Motivasjon for tenkning

I skolen snakker vi mye om motivasjon, om karakterer, mestring og vurdering for læring. Men vi snakker sjelden om noe enda mer grunnleggende: motivasjon for å tenke. Hvorfor liker noen elever å fordype seg i spørsmål og problemer, mens andre helst vil bli fort ferdig? Og hva betyr egentlig denne tenkelysten for læring, trivsel og danning i skolen?

Av Martin Johannessen

Vi snakker ofte om motivasjon i skolen – om ytre og indre motivasjon, mestring, vurdering for læring og elevengasjement. Men vi snakker sjelden om noe mer grunnleggende: elevers motivasjon for selve tenkningen. I psykologisk forskning kalles dette need for cognition – behovet for, eller interessen i, å tenke dypt og løse problemer. Denne faktoren viser seg å ha sterk sammenheng med både læring, trivsel og faglig utvikling. Likevel er det sjelden vi diskuterer dette i den norske skoledebatten.

Bjørn Bolstad minnet meg på dette temaet da han skrev på LinkedIn at motivasjon for tenkning er elevers interesse for å tenke (dypt) og løse problemer. Og at denne faktoren har stor betydning for elevers motivasjon. Det er det verdt å skrive noen ord om.

Motivasjon for tenkning handler ikke bare om å være flink. Det handler om å like å tenke – å ha en nysgjerrighet som driver en til å stille spørsmål, undersøke sammenhenger og lete etter mening. Elever med høy motivasjon for tenkning har større utholdenhet når de møter vanskelige oppgaver, og de lærer mer fordi de faktisk liker selve prosessen. De spør ikke bare “Hva får jeg for dette?”, men “Hvordan henger dette sammen?”

I en skolehverdag der tid, prøver og vurdering lett tar fokuset, blir denne typen motivasjon oversett. Det er enklere å måle karakterer enn tenkelyst.

Tradisjonell motivasjonsforskning i skolen har vektlagt begreper som indre motivasjon, mestringsforventning og målstruktur. Alt dette er viktig. Men nyere forskning antyder at motivasjon for tenkning er en selvstendig faktor som påvirker både elevers selvregulering, læringsstrategier og emosjonelle opplevelser.

Elever med høy need for cognition opplever oftere glede i læring, viser større utholdenhet i møte med utfordringer, og rapporterer høyere grad av trivsel.

De som har lavere motivasjon for tenkning, unngår oftere komplekse oppgaver, søker raske løsninger og mister lettere interessen.

Kort sagt: De som liker å tenke, lærer mer.

Hva betyr dette for lærere?

Nesten en fjerdedel av elevene opplever at de ikke trives eller finner mening i skolen. Skolen verdsetter ofte akademiske prestasjoner mer enn kreativitet og praktiske ferdigheter.

Det betyr at vi må stille oss et annet spørsmål enn “Hvordan får vi elevene til å gjøre oppgavene?” Kanskje bør vi heller spørre: "Hvordan får vi elevene til å ville tenke?”

Det handler om å skape læringsmiljøer der undring og utforsking verdsettes like høyt som riktige svar.

• Vi kan stille spørsmål uten fasit, som inviterer til refleksjon.
• Vi kan la elevene utforske egne hypoteser.
• Vi kan vise at det er lov å feile underveis i en tankeprosess.
• Vi kan løfte frem refleksjon som en ferdighet på linje med lesing og skriving.

Når elever får erfare at tanken i seg selv er verdifull, skjer det noe: De opplever mening. Skolen må anerkjenne og verdsette flere typer kvaliteter og mennesker, og skape større aksept og respekt for ulikhet.

Løsningen er ikke nødvendigvis mer “praktisk” undervisning, men en mer inkluderende og mangfoldig skolekultur som verdsetter ulike typer elever og tenkning.

Fra prestasjon til refleksjon
Den norske skolen er ofte prestasjonsorientert. Vi måler, vurderer og sammenligner. Men tenkning tar tid. Den krever rom for å være usikker, for å prøve og feile, for å la ideene få tid til å bli modne. Dersom vi kun verdsetter tempo og produksjon, risikerer vi å miste det som gjør læring til læring – nemlig refleksjon og forståelse.

Kanskje er det derfor så mange elever mister motivasjonen på ungdomstrinnet og vgs: Vi stimulerer ikke lengre lysten til å tenke, men til å levere.

Å fremme motivasjon for tenkning betyr ikke å legge til enda en test, indikator eller vurderingsform. Det betyr å styrke skolens kjerneoppdrag: å utvikle selvstendige, kritiske og reflekterte mennesker.

Vi må gi plass til undring i undervisningen. Vi må tåle stillhet i klasserommet – øyeblikket der tanker formes. Vi må våge å spørre elevene: “Hva tenker du – egentlig?”

For kanskje er det nettopp der læringens gnist ligger – ikke i svaret, men i viljen til å tenke.

👉 Les videre:

The role of need for cognition and perceived self-efficacy in modulating emotional and behavioural responses to failure

Need for cognition (Wikipedia)

Need for Cognition and Motivation Differentially Contribute to Student Performance

10 strategier for gruppearbeid i klasserommet

Hvordan reagerer elevene på gruppearbeid?

Noen stønner. De har opplevd kjedelig gruppearbeid før, og synes det er meningsløst når samarbeidet egentlig ikke trengs.

Andre jubler. For noen betyr gruppearbeid at de kan skravle med venner – eller slippe å gjøre noe særlig i det hele tatt.

Og læreren? Ofte blandede følelser. Mange ser potensialet, men vet ikke helt hvordan de skal få det til å fungere.

Gruppearbeid kan være kraftfullt, men bare hvis visse ting er på plass. Uten en god struktur kan det raskt bli en fiasko. Riktig organisert kan gruppearbeid gi både bedre faglig læring og viktige sosiale ferdigheter.

Her er 10 strategier for å få gruppearbeid til å bli en positiv og lærerik erfaring:

1. Start smått og enkelt: Begynn med lavterskel-aktiviteter som idémyldring eller korte samarbeidsøvelser. Bygg gradvis opp ferdigheter i kommunikasjon, lytting og problemløsning.

2. Forklar hvorfor: Elevene må forstå hensikten. Knytt oppgaven til læringsmål som samarbeid, kritisk tenkning og evnen til å se ting fra ulike perspektiver.

3. Etabler forventninger: Snakk med klassen om hva godt gruppearbeid er. Lag tydelige regler for deltakelse, respekt og ansvar.

4. Vis hva godt samarbeid er: Modellér samarbeid, enten selv eller med en elev. Lær eksplisitt bort ferdigheter som aktiv lytting og konflikthåndtering.

5. Tenk gjennom gruppesammensetning: Noen ganger fungerer tilfeldige grupper, andre ganger bør de settes sammen etter ferdigheter, interesser eller andre kriterier.

6. Variér aktivitetene: Unngå rutine. Bruk ulike typer gruppearbeid som debatter, problemløsning eller prosjektarbeid for å holde engasjementet oppe.

7. Fordel roller: La elevene ha bestemte oppgaver, som ordstyrer, referent eller tidsvokter. Roter rollene for å gi alle nye erfaringer.

8. Vær til stede: Ikke forsvinn når gruppene jobber. Gå rundt, lytt, still spørsmål og gi støtte.

9. Oppsummer og gi tilbakemelding: Diskuter i plenum hva som gikk bra, og hva som kan forbedres. La elevene reflektere over sin egen innsats.

10. Hold gruppene fleksible: Tilpass etter nye data og vurderinger. Ikke la samme grupper vare evig, men juster etter behov og utvikling.

Godt organisert gruppearbeid speiler virkeligheten elevene vil møte senere i arbeidslivet. Det gir øvelse i samarbeid, ansvar og å lære av hverandre.

Med de riktige grepene kan gruppearbeid gå fra å være et ork til å bli en av de mest lærerike delene av skolehverdagen.

7 måter å skape engasjement i undervisningen

Hvordan skaper vi engasjement i klasserommet? Først og fremst ved å gjøre læringen relevant for elevenes egne liv. Når elevene ser sammenhenger, øker motivasjonen. Variasjon i arbeidsformer holder oppmerksomheten oppe, og humor gjør det tryggere å delta.

Av Martin Johannessen

Engasjerte elever lærer mer, husker bedre og opplever skolen som meningsfull. Som lærere kan vi bidra til å øke engasjementet gjennom enkle grep i klasserommet. Her er 7 enkle knep til å gjøre læringen i klasserommet mer engasjerende:

Gjør det relevant: Knytt fagstoffet til elevenes erfaringer og interesser. For å skape engasjement i klasserommet er det viktig å gjøre læringen relevant. Når vi knytter fagstoffet til elevenes egne opplevelser og hverdag, får de øye på sammenhenger med sitt eget liv – og motivasjonen øker.

Variasjon er viktig: Variasjon spiller en stor rolle. Ved å veksle mellom aktiviteter som gruppearbeid, diskusjoner, digitale oppgaver og praktiske aktiviteter, får flere elever mulighet til å følge med og delta aktivt.

Bruk humor: Humor er et effektivt virkemiddel her. Et smil eller en morsom kommentar letter på stemningen og gjør det tryggere å delta. Humor bidrar til å styrke relasjonen mellom lærer og elev.

Elevmedvirkning: Engasjement handler om å gi elevene medvirkning. Når de får være med å bestemme tema, arbeidsmåte eller presentasjonsform, opplever de større eierskap til læringsprosessen.

Sosialt klasserom: Samtidig bør klasserommet være et sosialt rom, der samarbeid og dialog står sentralt. Elever lærer mye av å forklare for hverandre og av å løse oppgaver sammen.

Fortell historier: Bruk fortellinger som setter fagstoffet inn i en kontekst. Historier gjør læringen mer levende og lettere å huske.

By på deg selv: Entusiasmen din er smittsom! Når du formidler med engasjement og energi, blir elevene mer oppmerksomme og deltakende.

Engasjerte elever skapes av engasjerte lærere - lykke til!

Hvem skal tenke i klasserommet: elevene eller ChatGPT?

Det handler om å beskytte elevenes evne til å tenke selv. Generativ KI er maskiner som suger ut hjerneaktiviteten fra læringsprosessen, polerer skallene og leverer dem tilbake blanke, men tomme.

Av Martin Johannessen

Jeg har lenge vært positiv til teknologi i undervisningen. Jeg har til og med forsvart bruk av KI – så lenge det ble gjort med omtanke. Men etter å ha sett hva ChatGPT-5 kan gjøre, er jeg ikke i tvil: Dette hører ikke hjemme i skriveopplæringen.

ChatGPT-5 er ikke et hjelpemiddel – det er en hjerneprotese som overtar hele jobben. Jeg er ferdig med å late som dette er et verktøy for læring.

Med noen få tidligere tekster fra en elev kan ChatGPT-5 gjenskape stilen deres ned til minste komma, produsere en perfekt oppgave – komplett med kilder – på sekunder. Den kan til og med hente og integrere innhold fra obskure kilder. Det betyr at enhver hjemmeoppgave kan leveres ferdig uten at eleven har tenkt en eneste selvstendig tanke.

Klikk, ferdig. Resultatet ser ut som hardt arbeid. Det er bare ikke deres arbeid.

Dette er ikke som da kalkulatoren kom. Kalkulatoren tok én del av prosessen – utregningen. Eleven måtte fortsatt forstå oppgaven og tolke svaret. ChatGPT-5 tar hele prosessen: idéutvikling, struktur, språk og revisjon. Da er det ikke lenger et verktøy – det er en erstatning for hjernen.

Derfor er det ikke lenger noe poeng med store hjemmeoppgaver i skriftlige fag. All vesentlig skriving må skje i klasserommet, under tilsyn, i små, synlige trinn. Det handler ikke om å være teknologifiendtlig. Det handler om å beskytte elevenes evne til å tenke selv. Jeg vil heller dekke færre temaer enn å se en hel generasjon outsource dømmekraften sin til Silicon Valley.

For når vi overlater tenkingen til maskinene, mister vi ikke bare faglig integritet. Vi risikerer å oppdra en generasjon som stoler mer på algoritmer enn på sin egen dømmekraft.

Generativ KI handler ikke om å jobbe smartere. Det handler om å slippe å jobbe – og kalle det læring. Fortsetter vi sånn, ender vi opp med elever som kan levere perfekte tekster, men ikke kan forklare ett eneste av poengene sine uten en skjerm foran seg.

Det er ikke bare en krise for skolen. Det er en krise for tenkningen. Og når vi mister evnen til å tenke selv, mister vi alt.

Les mer:

What Happened When I Tried to Replace Myself with ChatGPT in My English Classroom

🎧 Kunnskap og fakta er byggesteiner for tenkning. - Lærerens jobb er å lære elevene å tenkte så dypt som mulig, sier Martin Farstad Jenssen.

Bare gode grunner til å markere Pride i skolen

Det er bare gode grunner til at skolen skal markere Pride!

Av Martin Johannessen

Pride handler om stolthet, frihet og retten til å være den man er. I skolen handler det om å se og anerkjenne alle elever, også de som bryter med normene for kjønn og seksualitet. Det finnes bare gode grunner til å markere Pride i skolen.

Når skoler velger å markere Pride, sender vi et tydelig signal: Hos oss er alle velkomne. Det er et viktig budskap, ikke bare for elever som identifiserer seg som skeive. Men også for medelever, foresatte og ansatte. Pride handler om menneskerettigheter, likeverd og retten til et trygt og inkluderende læringsmiljø. Det er skolens ansvar å sikre at dette skjer.

Skolen er ikke en isolert boble. Skolen speiler samfunnet, og påvirker det. Ved å ta del i markeringen av Pride, viser vi at skolen tar sitt verdimandat på alvor. Læreplanverket fremhever respekt, mangfold, demokrati og medborgerskap som grunnpilarer i opplæringen. Å markere Pride er i tråd med disse verdiene og handler om å gjøre ordene om til levende praksis.

Pride gir også rom for læring. Elever får kunnskap om LHBTQ+-personers historie, rettigheter og kultur. De får anledning til å reflektere over viktige temaer som identitet, tilhørighet og diskriminering. Det styrker deres evne til å se verden fra ulike perspektiver. Dette er en kompetanse som er avgjørende i et mangfoldig samfunn.

Dessverre vet vi at LHBTQ+-ungdom er mer utsatt for mobbing, utenforskap og psykiske helseutfordringer. Skolens tydelige støtte og synlighet kan gjøre en stor forskjell. Det handler om å forebygge mobbing og trakassering og samtidig vise at vi tar elevene på alvor.

Markeringen av Pride trenger ikke være stor og spektakulær. En samtale i klasserommet, en bok i skolebiblioteket, et regnbueflagg på veggen. Små handlinger kan ha stor betydning.

Å markere Pride i skolen handler ikke om politikk. Det handler om pedagogikk. Det handler om elevene våre. Det handler om å skape trygge rom for læring, utvikling og fellesskap for alle.

Prideflagget

Under andre verdenskrig brukte nazistene ulike symboler for å merke fangene sine. Homofile fanger måtte bære en rosa trekant sydd på klærne. Mellom 5 000 og 15 000 mennesker i konsentrasjonsleirer fikk påført dette merket. Etter krigen forsøkte skeive å ta tilbake den rosa trekanten som et symbol på stolthet, men den vonde historien var for tung å bære. Det trengtes et nytt, positivt symbol.

På 1970-tallet var Harvey Milk en av de viktigste forkjemperne for skeives rettigheter i San Francisco. Han ønsket at unge skeive skulle kunne vokse opp i trygge samfunn, være stolte og åpne om hvem de var. I 1978 ble han valgt inn i San Franciscos bystyre som den første åpne homofile folkevalgte. Samme år ba han sin venn Gilbert Baker lage et nytt symbol for det skeive fellesskapet – et symbol på stolthet, kjærlighet og synlighet.

Gilbert Baker designet det første regnbueflagget, som ble heist for første gang under en parade i juni 1978, inspirert av Stonewall-opprøret i New York. Regnbueflagget skulle vise at der det vaiet, var det rom for kjærlighet, stolthet og mangfold – uten skam.

Senere samme år fremmet Harvey Milk et forslag om å beskytte skeive mot diskriminering i San Francisco. Forslaget ble vedtatt med stort flertall. Bare én stemte imot – og denne personen skjøt og drepte Harvey Milk i november 1978.

Men skeive gav ikke opp. Tvert imot ble regnbueflagget løftet enda høyere. Flagget spredte seg raskt og ble et sterkt symbol på kampen for et samfunn der alle kan være stolte av den de er og elske den de vil. Det handler om trygghet, stolthet og kjærlighet.

Happy Pride! 🌈

Films For Action: Gratis dokumentarfilmer

Films For Action er et bibliotek for folk som ønsker å forandre verden. Visjonen er å gi folk kunnskap og perspektiver som er nødvendige for å skape et mer medfølende, rettferdig, bærekraftig og demokratisk samfunn.

Dette biblioteket er en gullgruve for oss lærere som er på jakt etter gode dokumentarer å vise i klasserommet.

Films For Action ble startet i 2006 av noen venner i Kansas, etter at de innså hvor viktig sunne medier er for et sunt demokrati. Denne innsikten fikk de etter å ha sett dokumentaren The Corporation.

I løpet av de siste 18 årene har de samlet over 1 000 gratis dokumentarer, 5 000 videoer og 4 000 artikler som dekker nesten alle temaer knyttet til å forandre verden.

I denne tiden har de nådd ut til over 70 millioner mennesker – ikke fordi de eier en TV-kanal eller bruker store penger på reklame, men fordi millioner av mennesker har delt Films For Action med venner i sosiale medier.

Hva slags skole får vi med kunstig intelligens?

Kunstig intelligens – og spesielt generativ KI som ChatGPT – har på kort tid funnet veien inn i klasserommene. For noen er dette en revolusjon, for andre en trussel. Hva slags skole og hva slags læring ønsker vi egentlig i møtet med disse teknologiene?

Av Martin Johannessen - illustrasjon: flickr

Vi står midt i en teknologisk utvikling som reiser store spørsmål – ikke bare om vurdering og juks, men om menneskesyn, kunnskapssyn og verdier i utdanning. Derfor er det viktig å se nærmere på de store fortellingene, eller narrativene, som preger samtalen om KI i skolen. Her er en oversikt over seks narrativer om KI i skole og utdanning:

1. KI som revolusjon og verktøykasse
Det første narrativet er optimistisk: Generativ KI er et verktøy som kan gjøre undervisning mer effektiv, læring mer tilpasset og skole mer relevant. Elever kan få hjelp til å skrive, forklare, oppsummere og utforske. Lærere kan spare tid og gi bedre tilbakemeldinger. Fremtidens arbeidsliv krever KI-kompetanse, og skolen må henge med.

Dette er fortellingen om fremtidsrettet teknologi og smart læring. Den treffer spesielt godt i diskusjoner om tilpasset opplæring og digital kompetanse.

Narrativet forteller at generativ KI representerer en revolusjon i måten vi lærer og underviser på. Teknologien kan forbedre undervisningen radikalt, gjøre læringen mer tilpasset den enkelte elev og skape en mer engasjerende skolehverdag. Det skapes et bilde av KI som et verktøy som kan løse skolens store utfordringer, fra tilpasset undervisning til mangel på ressurser og lærere som lever under et konstant tidspress.

2. KI som trussel mot faglighet og kritisk tenkning
Det andre narrativet er mer kritisk: Når elevene lar en chatbot skrive teksten for dem, hva lærer de da? Når vurdering ikke lenger kan skille mellom menneske og maskin, hva skjer med fagets integritet?

Det handler ikke bare om juks, men om en dypere bekymring: At friksjonen i læring forsvinner – det som gjør at kunnskap fester seg og utvikler elevens evne til refleksjon. For å lære noe trenger vi både refleksjon og innsats.

Dette advarer mot farene ved å slippe løs KI i utdanningssystemet. Denne historien handler om frykten for at generativ KI svekker elevenes kritiske tenkning, svekker troverdigheten i elevens egne prestasjoner og fører til mer plagiering, mer KI-genererte tekster og mindre originalitet. Frykten gjelder også at KI erstatter viktige menneskelige relasjoner i klasserommet, og at skolen blir mer mekanisk og mindre menneskelig.

Debatten om KI i utdanningen kretser mye rundt om KI er en muliggjører eller en trussel mot elevenes kritiske tenkning og selvstendighet. Én side i fortellingen hevder at KI, særlig generativ KI som ChatGPT, kan bli et effektivt verktøy for å styrke elevenes forståelse, evne til refleksjon og kreativitet. Den andre siden argumenterer for at slike verktøy potensielt fratar elever muligheten til å bygge opp egne tankemønstre og ferdigheter, og at man risikerer å utdanne passive forbrukere fremfor aktive og kritiske borgere.

Dette er fortellingen om overfladisk læring og tap av dybde. Den treffer lærere som er opptatt av kritisk tenkning, vurdering og kunnskapens verdi i seg selv.

3. KI som etisk og demokratisk utfordring
Det tredje narrativet handler ikke bare om hva KI gjør, men hvem som styrer og hvem som tjener på det. Hvilke verdier bygges inn i KI-systemene? Hvem eier dataene elevene genererer? Skapes det økende forskjeller i skolen basert på hvem som kan bruke teknologien best?

Dette er fortellingen om makt, kontroll og samfunnsansvar. Den stiller spørsmål ved om utdanningen skal formes av pedagogikk eller plattformøkonomi.

4. KI som utfordring for profesjonen
Det fjerde narrativet er pragmatisk: Mange lærere kjenner på usikkerhet. Hva kan jeg bruke dette til? Hva bør jeg gjøre – og hva må jeg holde meg unna?

Er det teknologiselskapene med interesse av å selge og utbre sine løsninger, eller er det lærerne og skolelederne som skal forme hvordan teknologien skal brukes pedagogisk? Denne fortellingen handler om økonomiske interesser og hvem som vinner definisjonsmakten over skolens utvikling.

Dette er fortellingen om en skole i endring, men uten kart. Den etterlyser tid, støtte og retning. Ikke revolusjon, men utforskning.

5. Behovet for en balansert forståelse
Et mer nyansert narrativ som nå begynner å vokse frem, handler om nødvendigheten av å finne en mellomvei. Det innebærer å erkjenne potensialet i KI samtidig som man adresserer risikoene. Her kan vi understreke hvor viktig det er med en bevisst, kritisk og pedagogisk informert bruk av KI, der lærerrollen styrkes fremfor svekkes, og der elevenes læring og utvikling står i sentrum fremfor teknologien selv.

6. Utdanningssystemets ansvar og etiske dilemmaer
Det siste narrativet handler også om utdanningssystemets ansvar for å navigere i de etiske og moralske utfordringene knyttet til generativ KI. Hvordan skal vi håndtere spørsmål rundt overvåkning, personvern, bias og diskriminering? Skolens oppgave blir ikke bare å bruke KI klokt, men også å utdanne elevene til å forstå og kritisk utfordre teknologien.

Kunstig intelligens tvinger oss til å stille de store spørsmålene på nytt:

• Hva betyr det å lære?
• Hva skal skolen være – et sted for kunnskap, for karakterdannelse, for fellesskap?
• Hvordan sikrer vi at teknologien tjener pedagogikken, og ikke motsatt?

Det er vi, som lærere, skolefolk og samfunn, som må formulere dette. Hvis vi overlater utviklingen til teknologene alene, risikerer vi å miste noe dyrebart: en skole der mennesker vokser i samspill med hverandre, ikke i konkurranse med maskiner.

Da er det lurt å huske hva norsklektor Liv Cathrine Krogh skriver: "Språkmodeller skriver ikke. Det gjør heller ikke elever som bruker språkmodeller til å generere tekst. Skriving handler ikke om sannsynlighetsberegning. Skriving handler om skriving."

Studiebarometeret 2024: Fire av fem studenter bruker KI i studiene

Studiebarometeret 2024 peker på viktige utfordringer knyttet til bruk av KI, redusert studietid og tilbakemeldinger fra lærere. KI-bruken øker raskt, men mange studenter føler seg usikre på hvordan de bør bruke disse verktøyene i studiene sine. Samtidig er det en gradvis reduksjon i tid brukt på studier, som kan være relatert til KI-bruk.

Av Martin Johannessen

Studiebarometeret 2024 er den tolvte nasjonale studentundersøkelsen gjennomført av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen ble utført høsten 2024 og inkluderer svar fra omtrent 26 000 studenter fordelt på 1 900 studieprogrammer ved norske universiteter og høyskoler.

Les hele rapporten her.

De fleste studenter er fornøyde med studieprogrammene sine. Lektor- og grunnskolelærerutdanningene skiller seg ut med lavere tilfredshet enn andre utdanninger. Resultatene viser at den negative påvirkningen fra pandemien nå er helt utliknet.

Tilbakemelding, veiledning og organisering av studier har fått de beste resultatene noensinne.

De fleste studenter er fornøyde med læringsmiljøet, men nettstudenter rapporterer dårligere sosial tilknytning. Fysiske fasiliteter, som biblioteker og undervisningslokaler, får generelt gode vurderinger.

Når det gjelder bruk av KI har dette økt kraftig, men opplæring er mangelfull. 81 % av studentene bruker nå generativ KI i studiearbeidet (økning fra 61 % i 2023). 59 % bruker KI ofte eller av og til, men 67 % mener de ikke har fått nok opplæring i KI-verktøy. Bruken av KI varierer etter fagområde: 80 % av økonomi- og teknologistudenter bruker KI ofte. Kun 30 % av humaniorastudenter bruker KI jevnlig.

– Vi har lenge visst at kunstig intelligens vil ha stor påvirkning på hvordan vi studerer. To år etter lansering av de mest populære språkmodellene, er studentene allerede ivrige KI-brukere. Brukt riktig er dette positive nyheter, men vi ser også at studentene savner opplæring i hvordan bruke de nye verktøyene riktig. Her trenger studenter, utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer bedre hjelp og støtte. Derfor setter vi nå ned et utvalg som skal gi råd om KI i høyere utdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

De fleste studentene mener at undervisningen dekker pensum godt og er lagt opp til aktiv deltakelse. Flest studenter er fornøyde med skriftlig og muntlig kommunikasjonsevne, refleksjonsevne og evnen til selvstendig arbeid. Mange er misfornøyde med mengden tilbakemelding fra lærere og egen erfaring med forskning.

Studentene bruker særlig ulike KI-tjenester til å for eksempel forklare pensum, stavekontroll, oppsummeringer og til å diskutere fagstoff. De som melder at de har fått opplæring i KI, er gjennomgående mer fornøyde med utstyr og hjelpemidler.

– Jeg tror absolutt kunstig intelligens kan være et godt supplement for mange studenter, men da er det også viktig at de får god opplæring og lærer om styrker og svakheter i verktøyene, sier Aasland.

Hva betyr EUs KI-forordning for skole og utdanning?

Alle skoler i EU må forholde seg til nye regler for kunstig intelligens. Skoler som bruker KI må sikre at systemene overholder loven. Det innebærer blant annet å risikovurdere KI-verktøy, sikre menneskelig kontroll og gi ansatte KI-opplæring. Her er de ti viktigste tiltakene skoleledere må iverksette nå.

Av Martin Johannessen

EUs KI-forordning er en omfattende regulering som skal sikre at kunstig intelligens utvikles og brukes på en måte som beskytter menneskerettigheter og samfunnssikkerhet. Loven bruker en risikobasert tilnærming og deler KI-systemer inn i fire kategorier:

1. Uakseptabel risiko: Systemer som utgjør alvorlige farer (f.eks. manipulerende algoritmer eller sosial poengscore) er helt forbudt.
2. Høy risiko: Systemer som påvirker kritiske sektorer som utdanning, må følge strenge krav til risikohåndtering, dokumentasjon og tilsyn.
3. Begrenset risiko: KI-applikasjoner i denne kategorien må være transparente, for eksempel ved å varsle brukere om at de samhandler med KI.
4. Minimal risiko: De fleste KI-applikasjoner faller inn her, med få reguleringer. Eksempler er KI i videospill og spamfiltre.

Nå trer de første delene av EUs KI-forordning i kraft. Det betyr mye for skole og utdanning. For alle som bruker KI-systemer i EU, eller tilbyr KI-tjenester til EU, trer del 1 og 2 av denne reguleringen i kraft 2. februar 2025. Dette betyr at systemer med uakseptabel risiko blir forbudt, høy-risiko systemer må risikovurderes og nødvendige tiltak settes inn, og alle ansatte må få opplæring i trygg bruk av KI.

Viktig for skoler
Alle KI-systemer som blir brukt i skolen, særlig med elever under 18 år, kan klassifiseres som høy risiko – selv systemer som vanligvis er lav- eller begrenset risiko, som chatboter. Skoler i EU må derfor umiddelbart iverksette tiltak for å sikre at de overholder KI-loven.

Loven handler ikke om å hindre skolene i å bruke KI til fordel for undervisningen, men om å sikre trygg og ansvarlig innovasjon innenfor klare rammer. De første årene med generativ KI har vært uten tilsyn – nå er det på tide å regulere teknologien for en tryggere og mer balansert bruk.

Ti tiltak for skoleledere

Darren Coxon i Kompass Education har laget en liste over ti tiltak skoleledere trenger for å forberede skolen på KI-forordningen:

1. Kartlegg hvilke KI-systemer som brukes: Gå gjennom alle KI-systemer i skolen – fra læringsanalyseverktøy til systemer for elevoppfølging – og vurder hvilken risikokategori de faller inn under.

2. Sikre åpenhet om KI-interaksjoner: Alle som bruker KI i skolen (elever, lærere og foreldre) må informeres om når de samhandler med en KI, f.eks. hvis KI brukes til karaktersetting eller rapportskriving. Dette skaper tillit og er et krav i loven.

3. Sørg for at høy-risiko KI-systemer følger lovens krav: Systemer som påvirker skoleplassering, karakterer eller atferdsanalyse må ha dokumentert risikovurdering og kvalitetssikring.

4. Etabler retningslinjer for databehandling: Sørg for at KI-systemer som bruker elevdata, behandler informasjonen på en korrekt og sikker måte, i tråd med GDPR og KI-lovens krav. Skolen har et medansvar for dette, ikke bare KI-leverandørene.

5. Dokumenter og overvåk bruken av KI: Skolen må kunne vise hvordan KI brukes og sikre sporbarhet i tilfelle klager eller gransking.

6. Sikre menneskelig kontroll over KI-beslutninger: Selv om KI brukes til vurderinger av elever, må sluttbeslutningen alltid tas av et menneske.

7. Tilpass skolens regler for automatiserte avgjørelser: Hvis KI brukes til å overvåke atferd eller elevprestasjoner, må det være klare retningslinjer for klageprosesser.

8. Gi ansatte, elever og foreldre opplæring i KI: Alle må forstå hvordan KI brukes i skolen og kjenne til sine rettigheter. Opplæring må starte i februar og være fullført innen august 2025.

9. Utpek en ansvarlig for KI-styring: Skolen bør ha en person med ansvar for å følge opp KI-bruken og sikre at skolen overholder loven.

10. Følg med på frister og nye retningslinjer: Loven har ulike tidsfrister for ulike systemer – hold deg oppdatert for å sikre etterlevelse.

Skoleledere må handle nå. Start med KI-opplæring for ansatte og utpek en ansvarlig for KI-styring. Dette kan ikke utsettes – alle skoler må ta KI-styring på alvor.

Les mer:

EU: Implementation Timeline

EU: The EU Artificial Intelligence Act

Regjeringen: Forordning om kunstig intelligens

Universitetet i Stavanger: KI-forordninga enkelt forklart

Bøker, lydbøker og podkaster: En spådom fra 1894 som traff blink

På slutten av 1800-tallet spådde den franske forfatteren Octave Uzanne at bøkenes tid nærmet seg slutten, erstattet av lydopptak, skjermer og teknologiske løsninger som ville gjøre menneskets hverdag lettere – og kanskje litt latere.

Av Martin Johannessen -  Illustrasjoner: Albert Robida/Scribner's Magazine, Vol. 16

På slutten av 1800-tallet ble perioden ofte omtalt som fin de siècle, et fransk uttrykk som signaliserte store kulturelle, sosiale og teknologiske endringer. Den fransk tenkeren Octave Uzanne fra denne tiden mente at en av disse endringene ville være slutten på bøker, slik menneskeheten kjente dem. I novellen The End of Books fra 1894 uttaler hovedpersonen, kalt Bibliophilen:

"Jeg tror ikke (og utviklingen av elektrisitet og moderne mekanikk lar meg ikke tro) at Gutenbergs oppfinnelse kan annet enn å falle i unåde før eller siden. Trykking, som siden 1436 har hersket despotisk over menneskets sinn, trues etter min mening av død på grunn av de ulike apparatene for å registrere lyd som nylig er blitt oppfunnet og som gradvis vil bli perfeksjonert."

Les novellen her: The End of Books (1894) av Octave Uzanne

Novellen ble først ble publisert i Scribner’s Magazine og beskriver en samtale mellom en gruppe menn fra forskjellige fagfelt. De spekulerer om fremtiden etter å ha hørt en kunngjøring ved Londons Royal Institute om at verdens ende er "matematisk sikker og vil inntreffe om nøyaktig ti millioner år."

Ironisk nok er personen som spår bøkenes slutt, kalt Bibliophilen. Forfatteren Octave Uzanne delte selv en lignende entusiasme og trodde at teknologier som oppmuntret til menneskets latskap og egoisme ville bli svært vellykkede. Bibliophilen hevder at lydopptak vil gjøre ende på trykkekunsten, akkurat som "heisen har eliminert det slitsomme arbeidet med å gå opp trapper."

Selv om heisen ennå ikke helt har overtatt trappenes funksjon, har mye av det Bibliophilen spår blitt til virkelighet, spesielt i form av lydbøker. Han forutsier at "visse opplesere vil bli ettertraktet for deres fine fremføring, smittende empati, varme stemmer og perfekte presisjon."

Forfattere uten gode stemmeferdigheter vil bruke skuespillere eller sangere til å ta opp verkene sine på praktiske lydsylindre. Selv om vi ikke lenger bruker sylindre, minner Uzannes beskrivelse av et "lommeredskap" som kan oppbevares i et lite etui, sterkt om moderne lydenheter som Walkman, iPod eller andre bærbare spillere.



Dette bringer også tankene til en annen 2000-tallsfenomen: podkaster. Bibliophilen beskriver hvordan lyttere kan nyte "gleden av å kombinere trening med læring, og nære sinnet mens de beveger kroppen."

Han forutsier også en endring i journalistikken, der "avisredaksjoner vil ha talende haller hvor redaktørene med klar stemme vil ta opp nyhetene mottatt via telefon." Men hvordan tilfredsstille menneskets fascinasjon for bilder? Han foreslår store hvite skjermer i hjemmene, hvor en "kinetograf" (det vi i dag ville kalt en TV) vil vise både fiksjon og fakta om "kjente menn, kriminelle, vakre kvinner." Det vil kanskje ikke være kunst, sier han, "men det vil være liv."

Selv om Bibliophilen var imponerende presis i mange av sine spådommer, var han – eller Uzanne – ikke klar over én ting: bøker ville overleve alt dette.

Sam Altman: near the singularity; unclear which side

Sam Altman har nettopp publisert et personlig blogginnlegg der han skriver at vi nå er "sikre på at vi vet hvordan vi kan bygge AGI slik vi tradisjonelt har forstått det."

Av Martin Johannessen

Sam Altman startet 2025 med en kryptisk melding på X som antydet at menneskeheten kanskje er nær eller allerede har passert den teknologiske singulariteten – samtidig som en annen forsker også hintet om muligheten til å skape superintelligens: “near the singularity; unclear which side.”

Sam Altman hevder at vi nå er på terskelen til en epoke preget av kunstig generell intelligens (AGI) og superintelligens.

- Vi tror at vi i 2025 kan se de første AI-agentene 'bli med i arbeidsstyrken' og vesentlig endre produktiviteten til selskaper, skriver han i blogginnlegget. Han skriver ikke hvordan dette vil skje, men at det vil skje i nær fremtid.

Under finner du noen av hovedpunktene til OpenAI-sjefen (min oversettelse).

Superintelligens og ordet "massivt"
"Vi begynner nå å sikte forbi det vi har oppnådd, mot superintelligens i ordets sanne forstand. Vi elsker våre nåværende produkter, men vi er her for en strålende fremtid. Med superintelligens kan vi gjøre alt annet. Superintelligente verktøy kan massivt akselerere vitenskapelig oppdagelse og innovasjon langt utover det vi er i stand til å gjøre på egen hånd, og i sin tur massivt øke overflod og velstand."

Spørsmålet er ikke om det kan øke "overflod og velstand", men heller hvem som får fordelene.
Det er en samtale vi trenger å ha nå. Uansett er dette en utfordring til å reflektere over hvor vi står som samfunn – og hvor vi er på vei.

Vi er mye lenger fremme enn du tror
"ChatGPTs andre bursdag var for litt over en måned siden, og nå har vi gått over til det neste paradigmet av modeller som kan utføre kompleks resonnering."

Dette er det største spranget fremover som vi ikke vet så mye om. Det neste paradigmet for modeller er et kolossalt fremskritt og vil få store implikasjoner for teknologien og for effektiviteten og kostnadene ved å lage den.

Dette er ulikt noe vi har sett før
"Lanseringen av ChatGPT satte i gang en vekstkurve ulik noe vi noen gang har sett – i vårt selskap, vår bransje og verden generelt."

På to år gikk et selskap fra å være en liten forskningsorganisasjon til å lage et produkt som er så revolusjonerende at det har blitt synonymt med KI (ChatGPT).

Altman gir oss en kraftig påminnelse om hvor raskt vi beveger oss i utviklingen av kunstig intelligens. Det er opp til oss som samfunn å stille de viktige spørsmålene nå: Hvordan sikrer vi at fordelene med denne utviklingen kommer alle til gode, og ikke bare noen få?

Les også:

AI Agents Set to Join the Workforce by 2025, says OpenAI’s Sam Altman

Sam Altman Posts Cryptic Six-Word Message Hinting Singularity Might Already Be Here

Fra Danmark: KI-ens ABC

Kunstig intelligens får stadig større innflytelse i våre liv. Den nye teknologien bringer med seg store muligheter, men også utfordringer og fallgruver. Dette krever at vi forholder oss nysgjerrige og kritiske til kunstig intelligens – spesielt når det gjelder barn.

ENIGMA – museum for post, tele og kommunikasjon – vil, med støtte fra TrygFonden, tilby gratis undervisning til tusenvis av skoleelever over hele Danmark de kommende årene under navnet "KI-ens ABC".

Barn og unge i Danmark må i langt større grad enn i dag lære å bruke kunstig intelligens og forholde seg kritisk til den. Dette skjer ikke av seg selv, men krever undervisning, samtaler og øving. Dette er budskapet fra ENIGMA, som med støtte fra TrygFonden utvikler et nytt undervisningstilbud for ungdomsskoleelever om KI og digital kommunikasjon.

Prosjektet, "KI-ens ABC", vil være et gratis tilbud til skoleklasser via biblioteker og museet selv.

Undervisningen har som mål å gjøre elever til bevisste brukere av KI-teknologi. Den skal også styrke deres kritiske sans gjennom undervisning, praktiske øvelser og innsikt i teknologien bak KI. ENIGMA påpeker at det er avgjørende å ikke bare overlate læringen til barnas egne erfaringer, men å gi dem verktøy, kunnskap og undervisning om kunstig intelligens.

"Barn er fremtidens voktere av demokratiet, og de må inviteres til å forstå teknologien bak kunstig intelligens og hvordan den påvirker dagliglivet, vår omgang med hverandre og demokratiets fremtid," sier museumsdirektør Magnus Restofte. Han mener at prosjektet vil bidra til bedre utnyttelse av ny teknologi og til å fremme nysgjerrige samtaler om fremtiden.

I takt med den raske utviklingen innen kunstig intelligens, beskrives dette som en teknologisk revolusjon som vil ha stor betydning for hvordan mennesker samhandler, tar vare på hverandre og styrker det demokratiske samfunnet. Derfor trengs mer kunnskap og dialog om KI for å hjelpe flere med å navigere i den nye teknologien.

Restofte legger til: "Kunstig intelligens har blitt en del av hverdagspråket vårt, men mange føler seg forvirret og overveldet av teknologien. Dermed mister vi evnen til å stille krav til utviklingen, eller enda verre, evnen til å ta stilling til hvordan vi selv mener KI bør brukes i fremtiden. Dette er noe prosjektet 'KI-ens ABC' ønsker å endre. Vi ønsker spesielt å rette innsatsen mot barn, slik at de får de beste verktøyene til å navigere i en verden full av digital kommunikasjon."

Prosjektet har mottatt en donasjon på 3,97 millioner danske kroner fra TrygFonden, som har høye forventninger til hva prosjektet kan oppnå. "Et trygt og tillitsfullt samfunn bygger på at vi kan stole på informasjonen vi mottar og skille mellom hva som er sant og falskt. Dette er blitt mer utfordrende med bruk av KI, som gjør manipulasjon og desinformasjon vanskeligere å avsløre. ENIGMAs prosjekt kan bidra til å styrke barns og unges kritiske sans og gi dem verktøyene de trenger for å navigere trygt i en verden der KI spiller en stadig større rolle," sier prosjektleder Peter G.H. Madsen fra TrygFonden.

Hovedfokuset for "KI-ens ABC" er nasjonale undervisningsprogrammer om kunstig intelligens. Programmene vil reise rundt i Danmark de neste to skoleårene og være tilgjengelige gratis for skoleklasser i samarbeid med lokale biblioteker. Undervisningen vil bli ledet av en ekspert på teknologi og undervisning, og målgruppen er elever og lærere på ungdomstrinnet.

I tillegg til undervisningen vil bibliotekene som deltar, også tilby en mindre KI-utstilling og arrangere debatter om kunstig intelligens. Utvelgelsen av de aktuelle bibliotekene starter tidlig i 2025. ENIGMA, som har nesten 20 års erfaring med undervisning av barn og unge om digital dannelse og utvikling, har allerede suksessfulle undervisningsopplegg om kildekritikk. Donasjonen gjør det nå mulig å utvide disse til også å inkludere fokus på kunstig intelligens.

Prosjektet vil vare fra tidlig 2025 til midten av 2027 og består av tre hovedelementer: undervisningsopplegg, utstillinger og debatter. Undervisningen vil nå opptil 4 000 elever årlig, og det estimeres at rundt 10 000 årlige besøkende vil delta i utstillingene og debattene. Prosjektet vil også foregå på museet i København. Dette omfattende initiativet har som mål å utruste barn og unge med den kritiske sansen og kunnskapen de trenger for å møte fremtidens teknologiske utfordringer.

Jeg sender med dette ballen videre til Teknisk Museum, Tenk.Faktisk og andre vitensentre i Norge.

--- --- --- --- --- 

Denne teksten er oversatt fra dansk ved hjelp av ChatGPT 4o.

Filmtips: Alphaville (1965) - Jean-Luc Godard

Filmen Alphaville (1965) er regissert av Jean-Luc Godard, og er en banebrytende film som kombinerer science fiction, film noir og den politiske radikalismen fra den franske nybølgen.

Av Martin Johannessen

Filmen utspiller seg i en dystopisk fremtid og skildrer en by styrt av en kunstig intelligens kalt Alpha 60, som kontrollerer innbyggernes liv med kald logikk, og eliminerer både følelser og fri vilje.

Historien følger hemmelig agent Lemmy Caution som infiltrerer byen for å styrte regimet. Godards unike tilnærming blander stilistisk eksperimentering med en utforskning av totalitarisme, noe som gjør filmen både visuelt og filosofisk engasjerende.

Utgitt i en tid preget av betydelige sosiale og politiske omveltninger, ble Alphaville en kritisk utforskning av spenningen mellom individualitet og kollektivisme. Godard, en sentral skikkelse i den franske nybølgen, brukte filmen til å undersøke teknologiens rolle i samfunnet, språkets makt og farene ved en fremtid der menneskelige følelser undertrykkes.

Lemmy Caution er en hemmelig agent med kode-nummer 003 fra The Outlands. Han reiser til Alphaville, hvor han skal fremstå som en journalist ved navn Ivan Johnson. Han påstår at han arbeider for avisen Figaro-Pravda. Først begynner han å lete etter den savnede agenten Henri Dickson og deretter skal han fange eller drepe skaperen av Alphaville: professor von Braun.

Til slutt planlegger han å ødelegge hele Alphaville og dens diktatoriske datamaskin. Alpha 60 er et sansende datasystem produsert av von Braun, og som har full kontroll over hele Alphaville. Alpha 60 har forbudt alle frie tanker og individualistiske konsepter som kjærlighet, poesi eller følelser over hele byen. Navnet "professor von Braun" skal ha vært en referanse til den tyske rakett-forskeren Wernher von Braun, som regnes som månerakettenes far.

Les også: 10 filmer med kunstig intelligens i hovedrollen

Ny rapport fra EU: Etiske retningslinjer for anvendelse av kunstig intelligens i skolen

EU har lansert en rapport for etiske retningslinjer for bruk av KI og data innen undervisning og læring for oss som underviser. Den gir en grundig innføring i hvordan KI kan brukes på en etisk og ansvarlig måte innen utdanningssektoren. 

Av Martin Johannessen

Her er et sammendrag av hovedpunktene. Sammendraget er skrevet i samarbeid med ChatGPT 4o.

Formål: Retningslinjene er utviklet for å hjelpe lærere med å forstå KI-teknologiens potensial i undervisning og læring, samtidig som de øker bevisstheten rundt risikoer og etiske utfordringer. De legger vekt på en kritisk og positiv tilnærming til KI-bruk i skolen.

Utvikling og regulering: Rapporten bygger på EU-kommisjonens digitale handlingsplan (2021–2027), som fremmer utviklingen av digitale ferdigheter og implementeringen av KI på en inkluderende og trygg måte i utdanningen. Retningslinjene forholder seg til eksisterende lover, som GDPR og forslag til lovgivning rundt kunstig intelligens.

Etiske prinsipper:

• Menneskelig handlekraft: Fokus på autonomi, selvbestemmelse og ansvar.
• Rettferdighet: Sikre lik tilgang og behandling uten diskriminering.
• Medmenneskelighet: Ivareta menneskelig verdighet, trivsel og respekt.
• Begrunnet valg: Fremme transparens og kunnskapsbaserte beslutninger.

Anbefalte praksiser:

• Involvering av lokalsamfunnet: Skoler bør engasjere foreldre, elever og lærere i beslutninger om KI-bruk.
• Samarbeid mellom skoler: Deler erfaringer og beste praksis for å sikre effektiv implementering.
• Intern vurdering: Skoler oppfordres til å evaluere hvordan KI påvirker læring, og om nødvendig justere strategiene.

Praktiske anvendelser av KI:

• KI brukes i klasserommet for å støtte individualisert læring, gi tilpasset tilbakemelding og analysere elevenes fremgang.
• Skoleledere kan bruke KI til å forbedre ressursfordeling, diagnostisere læringsvansker og optimalisere administrasjon.
• Eksempler inkluderer chatbots for administrasjon, automatisert karaktersetting og adaptive læringssystemer.

Risikoer og tiltak:

• KI kan føre til fordommer eller diskriminering dersom dataene er skjeve (bias).
• Det understrekes viktigheten av datasikkerhet og beskyttelse av personvern.
• Lærere må få opplæring for å bruke systemene effektivt og kritisk.

Rapporten fremhever at en etisk tilnærming til kunstig intelligens i utdanning er avgjørende for å balansere teknologiens muligheter med dens utfordringer. Målet er å støtte lærere og elever i å utnytte KI på en måte som fremmer læring og samtidig sikrer rettferdighet og trygghet.

👉 Les rapporten her: Etiske retningslinjer for anvendelse av kunstig intelligens i skolen

10 filmer med kunstig intelligens i hovedrollen

Kan maskiner ha et hjerte? Kan en robot ha mer empati enn ett menneske! Kan androider og menneske leve sammen i sus og dus? Filmhistorien har gitt oss mange eksempler på det motsatte.

Av Martin Johannessen

“The mediator between head and hands must be the heart!” heter det i åpningen av Fritz Lang sin klassiker fra 1927, Metropolis. Lang argumenterer for at mangel på "hjerte" betyr at kunstige mennesker alltid vil være onde. Dette er en idé Ridley Scott utfordrer i Blade Runner (1982), hvor han ikke bare antyder at androider kan utvikle empati, men også at de kan lære mennesker noe om medmenneskelighet. Metropolis startet en lang tradisjon med upålitelige KI-er som erklærer krig mot mennesket

Scott var imidlertid ikke den første filmskaperen som foreslo at KI-enheter kan utvikle "hjerte". Over 30 år tidligere introduserte The Day the Earth Stood Still (1951) en velvillig KI kalt Gort, som beskytter sine skapere. Rainer Werner Fassbinders miniserie World on a Wire (1973) ga oss en kunstig protagonist som overgår sin skaper i vennlighet. Andre filmer med empatiske KI-er fulgte, som Short Circuit (1986), Bicentennial Man (1999), AI (2001) og Wall-E (2008).

Selvfølgelig har langt flere sci-fi-filmer vært negative eller ambivalente til KI, men i nyere tid har det vært tegn på en oppmykning. Ghost in the Shell (1995) skildrer en verden der androider og mennesker ikke bare lever sammen, men også kombinerer sine evner gjennom reproduksjon. På 2010-tallet ble synet enda varmere med Her (2013), en film om en mann som forelsker seg i operativsystemet sitt – en maskin som lærer ham å omfavne menneskelige følelser og kompleksitet. Maria Schraders I’m Your Man (2021) følger en lignende vei, men fra perspektivet til en hovedperson som først må lære å forstå hva det vil si å åpne seg.

Vil denne positiviteten vare? Det virker lite sannsynlig ettersom KI blir stadig mer tilstedeværende – og i noen tilfeller påtrengende. The Creator (2023), Gareth Edwards’ sci-fi-thriller om en krig mellom mennesker og KI, advarer om overdrevet makt og teknologisk arroganse.

Metropolis (Fritz Lang, 1927)
I den futuristiske storbyen Metropolis forsøker diktatoren Fredersen å hisse opp arbeiderne til revolusjon og selvutslettelse ved hjelp av den gale vitenskapsmannen Rotwang, som gjerne vil bytte dem ut med roboter. Rotwang kidnapper arbeidernes lederskikkelse Maria og erstatter henne med en identisk utseende robot som skaper splittelse blant arbeiderne under jorden. Men Fredersens sønn er blitt forelsket i Maria og begir seg ned i det underjordiske Metropolis for å finne henne.

Filmen er basert på en bok skrevet av Fritz Langs kone, Thea Gabriele von Harbou, og startet en lang tradisjon med upålitelige androider. Disse blir enten brukt til å undertrykke andre, blir selv undertrykt, eller tar makten uavhengig av sine menneskelige skapere. Uansett er det dårlige nyheter for dem som befinner seg nederst i hierarkiet.

Colossus: The Forbin Project (Joseph Sargeant, 1970)

Stanley Kubricks selvbevisste HAL 9000 kastet en lang skygge over denne filmen. Colossus: The Forbin Project er nemlig en annen film om en selvbevisst superdatamaskin som tar full kontroll. Basert på Dennis Feltham Jones’ thriller fra 1966 med samme navn, kom Joseph Sergeants sci-fi-film ut to år etter 2001: A Space Odyssey. Overskygget av Kubricks mesterverk, ble Colossus dessverre ganske ukjent, noe som er synd: Det er en underholdende, godt spilt og solid filmet satire, og en sterk sci-fi-historie.

Kan mennesker stole på å styre planeten? Dette er et sentralt spørsmål i filmen, og svaret avhenger nok av hvor stor tro du har på menneskeheten.

World on a Wire (Rainer Werner Fassbinder, 1973)
I World on a Wire forestilte den tyske regissøren Rainer Werner Fassbinder seg hvordan det ville være å leve i en virtuell verden inne i en annen verden. Filmen er basert på Daniel F. Galouyes roman Simulacron-3 fra 1964. I både romanen og filmen er hovedpersonen en kybernetikkingeniør som har skapt en slags Sim City bebodd av kunstige mennesker for å forutsi fremtiden. Men når merkelige ting begynner å skje med ham og andre som jobbet på prosjektet, vikler han seg inn i en bedriftskonspirasjon.

Ideen om en verden inne i en verden var ikke ny. Foruten Galouye, hadde Isaac Asimov utforsket konseptet i sin novelle Jokester fra 1956, og Philip K. Dick tok det opp i sin novelle We Can Remember It for You Wholesale fra 1966. Fassbinder tilfører imidlertid sin særegne teatralske og tørt komiske stil, samtidig som han utvider ideen til å inkludere regissøren som en gal vitenskapsmann og seeren som en uvitende deltaker i en simulering.

Westworld (Michael Crichton, 1973)

Samme år som World on a Wire kom på kino, skrev og regisserte Michael Crichton, skaperen av Jurassic Park, filmen Westworld (1973). Dette er en underholdende sci-fi-thriller om en fornøyelsespark for voksne, fylt med androider som begynner å oppføre seg feil. Høres kjent ut?

Selv om Westworld ikke fremstiller androidene som overlegne eller likestilte med mennesker, holder den opp et speil til menneskets vilje til å nedvurdere en simulering i jakten på billig underholdning. Yul Brynner skinner i rollen som en iskald android som går amok, og spiller på sitt image fra The Magnificent Seven. Ifølge legenden var han en av bare to skuespillere som kunne skyte med pistol uten å blunke – den andre var Clint Eastwood.

RoboCop (Paul Verhoeven, 1987)

Paul Verhoevens tolkning av Judge Dredd-historien utforsker menneskelig identitet gjennom en messiansk KI-skikkelse. Filmen ble en umiddelbar suksess og ga opphav til en tegneserieserie, flere oppfølgere, en TV-serie og en nyinnspilling, samt en 11-fots statue av RoboCop, finansiert gjennom crowdfunding, som skal stilles ut i Detroit. Med temaer som kybernetiske forbedringer, samfunnsmessig forfall og militær tyranni, regnes filmen som et klassisk eksempel på cyberpunk-sjangeren.

Historien følger politibetjent Murray, som blir skutt og drept, men senere gjenopplivet som en kybernetisk politirobot. Mens Blade Runner stiller spørsmål ved etikken rundt å fremmedgjøre androider, fokuserer RoboCop på kapitalismens dehumaniserende effekter. Filmen sentrale kamp handler om Murrays forsøk på å gjenvinne sin menneskelighet i en verden som villig fratar ham den, enten han er menneske eller maskin.

Ghost in the Shell (Mamoru Oshii, 1995)

Mamoru Oshiis anime Ghost in the Shell gir en balansert fremstilling av KI, der høyoktan action fungerer som en ramme for en universell utforskning av bevissthet, menneskelighet og identitet. Historien følger Motoko Kusanagi, en kyborg-menneske-hybrid som jakter på en KI-hacker kalt The Puppet Master. Etter å ha vandret gjennom ulike systemer blir denne KI-en selvbevisst og oppnår eksistensiell forståelse. Etter en voldsom konfrontasjon blir kyborgen og KI-en enige om å slå seg sammen, og skaper et helt nytt techno-menneske.

Mens de fleste filmer om KI definerer menneskelighet som noe motsatt av KI, utforsker Ghost in the Shell dualiteten mellom gammelt og nytt, organisk og syntetisk, kropp og sinn. Filmen viser balanse som noe som oppnås når to motstridende former regulerer hverandre og deler sine evner.

Til tross for at Ghost in the Shell ikke gjorde det bra på kino, har den senere blitt hyllet som et mesterverk. Den har påvirket filmer som Spielbergs AI (2001) og James Camerons Avatar (2009).

Summer Wars (Mamoru Hosada, 2009)

Filmen kombinerer hyperaktiv videospillestetikk med en meditativ Miyazaki-aktig familiedrama. Filmen handler om en sjenert 11.-klasse-elev som er flink i matematikk og jobber deltid som moderator i OZ, en global virtuell verden. Han blir tatt med til landlige Ueda av den eldre Natsuki for å feire oldemorens 90-årsdag, men blir feilaktig anklaget for et massivt hack som får hele OZ-systemet til å kollapse.

Summer Wars er på sitt beste når den reflekterer over verdien av familieliv. Historien flettes sammen med temaer som fremmedgjøring og død, samt en KI som blir ond etter at eieren forlater den. I den virkelige verden lærer vi at KI-ens skaper var et utenomekteskapelig barn som vokste opp som en outsider. I denne konteksten virker det naturlig at en plaget person ville skape et plaget vesen.

Computer Chess (Andrew Bujalski, 2013)

Andrew Bujalskis uvanlige komedie tar oss med inn i det nerdete miljøet på en datashack-konferanse som finner sted på et hotell en gang på 1980-tallet. Hotellet huser også en gruppe med new age-par, som prøver å få de sosialt klønete nerdene til å delta i menneskelig samhandling – med forutsigbart pinlige resultater.

Dette er ikke en film som gjør narr av sine karakterer. Bujalskis varme film blander mild komedie (tenk mer klipp og innramming enn høylytte vitser) med en rørende idealisme, både typisk for 1980-tallet og for sosialt tilbaketrukne spesialister som er så opptatt av sitt eget arbeid at de ikke ser hvordan det kan få global betydning. Filmen blir stadig mer kaotisk (hvorfor er det så mange katter?) mens de velmenende nerdene går fra sjakk til å ved et uhell skape KI. Det som starter som en tilsynelatende dokumentar om smertefullt sjenerte folk, utvikler seg til en tankefull refleksjon over gapet mellom KI og menneskelig kontakt.

I’m Your Man (Maria Schrader, 2021)

I’m Your Man (original: Ich bin dein Mensch) utforsker de etiske sidene ved å la KI få tilgang til våre mest personlige følelser, spesielt de fremmedgjørende effektene av emosjonell avhengighet.

Historien følger arkeologen Alma, som går med på å leve sammen med Tom, en kunstig mann designet for å ligne hennes "ideelle partner". Tidlig oppdager hun at hans manglende friksjon og feil gjør ham altfor tydelig "ikke-menneskelig", noe som gjør henne ukomfortabel. Senere møter hun en mann med en kvinnelig KI-partner som ikke deler de samme bekymringene. Filmen er mer subtilt uhyggelig enn sensasjonell, med en underfundig pekefinger mot hvor lett menn objektifiserer kvinner – selv når det pakkes inn som en feelgood-historie om en mann som finner "kjærlighet".

After Yang (Kogonada, 2021)

Filmskaperen Kogonada er mindre opptatt av etikken rundt kunstige mennesker som følgesvenner, og mer interessert i temaer som tap, omsorg og hva det vil si å være i live. Filmen begynner med dødsfallet til Yang , en kinesisk-inspirert "teknosapien" kjøpt av Jake og Kyra for å hjelpe Mika, deres adopterte kinesiske datter, med å knytte bånd til sitt opprinnelsesland.

Yangs "død" sender bølger gjennom familieenheten, spesielt hos Mika, som hadde blitt avhengig av ham som sin primære omsorgsperson, ettersom hennes foreldre ofte var distraherte.

Filmen er fylt med mysterier, i en verden der fordommer, overvåkning og eksistensielle kriser svever like utenfor synsrekkevidden. Glidende biler, hjem fylt med glass og dempede lyder skaper en mykhet som gradvis føles urovekkende undertrykkende, og holder både seerne og karakterene på avstand fra en truende mørkhet. Kogonada lokker oss inn i en friksjonsfri verden der menneskelige behov som kjærlighet, skjønnhet, trygghet og fellesskap utnyttes med foruroligende letthet.

👉 Les også:

10 tips til bøker med KI hovedrollen

Gjennom litteraturhistorien har forfattere utforsket temaet menneskeskapte, menneskelignende maskiner, ofte med fokus på kunstig intelligens og det komplekse forholdet til menneskeheten.

How AI has been portrayed in movies from past to present

A Brief History of AI Representation in Film and TV

Praktisk bruk av KI: Forklare et bilde om KI-agenter

Dette er artikkel som handler om praktisk bruk av KI. I dette tilfellet hvordan en språkmodell kan forklare et konsept ut fra et bilde eller en illustrasjon.

Av Martin Johannessen  

 

Det er mange måter å bruke multimodale språkmodeller på . En måte som jeg finner svært nyttig er å la den forklare et bilde for meg. Særlig hvis bildet er en illustrasjon på et konsept jeg ikke helt forstår. Jeg skal vise deg hvordan.

Jeg lastet opp bildet som illustrerer denne saken og ba språkmodellen om å skrive en tekst som forklarer bildet. Bildet illustrerer hvordan KI-agenter fungerer. Jeg brukte Gemini 1.5 Flash til dette oppdraget. Under kan du lese svaret jeg fikk:

En visuell guide til hvordan KI-agenter fungerer
Bildet du viser gir en enkel og oversiktlig illustrasjon av fire sentrale mønstre for hvordan kunstig intelligens agenter, eller bots, kan operere. Disse mønstrene gir en grunnleggende forståelse for hvordan KI kan brukes til å utføre ulike oppgaver. La oss gå gjennom hvert mønster:

Refleksjonsmønsteret
Dette mønsteret er det mest grunnleggende. En KI-agent mottar en "prompt" eller et spørsmål, og genererer et svar basert på informasjonen den har tilgjengelig. Så "reflekterer" den over svaret sitt og kan justere det basert på nye data eller tilbakemeldinger. Dette er som en enkel chatbot som svarer på spørsmål basert på forhåndsdefinerte svar.

Verktøybruksmønsteret
Her går KI-agenten et skritt videre. I tillegg til å generere svar, kan den også bruke ulike verktøy for å finne informasjon. For eksempel, hvis du spør en KI-agent om været, kan den bruke et vær-API for å hente inn oppdaterte værdata og deretter gi deg et nøyaktig svar. Dette gjør at KI-agenten kan utføre mer komplekse oppgaver.

Planleggingsmønsteret
Dette mønsteret involverer mer avansert tenkning. KI-agenten må ikke bare generere et svar, men også planlegge hvordan den skal nå et mål. For eksempel, hvis du ber en KI-agent om å bestille en pizza, må den planlegge hvilke trinn som må tas: finne en pizzarestaurant, se på menyen, legge inn en bestilling, etc. Dette mønsteret er viktig for oppgaver som krever flere steg.

Multi-agentmønsteret
Her samarbeider flere KI-agenter for å løse en oppgave. Hver agent har en spesialisert rolle, og de kommuniserer med hverandre for å dele informasjon og koordinere handlingene sine. Dette mønsteret er nyttig for komplekse oppgaver som krever ulike ferdigheter og kunnskap.

Dette er meget lærerikt for meg. Jeg visste lite om KI-agenter fra før, men nå har jeg fått en oversikt som gjør at jeg forstår mer, selv om jeg ikke kan alt. Dt gir meg en retning for hvor jeg skal gå videre.

Gemini hadde imidlertid mer å komme med, nemlig hva jeg kan bruke KI-agenter til.

Hva betyr dette for deg?

Disse mønstrene er viktige å forstå fordi de gir en innsikt i hvordan KI kan brukes i ulike sammenhenger. For eksempel kan du bruke denne kunnskapen til å:

• Utvikle bedre KI-applikasjoner: Ved å forstå disse mønstrene kan du designe KI-agenter som er mer effektive og brukervennlige.
• Vurdere KI-verktøy: Når du evaluerer ulike KI-verktøy, kan du se etter hvilke mønstre de er basert på og velge det verktøyet som best passer dine behov.
• Forstå begrensningene til KI: Ved å være klar over disse mønstrene, kan du bedre forstå hva KI kan og ikke kan gjøre.

Konklusjon
Bildet gir en enkel, men informativ oversikt over noen av de viktigste mønstrene for hvordan KI-agenter fungerer. Ved å forstå disse mønstrene kan du få en dypere innsikt i hvordan KI-teknologi utvikler seg og hvordan den kan brukes i fremtiden.

Jeg har brukt denne metoden på en rekke ulike bilder og illustrasjoner, og er imponert over hva teknologien får til med veldig enkle tekstkommandoer. Test det ut selv, jeg er sikker på at du finner det nyttig!