I dag er det to år siden ChatGPT ble lansert for offentligheten og KI ble tilgjengelig for alle. Kunstig intelligens har endret måten vi kommuniserer og jobber på. To år med ChatGPT er bare starten. Hva kan vi forvente oss i årene som kommer?
Av Martin Johannessen - illustrasjon: ChatGPT 4o
De to siste årene har det vært en eksplosiv utvikling innen språkmodeller. Kapasiteten til den tidlige ChatGPT-modellen som ble lansert for to år siden er mangedoblet og har fått funksjoner som generering av bilder og søk på nett.
Av Martin Johannessen - illustrasjon: ChatGPT 4o
De to siste årene har det vært en eksplosiv utvikling innen språkmodeller. Kapasiteten til den tidlige ChatGPT-modellen som ble lansert for to år siden er mangedoblet og har fått funksjoner som generering av bilder og søk på nett.
Utviklingen av språkmodeller er preget av store fremskritt både internasjonalt og nasjonalt. Internasjonalt har vi sett lanseringen av avanserte modeller som GPT-4, med sin nøyaktighet og multimodale evner. Samtidig har det vært en økning i åpne og tilgjengelige modeller som BLOOM (BigScience) og LLaMA (Meta) som gir bredere tilgang til avansert språkteknologi.
I Norge har det vært en målrettet innsats for å utvikle språkmodeller tilpasset norske forhold. NorwAI ved NTNU har bygget flere generative språkmodeller på norsk, med ytterligere modeller planlagt for lansering i 2024. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at norsk språk og kultur er representert i den teknologiske utviklingen.
Odin Nøsen fra Randaberg kommune har laget CC Tenkemotoren. Det er en språkmodell som er fritt tilgjengelig og gratis å bruke for alle. Ingen data lagres, verken det du skriver eller det du får som svar.
Hva har skjedd?
Her er noen av de viktigste trendene og gjennombruddene med de store språkmodellene:
Her er noen av de viktigste trendene og gjennombruddene med de store språkmodellene:
Komplekse modeller: Språkmodellene har blitt stadig større og mer komplekse, noe som har ført til betydelig forbedring i ytelsen. GPT-modeller har utviklet seg og vist imponerende evner til å generere menneskelignende tekst, oversette språk, skrive forskjellige typer kreativt innhold og svare på en rekke spørsmål.
Multimodalitet: Det har vært en økende interesse for å utvikle modeller som kan behandle flere typer data samtidig, som tekst, bilder og lyd. Dette åpner for en rekke nye muligheter, for eksempel å generere bilder basert på tekstbeskrivelser eller å analysere videoinnhold.
Tilpasning til spesifikke oppgaver: Det har blitt lettere å tilpasse språkmodeller til spesifikke oppgaver og domener. Dette gjøres gjennom finjustering (fine-tuning), der modellen trenes på et mindre datasett som er mer relevant for den aktuelle oppgaven.
Økt interesse for etiske aspekter: Samtidig som utviklingen har gått raskt, har det også blitt en økt bevissthet om de etiske utfordringene knyttet til språkmodeller. Dette inkluderer spørsmål om bias, misbruk og hvordan man sikrer at modellene brukes på en ansvarlig måte.
Språkmodeller i skole og utdanning
Fremtidens arbeidsplasser vil sannsynligvis være preget av samarbeid mellom mennesker og KI-systemer. Dette vil kreve nye ferdigheter og kompetanser.
Språkmodellenes rolle i skolen vil fortsette å utvikle seg. Debatten handler i stor grad om hvordan teknologi kan integreres på en måte som styrker læring, og som ikke går på bekostning av utviklingen av kritisk tenkning og sosiale ferdigheter.
Språkmodellene gir elevene tilgang til en uendelig mengde informasjon. Ved å bruke språkmodeller som verktøy, kan elevene utvikle fagforståelse og bli mer selvstendige i læringen.
KI i klasserommet reiser viktige spørsmål om hvordan vi sikrer at bruken av språkmodeller skjer på en pedagogisk og hensiktsmessig måte. Det krever at både lærere, elever og beslutningstakere samarbeider for å utvikle nye pedagogiske modeller og rammeverk som finner en balanse mellom maskin og menneske.
Hva sier lærerne?
Jeg har spurt en rekke lærere om hvordan de tror KI kan forbedre undervisningen. De ser et stort potensial i å bruke kunstig intelligens i undervisningen. De viktigste fordelene som nevnes er: - Tilpasset opplæring: KI kan skreddersy undervisningen til hver enkelt elev, noe som kan bidra til å øke motivasjonen og effektiv læring.
- Effektivisering: KI kan automatisere mange rutineoppgaver for lærere, slik at de får mer tid til å fokusere på det pedagogiske arbeidet.
- Støtte til læring: KI kan fungere som en personlig læringsassistent, som gir elevene tilbakemeldinger og forklaringer.
- Kreativitet: KI kan stimulere til kreativ tenkning og hjelpe elever med å utvikle nye ideer.
På spørsmål om hvilke områder KI som vil ha størst betydning i utdanningen kommer personlig tilpasset opplæring og lærernes arbeidsflyt på topp:
Retningslinjer for bruk av KI i skolen
Behovet for retningslinjer for bruk av KI og språkmodeller er stort. Osloskolen og Asker kommune er blant de som har laget gode retningslinjer.
De ønsker å sikre at elever i Osloskolen får likeverdig tilgang til å utforske KI. Utdanningsetaten i Oslo har derfor utviklet en egen tjeneste for Osloskolen som elever på ungdomsskole og vgs kan teste. Tjenesten lagrer ikke personopplysninger, og løsningen vil gi lærere og elever tilgang til å bruke kunstig intelligens på en trygg og sikker måte.
Retningslinjene fra Asker kommune minner oss om at KI er en maskin, ikke et menneske, selv om det føles slik. KI kan gi opplysninger som ser riktig ut, men som kan være helt feil. Bruker du KI-tjenester i jobbsammenheng, vær klar over at informasjon om deg og det du skriver inn blir brukt til å trene opp KI-modellen. Det glemmes ikke.
Hva kan vi forvente i fremtiden?
Det som er helt sikkert, er at de modellene vi bruker nå er de dårligste. OpenAI og andre teknologiselskap jobber hele tiden for å forbedre modellene sine. De blir større og sterke og nye funksjoner blir lagt til.
Hva kan vi forvente i fremtiden?
Det som er helt sikkert, er at de modellene vi bruker nå er de dårligste. OpenAI og andre teknologiselskap jobber hele tiden for å forbedre modellene sine. De blir større og sterke og nye funksjoner blir lagt til.
Vi kan forvente at språkmodellene blir enda større og mer sofistikerte, noe som vil føre til ytterligere forbedringer i ytelsen.
Språkmodeller vil bli integrert i stadig flere produkter og tjenester, og påvirke flere aspekter av våre liv.
Samtidig som språkmodellene blir mer avanserte, vil det også dukke opp nye etiske utfordringer som vi må adressere.
Utviklingen innen språkmodeller går raskt, og det er spennende å se hva fremtiden vil bringe. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på både mulighetene og utfordringene som denne teknologien representerer.
DET Å INTRODUSERE SPRÅKMODELLER i skolen bør komme på et intellektuelt og emosjonelt utviklingstrinn hvor det er mulig bruke dette som en anledning til å oppøve en sunn og sterk tenkning i elevgruppen. For hva åpner ikke dette for, mht skarpe, analytiske samtaler lærer - elever i mellom? Om man bare stuper inn i bruken av KI-genererte produkter - uten en grundig opplæring i disse språkprogrammenes muligheter og begrensninger, risikerer man at det oppstår et usunt forhold mellom elevenes evne til å skjelne mellom det som oppstår og utvikles deres eget - og ethvert annet menneskes - indre, og det som utvikles i den ytre verden. At KI-genererte objekter hører inn under den ytre, objektive verden, kan være vanskelig å gjennomskue. Det sier seg selv - i og med at så vel form som innhold er til forveksling likt det som har sin opprinnelse i vårt eget indre. Allerede her ser vi en kilde til forvirring mht det å kunne skjelne mellom en indre og en ytre verden. Det må være skolens oppgave å trenge inn i denne problemstillingen – la oss si suksessivt i alderen 12-19 år.
SvarSlettDET NATURLIGE VILLE DERFOR - først av alt - være å gi dette temaet en grundig behandling med utgangspunkt i spørsmål av typen: "Hvordan kan det ha seg at det er mulig å masseprodusere (mer eller mindre) meningsbærende tekster - uten at en eneste tanke er tenkt?"
Å ikke gjennomskue dette, vil lett kunne føre til en halvbevisst form for "teknologisk animisme" - en uavklaret, illusorisk tenkning man halvt tror på - halvt ikke tror på. Et blendverk det i så fall er skolens oppgave å avdekke allerede i utgangspunktet - slik at det ikke blir en nisse som følger videre med på KI-ferden. De unge er jo ikke uvant med fantasifulle filmer og spill befolket med maskinaktige, uhyre intelligente vesener - som tar over mer og mer av det vi forbinder med det indre, produktive element som gjør oss til aktører i vårt eget liv. Det gjelder å demme opp for en slik utvikling. Hindre at uvettig bruk av chatboter i skriveprosessen fratar elevene verdifulle muligheter til å oppøve egen tenke-evne.
AT Å SKRIVE ER Å TENKE - det innser enhver elev som har slitt med å nedfelle egne resonnementer. Hvem har ikke strevd med å gi dem en skriftlig form som ivaretar det tenkte slik at det oppfattes av andre? Det krever lang øvelse. Chatbot-tekster skiller seg fra dette i og med at de kan være meningsmettede til tross for at de ikke er skapt av et tenkende subjekt. Tilnærmet meningsfulle tekster er et par tastetrykk unna. I ungdomsskolen og i videregående økes kravene til det å kunne uttrykke seg skriftlig. I jakten på gode karakterer har vi allerede sett at ChatGPT fremstår som en uimotståelig fristelse for mange elever. Bedrageriets uedle kunst har på det vis fått et kraftig verktøy i hende. Dette er en problemstilling som bør kunne ledes over i interessante samtaler. Hva med oss voksne? Ser vi hva som her står på spill? Aktuelle temaer står i kø for engasjerte samfunnsfagslærere, norsklærere, matematikklærere, naturfagslærere osv.
ALL SNAKK OM bruk av KI i undervisningen gir ingen metodisk/didaktisk mening før tilnærmingen er aldersspesifikk. Dette manglet fullstendig gjennom de siste 10 årene med utviklingen av en fulldigitalisert skole. Mye tyder på at det har svekket begynneropplæringen i skriving, lesing og regning. Det advares nå mot det at vi på nytt styrter hals over hode inn i den den samme fadesen.
Men har det hjulpet? Står vi nå over for et nytt, like lite gjennomtenkt eksperiment? Vil det komme til å korrumpere den tenke-evnen vi skulle kultivere, skjerpe og oppøve? Hvem skal i så fall rydde opp i et slikt pedagogisk forlis? Her er det høye omkostninger på det menneskelige plan. Det dreier seg om den samfunnsfornyende kraft. Hvor befinner den seg om ikke nettopp i dagens barn og ungdom?