søndag 26. mars 2023

Strategier for bruk av ChatGPT i klasserommet



Når du skal i gang med ChatGPT-teknologien i klasserommet lønner det seg å ha en strategi for hvordan du skal gå fram. Jeg kommer med noen forslag i dette innlegget.


Husk at ChatGPT ikke er magi. Selv om resultatene noen ganger er overraskende og forbløffende, så er det egentlig bare en maskin som gjør jobben sin. Diskusjonen bør derfor dreie seg om behovet for å bruke AI som et verktøy for å lære, ikke bare for å produsere innhold. Til det trenger vi noen strategier.

ChatGPT kan lage undervisningsopplegg, skriver taler og tekster, redigere og vurdere innhold og foreslå forbedringer, skrive epost, blogger og oversette fra mange språk. Du kan bruke den til å sammenfatte lange tekster, lage prøver og quiz, forenkle komplekse emner eller for å få nye ideer.
 Med andre ord kan den brukes til det meste innen tekstproduksjon.


1. Retningslinjer for ChatGPT og kunstig intelligens
Det finnes mange måter å formulere retningslinjer på som passer på din skole. Her er noen forslag til emner som du kan bruke som et utgangspunkt for egne formuleringer og retningslinjer:

  • Under hvilke omstendigheter er bruk av kunstig intelligens (KI) tillatt eller forbudt
  • Hvordan elever bør sitere eller kreditere ChatGPT og andre KI-verktøy
  • En påminnelse om at teknologien kan ha en tendens til å hallusinere (dvs. gi villedende data) og klare regler for elevenes ansvar for bruk av resultatene de får fra KI-verktøy
  • En oppfordring om å bruke KI på en etisk og ansvarlig måte

Retningslinjene trenger ikke å være utfyllende. Det viktige er at du og elevene dine er enige om hvordan dere skal bruke verktøyet i undervisningen. Her er et forslag som du gjerne kan ta i bruk eller endre som du ønsker:

"Jeg forventer at du bruker KI (for eksempel ChatGPT og bildegenereringsverktøy) i denne klassen. Faktisk vil noen oppgaver kreve det. Å lære å bruke KI er en ny ferdighet, og jeg skal veilede deg om hvordan du bruker dem.

Vær klar over begrensningene til ChatGPT, som inkluderer følgende:

Hvis du gir minimale eller enkle instruksjoner, vil du få resultater med lav kvalitet. Du må forbedre teksten du skriver for å få gode resultater. Dette krever arbeid.

Ikke stol på alt den sier. Hvis den gir deg et tall eller en faktaopplysning, anta at den kan være feil med mindre du enten vet svaret eller kan sjekke det med en annen kilde. Du vil være ansvarlig for eventuelle feil eller utelatelser som verktøyet gir. Det fungerer best for emner du selv har kunnskap om.

KI er et verktøy, men det er viktig å erkjenne at du bruker det. Vennligst inkluder et avsnitt på slutten av ethvert oppdrag/tekst/oppgave som er generert av KI, og forklar hva du brukte det til og hvilke instruksjoner du ga for å få resultatene. Å unnlate å gjøre det er i strid med retningslinjene for akademisk ærlighet.

Vær oppmerksom på når dette verktøyet er nyttig. Ikke bruk det hvis det ikke er egnet for den oppgaven du skal løse."

2. Et verktøy for å lære
Når du har noen gode retningslinjer på plass kan du bedre forberede elevene på en verden der kunstig intelligens er tilgjengelig i et mangfold av tjenester.

ChatGPT er ikke Google, og det er ikke Alexa eller Siri, men det er heller ikke et menneske du gir beskjeder til. Det er en maskin du programmerer med ord. Mer ekstrem enn en kalkulator, men fordelene er også mer ekstreme.

Selv om det er snakk om en samtalerobot fører du ikke egentlig en samtale. Du kommer med oppfordringer og skriver spørsmål, oppgaver og gir instruksjoner og maskinen svarer etter beste evne.

Jeg tror mange som bruker ChatGPT for å hjelpe til med skrivingen gjør det feil. Da tenker jeg ikke bare på at noen bruker den til å jukse på skoleoppgaver, prøver og innleveringer (ikke smart) eller fordi de ikke sjekker faktene som ChatGPT gir (det kan være oppspinn), men fordi de har feil forståelse av hvordan man skal bruke dette systemet.

Så da blir det naturlige spørsmålet: hvordan bruker jeg systemet på best måte?

Husk at du skal bruke ChatGPT som et verktøy for å lære, ikke for å produsere innhold (det blir ofte kjedelige greier). Du skal bli eksperten og KI er et verktøy for å hjelpe deg å skrive - bedre.

Hvis du skriver: skriv en tekst om digital dømmekraft, så er ikke det særlig kreativt og du vil få et uinteressant svar.

Da er det bedre å skrive: skriv en tekst om digital dømmekraft på syv avsnitt, bruk eksempler, skriv for et ungt publikum, bruk et variert språk. Prøve begge variantene selv for å se forskjellen.

Jeg har ikke funnet en god oversettelse av prompts foreløpig, men oppfordring (spørsmål, oppgaver, instruksjoner) fungerer ganske bra. Og når du skal jobbe med ChatGPT er det lurt å bruke forseggjorte og spesifikke oppfordringer. Ledetekst er også et mye brukt begrep i denne sammenheng (lede, vise, forklare).

3. ChatGPT kan bli lærerens beste venn
Jeg har tidligere skrevet om hvordan du kan bli god på prompts, altså det å skrive spørsmål, oppgaver og instruksjoner i ChatGPTHer er en oppsummering over hva som er viktig når du skal skrive ulike oppfordringer:

Klar og tydelig: Skriv klare og tydelige spørsmål, oppgaver og instruksjoner. Unngå unødvendige ord og kompliserte setninger. En tydelig oppfordring sørger for et bedre resultat. Hvis svarene du får ikke er nøyaktige nok, kan du prøve å være enda mer spesifikk.

Kort og enkelt: Jo kortere og enklere teksten din er, jo lettere vil det være for ChatGPT å forstå og generere svar. Men du kan også utdype og gi den mer omfattende oppgaver som krever en detaljert instruksjon.

Bruk nøkkelord: Inkluder nøkkelord som vil hjelpe ChatGPT å forstå hva du vil ha, for eksempel spesifikke fag, emner, begreper, tidsbruk, tverrfaglighet eller problemstillinger. Det kan være lurt å alliere seg med ordbøker. Det kan også være lurt å si hva den ikke skal gjøre.

Elevenes nysgjerrighet: Prøv å formulere spørsmål og oppgaver på en måte som stimulerer elevenes nysgjerrighet og utforskertrang når du er på jakt etter gode undervisningsopplegg. Engasjement + motivasjon = læring.

Kreativitet: Jo mer kreativ du er, jo mer kreative svar får du tilbake.

Unngå dobbelt betydning: Unngå spørsmål som kan tolkes på flere måter. Dette kan føre til forvirrende svar. Vær tydelig i hva du ønsker å få ut av oppfordringen din. Husk at mange ord og begreper kan bety forskjellige ting.

Fokus på viktige konsepter: Prøv å fokusere på de viktigste konseptene og ideene du ønsker at elevene skal lære. Dette kan hjelpe elevene med å holde sitt eget fokus og unngå distraksjoner. ChatGPT er også god på kjenne igjen intensjon, derfor er det lurt å leke med ulike tilnærminger.

Bruk spørreord: Bruk spørreord som hva, hvordan, hvorfor, hvem og hvor for å lage spørsmål som gir ChatGPT retning og fokus.

Pass på adjektivene: ChatGPT bruker ofte litt konstruerte adjektiver. Derfor er det lurt å gå gjennom disse og skifte de ut der det er hensiktsmessig.

Mange typer spørsmålstyper: Bruk en variasjon av oppfordringer: for eksempel multiple choice, korte svar, lange svar, presiseringer, fagartikkel eller faktatekst. Prøv med ulik ordlyd og se hva som fungerer best. Dette kan hjelpe deg med å utvikle ulike ferdigheter og øke din egen forståelse av emnet. Husk at ChatGPT bare svarer på det du spør om.

Teste og justere: Å teste og justere teksten din er viktig for få de beste resultatene. Prøv å teste oppgavene selv før du gir den til elevene. Dette kan hjelpe deg med å identifisere eventuelle feil eller uklarheter og gjøre justeringer. Husk også at ChatGPT gir ulike svar på samme spørsmål.

Alternative ord: Hvis du får uventede svar eller ingen svar, kan du prøve å bruke alternative ord, synonymer, adjektiver, verb eller setninger for å få bedre resultater. Igjen: det er lurt å alliere seg med ordbøker.

Finjustering: Ta deg tid til å finjustere teksten din, det kan føre til bedre resultater. 
Justér og prøv igjen for å se om resultatene blir bedre.

Evaluering: Les gjennom svarene du får og se om de er relevante og nyttige nok for deg. Hvis ikke, kan du justere spørsmålene dine og prøve igjen.

Snakk med en kollega: Be om tilbakemeldinger fra andre kolleger som bruker ChatGPT. De kan ha noen ideer og erfaringer til hvordan du kan forbedre tekstene dine.

Mestrer du dette kan ChatGPT bli din beste venn! Selv om du sitter midt i tidsklemma, er det alltid viktig å bruke tid og være så presis som mulig. Når du er presis kan du forhindre misforståelser som kan føre til problemer senere. Når bruker tid rekker du å fordype deg. Det er ikke noe lurt å være så effektiv som mulig.

Australske Tom Barrett har utviklet et annet nyttig rammeverk for dette som han kaller CREATE:

C: Clarity
Definér klart oppgaven eller hensikten med oppgaven din, inkludert spesifikke opplysninger om hva du vil oppnå.

R: Relevant
Gi relevante detaljer, inkludert spesifikke nøkkelord og fakta, "stemning", målgruppe, format og struktur.

E: Examples
Bruk eksempler i oppgaven for å gi kontekst og retning for teksten du er ute etter.

A: Avoid ambiguity
Fokuser på nøkkelinformasjonen og slett unødvendige detaljer (sjekk adjektivene)

T: Tinker
Test og finjuster oppgaven med flere repetisjoner og forslag. Sjekk ut ulike formuleringer for å oppnå de beste resultatene.

E: Evaluate
Evaluér hele tiden resultatet du får og juster oppfordringen/spørsmålet/oppgaven/instruksjonen etter behov for å forbedre kvaliteten.

4. I vårt klasserom er det lov til å prompte
Når det gjelder elevenes muligheter til å lære med KI er det mange muligheter: De kan be om tilbakemeldinger på språk eller få forslag til bruk av fagbegreper de kunne tatt med i teksten. De kan få tilbakemelding på struktur, grammatikk og språk. De kan be om vurdering på teksten, om teksten er god eller hvilke forbedringer som må til.

Illustrasjon: Anne Katrine Westbye - chatgpt_i_klasserommet


Akkurat som alle klasserom er 1:1-klasserom, der alle elevene har eget nettbrett eller pc, vil alle klasserom også være KI-klasserom. De er det faktisk allerede nå. 

Og akkurat som ChatGPT kan bli lærerens beste venn, kan den bli den en god hjelper for elevene.

Vi må lære elevene å bruke denne teknologien på riktig måte ved å jobbe sammen med KI-modeller for å skape meningsfulle og interessante tekster. Dette vil hjelpe elevene med å lykkes videre i utdanningen og bli bedre forberedt på fremtiden. Disse verktøyene er allerede en del av arbeidslivet. Kunstig intelligens kommer ikke til å forsvinne i fremtiden.

Det er ikke dermed sagt at det er enkelt å integrere KI i undervisningen. Det krever både tid og engasjement fra vår side.

Å produsere meningsfylt og innsiktsfullt innhold gjennom KI er ikke nødvendigvis lett; det krever fagkunnskap og dyktighet og trening.

Vis elevene disse strategiene for å skrive med ChatGPT; å be elevene om å kreditere KI-verktøy de har brukt og hvilke instruksjoner de brukte til i skrivingen, vil lære dem hvordan de bruker verktøyet riktig.

Jo mer du bruker ChatGPT i klasserommet, jo høyere vil forventningene dine bli til hva elevene skal oppnå. Tiden du sparer på å bruke ChatGPT kan du bruke til fordypning i emnene dere holder på med.

Hvis vi er villige til å tenke kreativt og utforske nye tilnærminger, kan KI være med på å skape en helt ny måte å lære på. For eksempel ved å la elevene undervise eller redigere hverandres arbeid (kameratvurdering). La elevene holde miniforedrag for klassen. Be elevene identifisere hva ChatGPT gjør riktig og hva den gjør galt. Dette er en enkel måte å få elevene til å dukke dypere ned i materien og beskrive nyanser de ikke var klar over på forhånd.

5. Læring uten juks
Det er åpenbart mange bekymringer knyttet til kunstig intelligens i klasserommet, Men å kun fokusere på problemene distraherer oss fra mulighetene verktøyene kan gi – inkludert å hjelpe oss å undervise på nye måter. Og det begynner med at vi skolefolk lærer oss hvordan vi kan bruke det slik at vi kan lære elevene å bruke det.

Den beste måten å få elevene til å bruke ChatGPT til noe annet enn juks, er nemlig å lære dem hvordan den kan brukes til læring. Her er tre eksempler: prosjektarbeid, skrivehjelp og språklæring.

Prosjektarbeid: 
Elevene kan bruke ChatGPT til å hjelpe dem med prosjektarbeid og forskning. Når de har spørsmål om et emne, kan de spørre ChatGPT og få svar, forklaringer eller eksempler. Dette kan være nyttig for å finne inspirasjon, forstå vanskelige konsepter og utforske ulike perspektiver. Det er viktig at elevene lærer å stille gode spørsmål og kritisk vurdere svarene de får, samt å sjekke kilder og andre ressurser for å verifisere informasjonen.

Skrivehjelp: 
ChatGPT kan være en verdifull ressurs for elever som trenger hjelp med skriveoppgaver eller ønsker å utvikle kreativiteten. De kan bruke ChatGPT til å generere ideer, få forslag til hvordan de kan strukturere teksten, eller få hjelp med grammatikk og rettskriving. Ved å samarbeide med KI, kan elevene forbedre skriveferdigheter og utforske ulike stilarter og sjangre. Det er viktig at elevene bruker ChatGPT som et verktøy for å utvikle sine egne ideer, og ikke bare kopiere svar uten videre bearbeiding.

Språklæring: 
ChatGPT er et effektivt verktøy for å støtte språklæring og utvikle kommunikasjonsferdigheter. Elever kan bruke ChatGPT til å øve på fremmedspråk ved å skrive setninger og dialoger, og få tilbakemelding på bruken av grammatikk, vokabular og uttrykk. Dette kan motivere dem til å praktisere språket i en trygt miljø. Elever bør oppmuntres til å utforske forskjellige temaer og situasjoner for å få en mer omfattende forståelse av språket de lærer.


Jeg håper disse strategien er nyttige for deg og skolen din. Lykke til med kunstig intelligens og ChatGPT i klasserommet!

torsdag 23. mars 2023

Hvordan skrive gode spørsmål, oppgaver og instruksjoner i ChatGPT



Hvordan skrive gode spørsmål, oppgaver og instruksjoner i ChatGPT

Av Martin Johannessen - @larerbloggen

Det går ikke en dag uten at det publiseres nye artikler og kronikker om ChatGPT og kunstig intelligens siden chatroboten ble lansert i slutten 2022. Nå er denne nye og kraftige teknologien "plutselig" blitt allemannseie. Mange er bekymret og like mange er begeistret. Hvordan kan vi bruke det til læring?

Teknologien skaper bekymring hos lærere og folk som driver med tekstproduksjon. Den har blitt både berømt og beryktet - og blitt kalt lystløgner og lobotomert. Men den har også bestått eksamen og fått en 5-er i historie på videregående.

ChatGPT er et verktøy som gjør deg i stand til å snakke med internett på den måten du selv vil. Eller omvendt, at internett på en måte nå har muligheten til å ha en samtale med deg og gi deg all informasjon du ønsker. Den kunstig intelligente tidsalder har begynt. Kunstig intelligens er like revolusjonerende som mobiltelefoner og internett, hevder Bill Gates.

- Jeg tror at i løpet av de neste 5 til 10 årene vil AI-drevet programvare endelig oppfylle løftet om å revolusjonere måten folk underviser og lærer på, skriver Gates.

- Den vil måle forståelsen din, legge merke til når du mister interessen og forstå hva slags motivasjon du reagerer på. Den vil gi umiddelbar tilbakemelding.

For å lykkes med kunstig intelligens og ChatGPT må du trene på å skrive gode spørsmål, oppgaver og instruksjoner. Jeg gir deg en oppskrift på dette litt lenger ned i innlegget.

For å gi et bilde av hva det dreier seg om hadde jeg ChatGPT som gjest i Rekk opp hånda, der vi "snakket" (eller chattet om du vil) om lærerrollen, skole og teknologi:


Hva er ChatGPT og hva er kunstig intelligens
Kunstig intelligens (KI) er en teknologi og ChatGPT er et verktøy (eller et produkt) som bruker teknologien kunstig intelligens. Begrepene kunstig intelligens og maskinlæring dreier seg for det meste om det samme.

KI handler om å utvikle datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner og miljøer. Hvis en maskin kan løse problemer, utføre en oppgave eller vise andre kognitive funksjoner som et menneske kan så kan vi si at det har kunstig intelligens.

En annen måte å si det på er at KI er når en datamaskin kan løse oppgaver uten at mennesker forteller den hvordan den skal gjøre det. Den lærer selv ved å øve på store mengder data.

ChatGPT (Generative Pretrained Transformer) er en avansert tekstgenereringsmodell utviklet av Open AI. Den ble lansert i november 2022 og fikk raskt mange brukere og mye oppmerksomhet over hele verden. Imidlertid har GPT-teknologien eksistert siden 2017 og kunstig intelligens har eksistert siden Alan Turing stilte spørsmålet kan maskiner tenke? i 1950.

Men ChatGPT lever ikke bare alene for selv selv. Nå er den en integrert del av blant annet Microsoft 365 og Bing (og flere vil følge). Det er som plug-in at kunstig intelligens virkelig vil forandre både arbeidsliv og utdanning.

Rammen rundt det hele
Å drive med prompt engineering er derfor en relativt ny type oppgave. Jeg har ikke sett noen norsk oversettelse av begrepet ennå, men for enkelhets skyld kan vi kalle det oppgaveteknolog; altså en som formulerer spørsmål, oppgaver eller instruksjoner som kan løses av ChatGPT og andre produkter som bruker teknologien kunstig intelligens. Å være en oppgaveteknolog er å styre ChatGPT til å utføre oppgaver slik du ønsker.

Jeg fikk ideen til dette innlegget fra den amerikanske læreren Alice Keeler. Hun er kjent for mange som en meget kompetent pedagog med dyp digital kompetanse og har skrevet en liste over 100 Prompts for Teachers to Ask ChatGPT. Lista er sortert etter ulike emner.

Jeg liker den aller første oppgaven fra Alice Keeler der hun ber om et "vennlig svar" til den "sinte forelderen i en høflig tone for å fortelle dem at jeg prøver mitt beste". Svaret limer du inn i eposten du skal sende.


Jeg fikk dermed lyst til å skrive en tekst om hvordan vi formulerer gode spørsmål, oppgaver og instruksjoner i ChatGPT. 

Poenget med gode prompts er at jo bedre din tekst de er, jo mer presise blir svarene. Her er det lurt å prøve seg fram og stille oppfølgingsspørsmål dersom du ikke er fornøyd.

En god prompt er tydelig og spesifikk, og gir ChatGPT nødvendig informasjon for å generere et nyttig og relevant svar eller forslag. Ta med nøkkelord som hjelper ChatGPT til å forstå hva spørsmålet ditt gjelder.

Literacy og språkferdigheter i møte med ChatGPT er derfor viktig. Lærer Kenneth Bareksten skriver om dette på bloggen sin:

- Elever som bruker modeller som ChatGPT, må bruke et språk som er grammatisk og syntaktisk riktig for å få gode svar. Hvilket vil si gode literacy-ferdigheter, som dermed gjør det mulig for elevene å nå målene sine, utvikle kunnskap og potensial, skriver han.

The Prompt Engineering Framework for AI
By Amanda Fox, Dan Fitzpatrick and Brad Weinstein https://buff.ly/3J9nhLE


Som du ser av bildet er prosessen todelt: forberedelse (PREP), redigering (EDIT) i tillegg gjentakelse for flere forslag.

Forberedelse: Gjør maskinen klar
1. Introduser spørsmålet med en oppgave eller instruksjon
2. Gi maskinen en "rolle" eller en "stemme"
3. Vær så nøyaktig som mulig
4. Definer og begrens svaret du er et etter

Redigering: Bearbeide resultatet
1. Sjekk språk, fakta og struktur i svaret du har fått
2. Sjekk nøyaktigheten i svaret og kontroller kilder
3. Sjekk for feilinformasjon og andre skjevheter
4. Endre innholdet med justeringer og nye funn

Gjentakelse: Prøv på nytt
Dersom du ikke er fornøyd med resultatene du har fått gjentar du prosessen.

Jeg har gjort mange forsøk ved å be ChatGPT om å lage undervisningsopplegg, og er foreløpig ganske imponert. For eksempel: Hvordan lager jeg gode undervisningsopplegg i for eksempel norskfaget?

Her fikk jeg en veldig god oversikt som det er lett å oversette til alle andre fag. Det tar for seg de viktige elementene i et godt undervisningsopplegg som gjelder for alle fag:

1. Definer målet
2. Tenk på elevene
3. Bruk varierte undervisningsmetoder
4. Velg relevant materiale
5. Skap en sammenhengende opplevelse
6. Gi feedback og tilbakemeldinger
7. Evaluere og justere

Du kan også være mer konkret: Kan du lage et undervisningsopplegg om grammatikk for 6. trinn? Det morsomme og imponerende er at du kan gjenta det samme spørsmålet og få ulike svar. Du kan også gjøre ulike begrensinger som "til en skoletime", som tverrfaglig prosjekt med norsk og engelsk", "som varer i 5 uker". Her er det ingen begrensinger. Du ber om det du vil ha og får resultatet i løpet av få sekunder. Ingen tvil om at ChatGPT lett kan erstatte "vikarpermen" (som ingen finner likevel og som ofte er mangelfull).

Du kan også be den om å forklare hva brøk er til en 9-åring, hvordan man bretter et papirfly, forklare kompliserte konsepter på en enklere måte eller be den svare høflig og saklig på en en epost fra en hissig forelder.

I episoden av Rekk opp hånda under kan du høre mer om hvordan du kan lage gode undervisningsopplegg ved hjelp av ChatGPT. Undervisningsoppleggene du hører om i episoden finner du her.

Når du ber om et undervisningsopplegg er det viktig at du tilpasser språket til elevene som skal bruke opplegget. Bruk et språk som er tilpasset nivå og alder. Unngå vanskelige ord og uttrykk som elevene ikke forstår. Gi klare og spesifikke instruksjoner om hva elevene skal gjøre. Unngå vage instruksjoner som kan føre til forvirring.


Huskeliste
Klar og tydelig: Skriv klare og tydelige spørsmål, oppgaver og instruksjoner. Unngå unødvendige ord og kompliserte setninger. Jo mer tydelig teksten din er, jo mer nøyaktig vil svaret være. Hvis svarene du får ikke er nøyaktige nok, kan du prøve å være mer spesifikk.

Kort og enkelt: Jo kortere og enklere teksten din er, jo lettere vil det være for ChatGPT å forstå og generere svar. Men du kan også gi den mer omfattende oppgaver som krever en lenger instruksjon.

Bruk nøkkelord: Inkluder nøkkelord som vil hjelpe ChatGPT å forstå hva du vil ha, for eksempel spesifikke fag, emner og fagbegreper, tidsbruk, tverrfaglighet eller problemstillinger. Det kan være lurt å alliere seg med ordbøker.

Elevenes nysgjerrighet: Prøv å formulere spørsmål og oppgaver på en måte som stimulerer elevenes nysgjerrighet og utforskertrang. Dette kan øke elevenes engasjement og motivasjon for å lære.

Kreativitet: Jo mer kreativ du er, jo mer kreative svar får du tilbake.

Unngå dobbelt betydning: Unngå spørsmål som kan tolkes på flere måter. Dette kan føre til forvirrende svar. Vær tydelig i hva du ønsker å få ut av spørsmålet eller oppgaven din. Husk at mange ord og begreper kan bety forskjellige ting.

Fokus på viktige konsepter: Prøv å fokusere på de viktigste konseptene og ideene du ønsker at elevene skal lære. Dette kan hjelpe elevene med å holde sitt eget fokus og unngå distraksjoner. ChatGPT er også god på kjenne igjen intensjon, derfor er det lurt å leke med ulike tilnærminger.

Bruk spørreord: Bruk spørreord som hva, hvordan, hvorfor, hvem og hvor for å lage spørsmål som gir ChatGPT retning og fokus.

Mange typer spørsmålstyper: Bruk en variasjon av spørsmålstyper, for eksempel multiple choice, korte svar, lange svar og essay. Prøv med ulik ordlyd og se hva som fungerer best. Dette kan hjelpe deg med å utvikle ulike ferdigheter og øke din egen forståelse av emnet. Dette vil komme elevene til gode.

Teste og justere: Å teste og justere teksten din er viktig for få de beste resultatene. Prøv å teste oppgavene selv før du gir den til elevene. Dette kan hjelpe deg med å identifisere eventuelle feil eller uklarheter og gjøre justeringer.

Alternative ord: Hvis du får uventede svar eller ingen svar, kan du prøve å bruke alternative ord, synonymer eller setninger for å få bedre resultater. Igjen: det er lurt å alliere seg med ordbøker.

Finjustering: Ta deg tid til å finjustere teksten din, det kan føre til bedre resultater. Juster og prøv igjen for å se om resultatene blir bedre.

Evaluering: Les gjennom svarene du får og se om de er relevante og nyttige nok for deg. Hvis ikke, kan du justere spørsmålene dine og prøve igjen.

Snakk med en kollega: Be om tilbakemeldinger fra andre kolleger som bruker ChatGPT. De kan ha noen ideer og erfaringer til hvordan du kan forbedre tekstene dine.

En samtalerobot med potensial og utfordringer
Selv om ChatGPT har sine svakheter, er den et kraftig verktøy som kan hjelpe til med en mengde oppgaver: lage undervisningsopplegg, formulere e-poster, redigere tekst, oversette tekst, formulere problemstillinger, forenkle komplekse spørsmål. Den kan skrive festtaler, rapporter og utarbeide kommunikasjonsstrategier.

ChatGPT er et hendig hjelpemiddel for å få på plass strukturen til en tekst, samle informasjon effektivt og lage en kladd som kan justeres og forbedres. Professor i læring og digitalisering Sten Ludvigsen ved Universitetet i Oslo forteller om sine erfaringer:

– Når jeg har prøvd den ut innenfor eget fagfelt, har den generert 60-70 prosent godt faglig innhold i løpet av få sekunder om jeg ville brukt timer på om ikke dager. Det må bearbeides videre for å ha en verdi. Den kan også drøfte enkle problemstillinger, men dette er avhengig av hvilke kunnskapsområder eller disipliner man arbeider med, sier Ludvigsen.

Det er viktig å huske på at ChatGPT er en samtalerobot og ikke en informasjonsmaskin. Den er tross alt ikke et orakel. ChatGPT er en lystløgner, skriver professor Jill Walker Rettberg ved Universitetet i Bergen:

- ChatGPT er trent opp som en lystløgner, den dikter opp ting som kunne ha stemt.

Det med lystløgner stemmer ganske godt. Prøv bare selv ved å skrive inn ulike data om deg selv og spør om hva ChatGPT kan si. Tipper svaret kommer til å forundre deg. Selv fikk jeg vite at jeg har jobbet i NRK, har en mastergrad i journalistikk fra Universitet i Bergen og vært redaksjonssjef i Studentradioen i samme by. Og jeg som ikke har vært i Bergen engang (unnskyld).


ChatGPT er heller ikke særlig god på kilder, forfattere og bokanbefalinger, noe de fikk erfare på biblioteket ved Universitetet i Agder da studenter begynte å bestille bøker som ikke fantes.

- Vi har fått inn sånne bestillinger slag i slag med at ChatGPT ble kjent og mer brukt, sier førstebibliotekar på Universitetet i Agder, Erik Adalberon.

Selv ba jeg den om boktips som handler om meritokrati. Resultatet kan du høre i Rekk opp hånda-episoden over. (Spolier alert: det gikk ikke særlig bra).


(NB: Jeg ba ChatGPT om å lage mellomtittelen over. Jeg fikk også 9 andre forslag, og kunne fått mange fler dersom jeg ba om det.)

Plug it in
Jeg ba om en overskrift nå også og fikk dette forslaget: Bytt ut tastetrykk med tankevirksomhet - Microsoft 365 Copilot tar seg av det tunge arbeidet.

Å bytte ut tastetrykk med tankevirksomhet er jo tross alt et interessant forslag når man tenker over det.

Jeg gjentar: ChatGPT og annen kunstig intelligens eksisterer ikke bare alene, men er også integrerte deler av andre digitale verktøy som Bing, Microsoft 365, Grammarly og mange andre. Det finnes også en rekke andre verktøy som bruker kunstig intelligens: 

Fireflies er en Al-assistent og et transkripsjonsverktøy for notater som gir en oppsummering av møter.

Krisp fjerner bakgrunnsstemmer, lyder og ekko fra alle samtalene din.

Beatoven er en plattform som bruker kunstig intelligens til å generere musikk til videoer og podcaster basert på stemning eller følelse.

DALL-E kan generere bilder fra tekstlige beskrivelser.

I tillegg finnes det en rekka andre og lista utvides. Kunstig intelligens finner du også i søket ditt på Google, når du snakker med Siri eller Alexa, når du blir anbefalt filmer og sanger på Netflix og Spotify - og selvkjørende biler.

Med nye Copilot i Microsoft 365 kan teknologien lage e-poster i Outlook, dokumenter i Word og presentasjoner i PowerPoint automatisk. Programmet kan også analysere data i Excel og finne viktige punkter fra et møte i Teams og skrive et referat. Det er blant annet her vi som skolefolk må følge ekstra bøye med.

GPT-4 ble nylig annonsert, men er ikke allment tilgjengelig foreløpig. Denne teksten har derfor utgangspunkt i bruken av GPT-3.5.

GPT-4 kan tolke både tekst og bilder, lyder og video. GPT-3 har 175 milliarder maskinlærings-parametre. Den nye versjonen har 100 trillioner. Det er ufattelig mye!



Fordeler og ulemper ved bruk av en AI-assistent
Det er åpenbart mange fordeler ved å bruke en AI-assistent både for lærere og elever. Her er noen forslag (generert av ChatGPT):

Personlig tilpasset læring: AI-assistenter kan hjelpe lærere å tilpasse undervisningen til hver enkelt elevs behov ved å analysere data og gi tilpassede tilbakemeldinger og anbefalinger.

Bedre tilbakemelding: AI-assistenter kan gi umiddelbar og nøyaktig tilbakemelding til elever på oppgaver og prøver, noe som kan bidra til å forbedre læringseffektiviteten og redusere frustrasjon.

Mer effektiv evaluering: Lærere kan bruke AI-assistenter til å evaluere store mengder studentarbeid på en mer effektiv måte, noe som frigjør tid og ressurser til andre oppgaver.

Bedre organisering: AI-assistenter kan hjelpe elever og lærere med å organisere og strukturere informasjon og oppgaver, og sørge for at alt er på riktig sted og tilgjengelig når det trengs.

Raskere informasjonssøk: AI-assistenter kan hjelpe elever med å finne informasjon og ressurser raskere og mer effektivt enn manuelt søk, noe som kan øke læringseffektiviteten og redusere tidsbruken.

Mer engasjerende læring: AI-assistenter kan brukes til å skape mer engasjerende og interaktive læringsopplevelser gjennom simuleringer, virtuelle opplevelser og tilpasset innhold.

Mer tilgjengelig læring: AI-assistenter kan gjøre læring mer tilgjengelig for elever med ulike behov, for eksempel ved å tilby alternative måter å lære på eller ved å tilby oversettelsestjenester.

Økt samarbeid: AI-assistenter kan brukes til å styrke samarbeidet mellom elever ved å tilby fellesprosjekter, delt arbeidsflate og tilgang til andres arbeid.

Bedre prediksjon: AI-assistenter kan brukes til å predikere utfall og gi anbefalinger basert på dataanalyse og modellering, noe som kan hjelpe elever og lærere med å ta bedre beslutninger.

Redusert arbeidsbyrde: AI-assistenter kan hjelpe lærere med å redusere arbeidsbyrden ved å utføre rutineoppgaver, automatisere administrasjon og gi støtte og veiledning når det trengs.

Der det er fordeler er det gjerne også noen ulemper. Her er noen forslag (også generert av ChatGPT):

Avhengighet av teknologi: Overdreven bruk av AI-assistenter kan føre til at elever og lærere blir avhengige av teknologi og mister evnen til å løse problemer på egen hånd.

Risiko for feil og misforståelser: AI-assistenter kan gjøre feil eller misforstå kommandoer og gi feilaktige eller misvisende resultater. Dette kan føre til at elever og lærere får feilinformasjon og tar dårlige beslutninger.

Personvernutfordringer: AI-assistenter kan samle inn store mengder data om elever og lærere, og dette kan utgjøre en trussel mot personvernet hvis dataene ikke er tilstrekkelig beskyttet.

Mangel på menneskelig interaksjon: Overdreven bruk av AI-assistenter kan føre til at elever mister muligheten til å samhandle og kommunisere med andre mennesker, noe som er viktig for sosial og emosjonell utvikling.

Kostnad og tilgjengelighet: Implementeringen av AI-assistenter kan være kostbar, og det kan være vanskelig for noen skoler å ha råd til å bruke denne teknologien. 

Kunstig intelligens er en kraftig teknologi som vil ha stor innvirkning på utdanning og arbeidsliv. Vi skolefolk må derfor være nysgjerrige på ChatGPT og andre AI-produkter og AI-verktøy som kommer inn i klasserommet, og som integreres i verktøyene vi allerede bruker.

Kunstig intelligens kommer ikke til å forsvinne. Vi kan ikke la elevene våre forlate skolen uten å ha gode kunnskaper om denne teknologien og alle de andre teknologiene som vil komme i fremtiden. Vi kan ikke si fremtidens skole uten å si kunstig intelligens samme slengen. Vi må rett og slett bli skikkelig gode på kunstig intelligens slik at vi kan ta det i bruk i undervisningen og lære elevene våre opp i det samme.


Comprehensive prompt engineering

ChatGPT, Chatbots and Artificial Intelligence in Education (Matt Miller)

15 AI tools for the classroom (Matt Miller)


I løpet av de neste fem årene vil kunstig intelligens utkjempe kriger, og lure oss til å tro at de er mennesker (Forskning.no)

Introducing Microsoft 365 Copilot - A whole new way to work

Microsoft 365 Copilot: Each of the former Office apps will get AI-assisted automation features

Kunstig intelligens på sosiale medier
Jeg anbefaler å følge #AIClassroom og #AIineducation på Twitter for mer inspirasjon, eller du kan bli medlem av gruppene The AI Classroom og ChatGPT Norge - Kunstig intelligens i undervisningen på Facebook.

Podcast:

Liv Cathrine Krogh om ChatGPT og norskfaget (Lektor Lomsdalen)




ChatGPT & Open AI - Hva nå? (Lørn Tech)

Maskinene kommer - med Inga Strümke, Morten Goodwin og Einar Duenger Bøhn (Abels tårn)

Jeg tipser også om Listen Notes, som er en søkemotor for podcast. Der kan du skrive inn et hvilket som helst emne (for eksempel kunstig intelligens) eller en person og så får du en liste over hvilke podder som dreier seg om akkurat dette.

Webinar og kompetansepakker

Arne Krokan: Samtale med Inga Strümke ved NTNU om hennes nye bok (Maskiner som tenker), om hvordan utviklingen går etter ChatGPT når GPT4 kommer og om hva KI-utviklingen betyr for ulike sektorer i samfunnet.

The AI Classroom Webinar

Tenk.Faktisk: 
Kompetansepakke om kunstig intelligens


Maskiner som tenker av Inga Strümke (Kagge forlag, 2023)

13 Ways ChatGPT Can Reduce Teacher Workload av Dan Fitzpatrick (e-Booklet, 2023)

Statistikk, kunstig intelligens og profesjonelt skjønn av Thomas Dahl (Universitetsforlaget, 2022)

Ekko. Et essay om algoritmer og begjær av Lena Lindgren (Gyldendal, 2021)
PS:
Jeg har selv brukt ChatGPT aktivt som assistent da jeg skrev denne teksten, og bildet er generert av DALL-E.

onsdag 22. mars 2023

Barbara Anna Zielonka: Forenkling av komplekse konsepter med ChatGPT og D-ID Studios

 

Forenkling av komplekse konsepter med ChatGPT og D-ID Studios

Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie

Richard Feynman (1918 - 1988) var en amerikansk nobelprisvinner i fysikk (1965). Men hans virkelige superkraft var evnen til å forklare kompliserte emner for andre på en enkel måte. Han innså at sjargong, vage ord og kompleksitet avslørte mangel på forståelse.

Feynman-teknikken, oppkalt etter Feynman selv, er en enkel, men effektiv måte å lære nye konsepter på ved å forklare dem for andre eller deg selv. I mine timer har jeg opplevd at å bruke Feynman-teknikken og KI-verktøy som ChatGPT, Bing Chat og D-ID Studios har hjulpet elevene mine å vise forståelse, vise kritisk tenkning og være kreative.

Denne teknikken og kunstig intelligens (KI) kan sammen være et verdifullt verktøy fordi den lar elevene:

Utvikle dypere forståelse: Ved å bryte ned komplekse begreper til enkle forklaringer kan elevene utvikle en dypere forståelse av de underliggende prinsippene. Dette kan hjelpe dem til å forstå hvordan ulike begreper henger sammen og hvordan de passer inn i en større sammenheng.

Verifisere informasjon: Elevene må være i stand til å skille mellom sann og falsk informasjon. Som en KI-modell kan ChatGPT generere tekster og svar på spørsmål, men det kan også komme med feil eller misvisende informasjon, spesielt hvis den ikke har tilstrekkelig data eller kunnskap om emnet den blir spurt om.

Identifisere kunnskapshull: Feynman-teknikken kan også hjelpe elevene med å identifisere kunnskapshull. Når elevene prøver å forklare et konsept i enkle termer, kan de innse at de ikke fullt ut forstår visse aspekter ved konseptet. Dette kan hjelpe dem med å identifisere områder der de trenger å gjøre ytterligere undersøkelser eller gjennomgang.

Forbedre kommunikasjonsferdighetene: Feynman-teknikken kan også hjelpe elevene med å forbedre sine kommunikasjonsferdigheter. Ved å øve på å forklare konsepter i enkelte fag, kan elevene utvikle sin evne til å kommunisere komplekse ideer til andre.

Øke selvtilliten: Feynman-teknikken kan bidra til å øke elevenes tillit til egne evner. Ved å bryte ned komplekse konsepter til enkle forklaringer kan elevene se at de er i stand til å forstå selv det mest utfordrende materialet.

Bruke KI-verktøy på en etisk og hensiktsmessig måte: Det er viktig at elevene forstår de etiske aspektene ved bruk av KI-verktøy, og de bør også lære å bruke KI-verktøy effektivt, slik at de kan øke fordelene og redusere risikoen. ChatGPT er ikke et perfekt verktøy, men elevene bør lære å bruke den på en god måte.

Visste du at du kan kombinere bruken av ChatGPT, Bing Chat og D-ID Studios og Feynman-teknikken i nesten alle fag?

Her ser du hvordan du kan gjøre dette i klasserommet:

1. Velg et vanskelig konsept som du vil forklare.

2. Bruk Feynman-teknikken til å bryte ned konseptet i enkle termer og forklaringer. Denne teknikken innebærer å forklare konseptet som om du skulle lære det til noen som ikke har noen forkunnskaper om emnet.

3. Bruk ChatGPT til å lage et skript/manus for forklaringen din. Husk å teste flere kommandoer før du velger den beste versjonen. Sørg for at skriptet/manuset er enkelt og lett å forstå for en femåring.

4. Verifiser informasjonen i skriptet ditt for å sikre at den er nøyaktig og oppdatert.

5. Bruk D-ID Studios til å lage en video som forklarer konseptet ved hjelp av manuset ditt.

6. Send inn videoen og manuset ditt for gjennomgang på Teams og del arbeidet ditt med andre elever.

Nyttige ressurser og videoer:

Feynman-teknikken - Studieteknikk. (n.d.). Mentornorge

Pérez, F. (2018, juli 12). Feynman-teknikken: En enkel teknikk for rask læring. Utforsk sinnet

Feynman-teknikk - Wikipedia







mandag 20. mars 2023

Rekk opp hånda! ep. 267: ChatGPT lager undervisningsopplegg

 

ChatGPT skaper stadig bekymring hos lærere og folk som driver med tekstproduksjon. Den har blitt både berømt og beryktet - og blitt kalt både lystløgner og lobotomert.

Og nå er den nye multimodale versjonen tilgjengelig. Det betyr at den kan tolke både tekst og bilder, lyder og video. GPT-3 har 175 milliarder maskinlærings-parametre. Den nye versjonen har 
1 000 000 000 000 000 000. Det er ufattelig mye!

I diskusjonen som har gått i månedene etter at ChatGPT ble lansert, har mange lagt stor vekt på hvordan man kan unngå juks i arbeidet med oppgaver og eksamener.

Professor i læring og digitalisering, Sten Ludvigsen ved Universitet i Oslo, ser dette som et for smalt fokus.

– Å hoppe rett til juksedebatten er en dårlig inngang til dette. I høyere utdanning er de viktige spørsmålene knyttet til hva som skal læres og hvordan dette kan skje i ulike fagområder. Vi bør starte med å tenke på denne teknologien som en partner i studentenes utvikling, sier han.

Jeg sier meg enig med Ludvigsen. I denne episoden av Rekk opp hånda undersøker jeg derfor hvordan ChatGPT egner seg til å lage gode undervisningsopplegg. (Spoiler alert: Den er ganske god!)



Her er de ulike undervisningsoppleggene som blir skapt i episoden:

Den første oppgaven gikk ut på å lage gode undervisningsopplegg i norskfaget og hva som var viktig å huske på. Her er resultatet:

Å lage gode undervisningsopplegg i norskfaget kan være utfordrende, men følgende tips kan hjelpe deg å komme i gang:

Definer målet: Begynn med å definere hva du vil oppnå med undervisningsopplegget ditt. Hvilke ferdigheter eller kunnskaper vil du at elevene skal lære eller utvikle? Skriv ned målet ditt og hold deg til det mens du utvikler undervisningsopplegget.

Tenk på elevene: Husk å ta hensyn til elevenes alder, kunnskapsnivå og interesser når du lager undervisningsopplegget. Det bør være tilpasset deres behov og evner for å være effektivt.

Bruk varierte undervisningsmetoder: Bruk ulike metoder for å engasjere elevene og gi dem en variert læringsopplevelse. Du kan for eksempel bruke diskusjoner, rollespill, skriving, lytteøvelser, og lignende.

Velg relevant materiale: Velg materiale som er relevant for elevene og som vil hjelpe dem med å nå målet du har definert. Dette kan være tekster, lydfiler, videoer eller andre ressurser.

Skap en sammenhengende opplevelse: Sørg for at undervisningsopplegget ditt er sammenhengende og at det bygger på tidligere læring. Dette vil hjelpe elevene å forstå og huske det de lærer bedre.

Gi feedback og tilbakemeldinger: Gi elevene tilbakemelding underveis og etter undervisningsopplegget. Dette vil hjelpe dem å forstå hva de har lært og hva de må jobbe videre med.

Evaluere og justere: Evaluere undervisningsopplegget etter at det er gjennomført og juster det om nødvendig. Dette vil hjelpe deg å forbedre fremtidige undervisningsopplegg og tilpasse dem til elevenes behov.

Husk at det å lage et godt undervisningsopplegg er noe du gjør flere ganger, og det kan ta tid og erfaring å perfeksjonere det. Vær tålmodig og søk inspirasjon fra andre lærere og undervisningsressurser.


Dette synes jeg faktisk er et strålende tips! Det tar for seg de viktige elementene i et godt undervisningsopplegg og lager samtidig en oversikt som også funker som en huskeliste som også gjelder for andre fag:

  • Definer målet
  • Tenk på elevene
  • Bruk varierte undervisningsmetoder
  • Velg relevant materiale
  • Skap en sammenhengende opplevelse
  • Gi feedback og tilbakemeldinger
  • Evaluere og justere

Nå skal det bli spennende å se hva som skjer når jeg ber om et spesifikt opplegg. For eksempel: Kan du lage et undervisningsopplegg om grammatikk for 6. trinn?

Ja, jeg kan absolutt hjelpe deg med å lage et undervisningsopplegg om grammatikk for 6. trinn! Her er et eksempel på et undervisningsopplegg som fokuserer på substantiver, verb og adjektiver:

Mål: Elevene vil kunne identifisere substantiver, verb og adjektiver i en setning.
Tidsramme: 1 uke

Dag 1 - Introduksjon til substantiver, verb og adjektiver
  • Begynn med en kort gjennomgang av hva substantiver, verb og adjektiver er og hvordan de brukes i en setning.
  • Gi elevene noen eksempler på hver kategori og be dem identifisere dem i setninger.

Dag 2 - Substantiver
  • Gå dypere inn i substantiver ved å vise eksempler på forskjellige typer substantiver som navneord, egennavn, fellesnavn, og så videre.
  • La elevene finne og skrive ned 10 substantiver i bøkene sine eller fra en valgt tekst.

Dag 3 - Verb
  • Fortsett med verb og forklar hva forskjellige verbtyper som handling-, hjelpe-, og tidsverb er.
  • Gi elevene en kort historie eller en setning som de må identifisere verbene i.

Dag 4 - Adjektiver
  • Fokuser på adjektiver og forklar hvordan de brukes til å beskrive substantiver.
  • Gi eksempler på adjektiver og be elevene finne og skrive ned 10 adjektiver i bøkene sine eller fra en valgt tekst.

Dag 5 - Oppsummering og vurdering
  • Gi elevene en oppgave der de skal identifisere og skrive ned eksempler på substantiver, verb og adjektiver i en gitt tekst eller setning.
  • Gi tilbakemelding til elevene og vurder deres forståelse av emnet.

Dette undervisningsopplegget kan enkelt tilpasses til forskjellige læringsstrategier og vil hjelpe elevene å lære og forstå grammatikk på en praktisk og engasjerende måte.


Det morsomme (og imponerende) er at den gir ulike svar på samme spørsmål. Det er litt sånn den lærer. Her er det neste jeg fikk ved å be om et opplegg om grammatikk for 6. trinn - denne gangen et opplegg som varer i en skoletime.

Emne: Verbbøyning i presens og preteritum

Mål:
Elevene skal kunne bøye regelrette verb riktig i presens og preteritum.
Tid: 1 skoletime

Introduksjon (5 minutter)
A. Presenter emnet for dagen og skriv opp målet på tavlen.
B. Forklar hva verb er og gi noen eksempler på regelrette verb.
C. Forklar forskjellen mellom presens og preteritum.

Læringsaktivitet (35 minutter)
A. Gjennomgå hvordan man bøyer regelrette verb i presens og preteritum. Vis eksempler på tavlen eller i et presentasjonsprogram.
B. Gi elevene en liste over regelrette verb og be dem om å bøye disse verbene riktig i presens og preteritum.
C. La elevene jobbe individuelt eller i par for å fullføre oppgaven, og gi dem tid til å spørre spørsmål eller søke hjelp hvis de trenger det.
D. Gå rundt i klasserommet og gi elevene tilbakemeldinger og hjelp underveis.

Avslutning (10 minutter)
A. Samle elevene og be dem om å dele noen av de verbene de har bøyd riktig.
B. Gjennomgå svarene og gi tilbakemeldinger.
C. Spør elevene om de har noen spørsmål eller om det er noe de trenger hjelp med.
D. Avslutt med en kort oppsummering av det som ble lært i dagens leksjon.

Hjemmearbeid (5 minutter)
Gi elevene noen regelrette verb og be dem om å bøye disse verbene riktig i presens og preteritum som hjemmearbeid.

Materialer:
Tavle eller presentasjonsprogram for å vise eksempler.
Liste over regelrette verb.
Papir og blyanter.

(Veldig gøy at papir og blyant nevnes som materialer.)

Vurdering:
Elevens evne til å bøye regelrette verb riktig i presens og preteritum vil bli vurdert i klassen og som en del av hjemmearbeidet.

Læreren vil gi elevene tilbakemelding på hva som ble gjort riktig og hva som må forbedres.

Justeringsmuligheter:
Hvis elevene har problemer med å bøye verbene riktig, kan læreren bruke mer tid på å gjennomgå reglene og gi flere eksempler.

Hvis elevene mestrer oppgaven raskt, kan læreren gi dem mer utfordrende oppgaver eller utvide oppgaven ved å legge til uregelrette verb.

I begge tilfellene får du fiks ferdige opplegg som du naturligvis tilpasser til din elevgruppe. Det kan kanskje virke uvant å planlegge på denne måten, men det er i alle fall tidsbesparende. Og du kan kjapt velge mellom ulike opplegg.

Du kan også be den om å forklare hva brøk er til en 9-åring, hvordan man bretter et papirfly, forklare kompliserte konsepter på en enklere måte eller be den svare høflig og saklig på en en epost fra en hissig forelder.


Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 13. mars 2023

Rekk opp hånda! ep. 266: Grønt flagg og elevmedvirkning - med Lene Jeanette Øverby Haakonsen

 


Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning som har som hovedmål å engasjere barn og unge i dag til å ta vare på kloden i fremtiden.

Opplegget er for alle typer skoler og barnehager og er et pedagogisk verktøy for å styrke utdanning for bærekraftig utvikling.

Det som gjør Grønt Flagg spesielt, er at det legges sterkt vekt på elevmedvirkning i arbeidet med klima og miljø.

Lene Jeanette Øverby Haakonsen er tidligere barneskolelærer og nå prosjektleder i Grønt flagg. Hun er gjest i ukens episode av Rekk opp hånda der vi snakker om å inkludere elevene i miljøarbeidet med miljøråd og hva som skal til for å bli en Grønt flagg-skole.

Les mer om Grønt flagg her.


Foto: Hans Kristian Heide/Både Og

mandag 6. mars 2023

Rekk opp hånda! ep. 265: Hvem eier språket? Med Åse Wetås i Språkrådet




- Det er en stor utfordring knyttet til at elever i den norske skolen mangler tilgang til digitale verktøy og ressurser på sitt eget opplæringsspråk, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.


Det er jo ikke sånn at alle skoleelever får tilgang på sitt eget språk i digitale læringsressurser på skolen. Når stavekontroll, automatisk oversettelse og kunstig intelligens ikke finnes, eller er av dårlig kvalitet må folk bruke fremmedspråk. Det er urettferdig og udemokratisk. Hva kan vi gjøre med det?

Hvem eier egentlig språket? Hvor viktig er det at elever får tilgang på sitt eget språk i digitale læringsressurser? Vet du hvor mange offisielle språk vi har i Norge? Dette snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda:


Foto: Hans Kristian Heide/Både Og

Motivasjon for tenkning

I skolen snakker vi mye om motivasjon, om karakterer, mestring og vurdering for læring. Men vi snakker sjelden om noe enda mer grunnleggende...