevenes kritisk tenkning og juks på topp.

De fleste lærerne jeg har snakket med har en positiv holdning til KI og ser mange muligheter for å bruke teknologien i undervisningen. Men det er også bekymringer og usikkerhet. For å realisere potensialet er det viktig å videreutvikle teknologien, de pedagogiske rammene og formulere gode retningslinjer.

Retningslinjer for bruk av KI i skolen

Behovet for retningslinjer for bruk av KI og språkmodeller er stort. Osloskolen og Asker kommune er blant de som har laget gode retningslinjer.

For et år siden innførte Osloskolen en egen chatbot, som er et alternativ til de kommersielle tjenestene som allerede finnes. Ansatte og elever i ungdomsskolen og videregående har tilgang til KI-løsningen.

De ønsker å sikre at elever i Osloskolen får likeverdig tilgang til å utforske KI. Utdanningsetaten i Oslo har derfor utviklet en egen tjeneste for Osloskolen som elever på ungdomsskole og vgs kan teste. Tjenesten lagrer ikke personopplysninger, og løsningen vil gi lærere og elever tilgang til å bruke kunstig intelligens på en trygg og sikker måte.

Retningslinjene fra Asker kommune minner oss om at KI er en maskin, ikke et menneske, selv om det føles slik. KI kan gi opplysninger som ser riktig ut, men som kan være helt feil. Bruker du KI-tjenester i jobbsammenheng, vær klar over at informasjon om deg og det du skriver inn blir brukt til å trene opp KI-modellen. Det glemmes ikke.

Hva kan vi forvente i fremtiden?
Det som er helt sikkert, er at de modellene vi bruker nå er de dårligste. OpenAI og andre teknologiselskap jobber hele tiden for å forbedre modellene sine. De blir større og sterke og nye funksjoner blir lagt til.

Vi kan forvente at språkmodellene blir enda større og mer sofistikerte, noe som vil føre til ytterligere forbedringer i ytelsen.

Språkmodeller vil bli integrert i stadig flere produkter og tjenester, og påvirke flere aspekter av våre liv.

Samtidig som språkmodellene blir mer avanserte, vil det også dukke opp nye etiske utfordringer som vi må adressere.

Utviklingen innen språkmodeller går raskt, og det er spennende å se hva fremtiden vil bringe. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på både mulighetene og utfordringene som denne teknologien representerer.