Studiebarometeret 2024: Fire av fem studenter bruker KI i studiene

Studiebarometeret 2024 peker på viktige utfordringer knyttet til bruk av KI, redusert studietid og tilbakemeldinger fra lærere. KI-bruken øker raskt, men mange studenter føler seg usikre på hvordan de bør bruke disse verktøyene i studiene sine. Samtidig er det en gradvis reduksjon i tid brukt på studier, som kan være relatert til KI-bruk.

Av Martin Johannessen

Studiebarometeret 2024 er den tolvte nasjonale studentundersøkelsen gjennomført av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen ble utført høsten 2024 og inkluderer svar fra omtrent 26 000 studenter fordelt på 1 900 studieprogrammer ved norske universiteter og høyskoler.

Les hele rapporten her.

De fleste studenter er fornøyde med studieprogrammene sine. Lektor- og grunnskolelærerutdanningene skiller seg ut med lavere tilfredshet enn andre utdanninger. Resultatene viser at den negative påvirkningen fra pandemien nå er helt utliknet.

Tilbakemelding, veiledning og organisering av studier har fått de beste resultatene noensinne.

De fleste studenter er fornøyde med læringsmiljøet, men nettstudenter rapporterer dårligere sosial tilknytning. Fysiske fasiliteter, som biblioteker og undervisningslokaler, får generelt gode vurderinger.

Når det gjelder bruk av KI har dette økt kraftig, men opplæring er mangelfull. 81 % av studentene bruker nå generativ KI i studiearbeidet (økning fra 61 % i 2023). 59 % bruker KI ofte eller av og til, men 67 % mener de ikke har fått nok opplæring i KI-verktøy. Bruken av KI varierer etter fagområde: 80 % av økonomi- og teknologistudenter bruker KI ofte. Kun 30 % av humaniorastudenter bruker KI jevnlig.

– Vi har lenge visst at kunstig intelligens vil ha stor påvirkning på hvordan vi studerer. To år etter lansering av de mest populære språkmodellene, er studentene allerede ivrige KI-brukere. Brukt riktig er dette positive nyheter, men vi ser også at studentene savner opplæring i hvordan bruke de nye verktøyene riktig. Her trenger studenter, utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer bedre hjelp og støtte. Derfor setter vi nå ned et utvalg som skal gi råd om KI i høyere utdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

De fleste studentene mener at undervisningen dekker pensum godt og er lagt opp til aktiv deltakelse. Flest studenter er fornøyde med skriftlig og muntlig kommunikasjonsevne, refleksjonsevne og evnen til selvstendig arbeid. Mange er misfornøyde med mengden tilbakemelding fra lærere og egen erfaring med forskning.

Studentene bruker særlig ulike KI-tjenester til å for eksempel forklare pensum, stavekontroll, oppsummeringer og til å diskutere fagstoff. De som melder at de har fått opplæring i KI, er gjennomgående mer fornøyde med utstyr og hjelpemidler.

– Jeg tror absolutt kunstig intelligens kan være et godt supplement for mange studenter, men da er det også viktig at de får god opplæring og lærer om styrker og svakheter i verktøyene, sier Aasland.

Hva betyr EUs KI-forordning for skole og utdanning?

Alle skoler i EU må forholde seg til nye regler for kunstig intelligens. Skoler som bruker KI må sikre at systemene overholder loven. Det innebærer blant annet å risikovurdere KI-verktøy, sikre menneskelig kontroll og gi ansatte KI-opplæring. Her er de ti viktigste tiltakene skoleledere må iverksette nå.

Av Martin Johannessen

EUs KI-forordning er en omfattende regulering som skal sikre at kunstig intelligens utvikles og brukes på en måte som beskytter menneskerettigheter og samfunnssikkerhet. Loven bruker en risikobasert tilnærming og deler KI-systemer inn i fire kategorier:

1. Uakseptabel risiko: Systemer som utgjør alvorlige farer (f.eks. manipulerende algoritmer eller sosial poengscore) er helt forbudt.
2. Høy risiko: Systemer som påvirker kritiske sektorer som utdanning, må følge strenge krav til risikohåndtering, dokumentasjon og tilsyn.
3. Begrenset risiko: KI-applikasjoner i denne kategorien må være transparente, for eksempel ved å varsle brukere om at de samhandler med KI.
4. Minimal risiko: De fleste KI-applikasjoner faller inn her, med få reguleringer. Eksempler er KI i videospill og spamfiltre.

Nå trer de første delene av EUs KI-forordning i kraft. Det betyr mye for skole og utdanning. For alle som bruker KI-systemer i EU, eller tilbyr KI-tjenester til EU, trer del 1 og 2 av denne reguleringen i kraft 2. februar 2025. Dette betyr at systemer med uakseptabel risiko blir forbudt, høy-risiko systemer må risikovurderes og nødvendige tiltak settes inn, og alle ansatte må få opplæring i trygg bruk av KI.

Viktig for skoler
Alle KI-systemer som blir brukt i skolen, særlig med elever under 18 år, kan klassifiseres som høy risiko – selv systemer som vanligvis er lav- eller begrenset risiko, som chatboter. Skoler i EU må derfor umiddelbart iverksette tiltak for å sikre at de overholder KI-loven.

Loven handler ikke om å hindre skolene i å bruke KI til fordel for undervisningen, men om å sikre trygg og ansvarlig innovasjon innenfor klare rammer. De første årene med generativ KI har vært uten tilsyn – nå er det på tide å regulere teknologien for en tryggere og mer balansert bruk.

Ti tiltak for skoleledere

Darren Coxon i Kompass Education har laget en liste over ti tiltak skoleledere trenger for å forberede skolen på KI-forordningen:

1. Kartlegg hvilke KI-systemer som brukes: Gå gjennom alle KI-systemer i skolen – fra læringsanalyseverktøy til systemer for elevoppfølging – og vurder hvilken risikokategori de faller inn under.

2. Sikre åpenhet om KI-interaksjoner: Alle som bruker KI i skolen (elever, lærere og foreldre) må informeres om når de samhandler med en KI, f.eks. hvis KI brukes til karaktersetting eller rapportskriving. Dette skaper tillit og er et krav i loven.

3. Sørg for at høy-risiko KI-systemer følger lovens krav: Systemer som påvirker skoleplassering, karakterer eller atferdsanalyse må ha dokumentert risikovurdering og kvalitetssikring.

4. Etabler retningslinjer for databehandling: Sørg for at KI-systemer som bruker elevdata, behandler informasjonen på en korrekt og sikker måte, i tråd med GDPR og KI-lovens krav. Skolen har et medansvar for dette, ikke bare KI-leverandørene.

5. Dokumenter og overvåk bruken av KI: Skolen må kunne vise hvordan KI brukes og sikre sporbarhet i tilfelle klager eller gransking.

6. Sikre menneskelig kontroll over KI-beslutninger: Selv om KI brukes til vurderinger av elever, må sluttbeslutningen alltid tas av et menneske.

7. Tilpass skolens regler for automatiserte avgjørelser: Hvis KI brukes til å overvåke atferd eller elevprestasjoner, må det være klare retningslinjer for klageprosesser.

8. Gi ansatte, elever og foreldre opplæring i KI: Alle må forstå hvordan KI brukes i skolen og kjenne til sine rettigheter. Opplæring må starte i februar og være fullført innen august 2025.

9. Utpek en ansvarlig for KI-styring: Skolen bør ha en person med ansvar for å følge opp KI-bruken og sikre at skolen overholder loven.

10. Følg med på frister og nye retningslinjer: Loven har ulike tidsfrister for ulike systemer – hold deg oppdatert for å sikre etterlevelse.

Skoleledere må handle nå. Start med KI-opplæring for ansatte og utpek en ansvarlig for KI-styring. Dette kan ikke utsettes – alle skoler må ta KI-styring på alvor.

Les mer:

EU: Implementation Timeline

EU: The EU Artificial Intelligence Act

Regjeringen: Forordning om kunstig intelligens

Universitetet i Stavanger: KI-forordninga enkelt forklart

Bøker, lydbøker og podkaster: En spådom fra 1894 som traff blink

På slutten av 1800-tallet spådde den franske forfatteren Octave Uzanne at bøkenes tid nærmet seg slutten, erstattet av lydopptak, skjermer og teknologiske løsninger som ville gjøre menneskets hverdag lettere – og kanskje litt latere.

Av Martin Johannessen -  Illustrasjoner: Albert Robida/Scribner's Magazine, Vol. 16

På slutten av 1800-tallet ble perioden ofte omtalt som fin de siècle, et fransk uttrykk som signaliserte store kulturelle, sosiale og teknologiske endringer. Den fransk tenkeren Octave Uzanne fra denne tiden mente at en av disse endringene ville være slutten på bøker, slik menneskeheten kjente dem. I novellen The End of Books fra 1894 uttaler hovedpersonen, kalt Bibliophilen:

"Jeg tror ikke (og utviklingen av elektrisitet og moderne mekanikk lar meg ikke tro) at Gutenbergs oppfinnelse kan annet enn å falle i unåde før eller siden. Trykking, som siden 1436 har hersket despotisk over menneskets sinn, trues etter min mening av død på grunn av de ulike apparatene for å registrere lyd som nylig er blitt oppfunnet og som gradvis vil bli perfeksjonert."

Les novellen her: The End of Books (1894) av Octave Uzanne

Novellen ble først ble publisert i Scribner’s Magazine og beskriver en samtale mellom en gruppe menn fra forskjellige fagfelt. De spekulerer om fremtiden etter å ha hørt en kunngjøring ved Londons Royal Institute om at verdens ende er "matematisk sikker og vil inntreffe om nøyaktig ti millioner år."

Ironisk nok er personen som spår bøkenes slutt, kalt Bibliophilen. Forfatteren Octave Uzanne delte selv en lignende entusiasme og trodde at teknologier som oppmuntret til menneskets latskap og egoisme ville bli svært vellykkede. Bibliophilen hevder at lydopptak vil gjøre ende på trykkekunsten, akkurat som "heisen har eliminert det slitsomme arbeidet med å gå opp trapper."

Selv om heisen ennå ikke helt har overtatt trappenes funksjon, har mye av det Bibliophilen spår blitt til virkelighet, spesielt i form av lydbøker. Han forutsier at "visse opplesere vil bli ettertraktet for deres fine fremføring, smittende empati, varme stemmer og perfekte presisjon."

Forfattere uten gode stemmeferdigheter vil bruke skuespillere eller sangere til å ta opp verkene sine på praktiske lydsylindre. Selv om vi ikke lenger bruker sylindre, minner Uzannes beskrivelse av et "lommeredskap" som kan oppbevares i et lite etui, sterkt om moderne lydenheter som Walkman, iPod eller andre bærbare spillere.



Dette bringer også tankene til en annen 2000-tallsfenomen: podkaster. Bibliophilen beskriver hvordan lyttere kan nyte "gleden av å kombinere trening med læring, og nære sinnet mens de beveger kroppen."

Han forutsier også en endring i journalistikken, der "avisredaksjoner vil ha talende haller hvor redaktørene med klar stemme vil ta opp nyhetene mottatt via telefon." Men hvordan tilfredsstille menneskets fascinasjon for bilder? Han foreslår store hvite skjermer i hjemmene, hvor en "kinetograf" (det vi i dag ville kalt en TV) vil vise både fiksjon og fakta om "kjente menn, kriminelle, vakre kvinner." Det vil kanskje ikke være kunst, sier han, "men det vil være liv."

Selv om Bibliophilen var imponerende presis i mange av sine spådommer, var han – eller Uzanne – ikke klar over én ting: bøker ville overleve alt dette.

Sam Altman: near the singularity; unclear which side

Sam Altman har nettopp publisert et personlig blogginnlegg der han skriver at vi nå er "sikre på at vi vet hvordan vi kan bygge AGI slik vi tradisjonelt har forstått det."

Av Martin Johannessen

Sam Altman startet 2025 med en kryptisk melding på X som antydet at menneskeheten kanskje er nær eller allerede har passert den teknologiske singulariteten – samtidig som en annen forsker også hintet om muligheten til å skape superintelligens: “near the singularity; unclear which side.”

Sam Altman hevder at vi nå er på terskelen til en epoke preget av kunstig generell intelligens (AGI) og superintelligens.

- Vi tror at vi i 2025 kan se de første AI-agentene 'bli med i arbeidsstyrken' og vesentlig endre produktiviteten til selskaper, skriver han i blogginnlegget. Han skriver ikke hvordan dette vil skje, men at det vil skje i nær fremtid.

Under finner du noen av hovedpunktene til OpenAI-sjefen (min oversettelse).

Superintelligens og ordet "massivt"
"Vi begynner nå å sikte forbi det vi har oppnådd, mot superintelligens i ordets sanne forstand. Vi elsker våre nåværende produkter, men vi er her for en strålende fremtid. Med superintelligens kan vi gjøre alt annet. Superintelligente verktøy kan massivt akselerere vitenskapelig oppdagelse og innovasjon langt utover det vi er i stand til å gjøre på egen hånd, og i sin tur massivt øke overflod og velstand."

Spørsmålet er ikke om det kan øke "overflod og velstand", men heller hvem som får fordelene.
Det er en samtale vi trenger å ha nå. Uansett er dette en utfordring til å reflektere over hvor vi står som samfunn – og hvor vi er på vei.

Vi er mye lenger fremme enn du tror
"ChatGPTs andre bursdag var for litt over en måned siden, og nå har vi gått over til det neste paradigmet av modeller som kan utføre kompleks resonnering."

Dette er det største spranget fremover som vi ikke vet så mye om. Det neste paradigmet for modeller er et kolossalt fremskritt og vil få store implikasjoner for teknologien og for effektiviteten og kostnadene ved å lage den.

Dette er ulikt noe vi har sett før
"Lanseringen av ChatGPT satte i gang en vekstkurve ulik noe vi noen gang har sett – i vårt selskap, vår bransje og verden generelt."

På to år gikk et selskap fra å være en liten forskningsorganisasjon til å lage et produkt som er så revolusjonerende at det har blitt synonymt med KI (ChatGPT).

Altman gir oss en kraftig påminnelse om hvor raskt vi beveger oss i utviklingen av kunstig intelligens. Det er opp til oss som samfunn å stille de viktige spørsmålene nå: Hvordan sikrer vi at fordelene med denne utviklingen kommer alle til gode, og ikke bare noen få?

Les også:

AI Agents Set to Join the Workforce by 2025, says OpenAI’s Sam Altman

Sam Altman Posts Cryptic Six-Word Message Hinting Singularity Might Already Be Here

Fra Danmark: KI-ens ABC

Kunstig intelligens får stadig større innflytelse i våre liv. Den nye teknologien bringer med seg store muligheter, men også utfordringer og fallgruver. Dette krever at vi forholder oss nysgjerrige og kritiske til kunstig intelligens – spesielt når det gjelder barn.

ENIGMA – museum for post, tele og kommunikasjon – vil, med støtte fra TrygFonden, tilby gratis undervisning til tusenvis av skoleelever over hele Danmark de kommende årene under navnet "KI-ens ABC".

Barn og unge i Danmark må i langt større grad enn i dag lære å bruke kunstig intelligens og forholde seg kritisk til den. Dette skjer ikke av seg selv, men krever undervisning, samtaler og øving. Dette er budskapet fra ENIGMA, som med støtte fra TrygFonden utvikler et nytt undervisningstilbud for ungdomsskoleelever om KI og digital kommunikasjon.

Prosjektet, "KI-ens ABC", vil være et gratis tilbud til skoleklasser via biblioteker og museet selv.

Undervisningen har som mål å gjøre elever til bevisste brukere av KI-teknologi. Den skal også styrke deres kritiske sans gjennom undervisning, praktiske øvelser og innsikt i teknologien bak KI. ENIGMA påpeker at det er avgjørende å ikke bare overlate læringen til barnas egne erfaringer, men å gi dem verktøy, kunnskap og undervisning om kunstig intelligens.

"Barn er fremtidens voktere av demokratiet, og de må inviteres til å forstå teknologien bak kunstig intelligens og hvordan den påvirker dagliglivet, vår omgang med hverandre og demokratiets fremtid," sier museumsdirektør Magnus Restofte. Han mener at prosjektet vil bidra til bedre utnyttelse av ny teknologi og til å fremme nysgjerrige samtaler om fremtiden.

I takt med den raske utviklingen innen kunstig intelligens, beskrives dette som en teknologisk revolusjon som vil ha stor betydning for hvordan mennesker samhandler, tar vare på hverandre og styrker det demokratiske samfunnet. Derfor trengs mer kunnskap og dialog om KI for å hjelpe flere med å navigere i den nye teknologien.

Restofte legger til: "Kunstig intelligens har blitt en del av hverdagspråket vårt, men mange føler seg forvirret og overveldet av teknologien. Dermed mister vi evnen til å stille krav til utviklingen, eller enda verre, evnen til å ta stilling til hvordan vi selv mener KI bør brukes i fremtiden. Dette er noe prosjektet 'KI-ens ABC' ønsker å endre. Vi ønsker spesielt å rette innsatsen mot barn, slik at de får de beste verktøyene til å navigere i en verden full av digital kommunikasjon."

Prosjektet har mottatt en donasjon på 3,97 millioner danske kroner fra TrygFonden, som har høye forventninger til hva prosjektet kan oppnå. "Et trygt og tillitsfullt samfunn bygger på at vi kan stole på informasjonen vi mottar og skille mellom hva som er sant og falskt. Dette er blitt mer utfordrende med bruk av KI, som gjør manipulasjon og desinformasjon vanskeligere å avsløre. ENIGMAs prosjekt kan bidra til å styrke barns og unges kritiske sans og gi dem verktøyene de trenger for å navigere trygt i en verden der KI spiller en stadig større rolle," sier prosjektleder Peter G.H. Madsen fra TrygFonden.

Hovedfokuset for "KI-ens ABC" er nasjonale undervisningsprogrammer om kunstig intelligens. Programmene vil reise rundt i Danmark de neste to skoleårene og være tilgjengelige gratis for skoleklasser i samarbeid med lokale biblioteker. Undervisningen vil bli ledet av en ekspert på teknologi og undervisning, og målgruppen er elever og lærere på ungdomstrinnet.

I tillegg til undervisningen vil bibliotekene som deltar, også tilby en mindre KI-utstilling og arrangere debatter om kunstig intelligens. Utvelgelsen av de aktuelle bibliotekene starter tidlig i 2025. ENIGMA, som har nesten 20 års erfaring med undervisning av barn og unge om digital dannelse og utvikling, har allerede suksessfulle undervisningsopplegg om kildekritikk. Donasjonen gjør det nå mulig å utvide disse til også å inkludere fokus på kunstig intelligens.

Prosjektet vil vare fra tidlig 2025 til midten av 2027 og består av tre hovedelementer: undervisningsopplegg, utstillinger og debatter. Undervisningen vil nå opptil 4 000 elever årlig, og det estimeres at rundt 10 000 årlige besøkende vil delta i utstillingene og debattene. Prosjektet vil også foregå på museet i København. Dette omfattende initiativet har som mål å utruste barn og unge med den kritiske sansen og kunnskapen de trenger for å møte fremtidens teknologiske utfordringer.

Jeg sender med dette ballen videre til Teknisk Museum, Tenk.Faktisk og andre vitensentre i Norge.

--- --- --- --- --- 

Denne teksten er oversatt fra dansk ved hjelp av ChatGPT 4o.

Filmtips: Alphaville (1965) - Jean-Luc Godard

Filmen Alphaville (1965) er regissert av Jean-Luc Godard, og er en banebrytende film som kombinerer science fiction, film noir og den politiske radikalismen fra den franske nybølgen.

Av Martin Johannessen

Filmen utspiller seg i en dystopisk fremtid og skildrer en by styrt av en kunstig intelligens kalt Alpha 60, som kontrollerer innbyggernes liv med kald logikk, og eliminerer både følelser og fri vilje.

Historien følger hemmelig agent Lemmy Caution som infiltrerer byen for å styrte regimet. Godards unike tilnærming blander stilistisk eksperimentering med en utforskning av totalitarisme, noe som gjør filmen både visuelt og filosofisk engasjerende.

Utgitt i en tid preget av betydelige sosiale og politiske omveltninger, ble Alphaville en kritisk utforskning av spenningen mellom individualitet og kollektivisme. Godard, en sentral skikkelse i den franske nybølgen, brukte filmen til å undersøke teknologiens rolle i samfunnet, språkets makt og farene ved en fremtid der menneskelige følelser undertrykkes.

Lemmy Caution er en hemmelig agent med kode-nummer 003 fra The Outlands. Han reiser til Alphaville, hvor han skal fremstå som en journalist ved navn Ivan Johnson. Han påstår at han arbeider for avisen Figaro-Pravda. Først begynner han å lete etter den savnede agenten Henri Dickson og deretter skal han fange eller drepe skaperen av Alphaville: professor von Braun.

Til slutt planlegger han å ødelegge hele Alphaville og dens diktatoriske datamaskin. Alpha 60 er et sansende datasystem produsert av von Braun, og som har full kontroll over hele Alphaville. Alpha 60 har forbudt alle frie tanker og individualistiske konsepter som kjærlighet, poesi eller følelser over hele byen. Navnet "professor von Braun" skal ha vært en referanse til den tyske rakett-forskeren Wernher von Braun, som regnes som månerakettenes far.

Les også: 10 filmer med kunstig intelligens i hovedrollen