Motivasjon for tenkning

I skolen snakker vi mye om motivasjon, om karakterer, mestring og vurdering for læring. Men vi snakker sjelden om noe enda mer grunnleggende: motivasjon for å tenke. Hvorfor liker noen elever å fordype seg i spørsmål og problemer, mens andre helst vil bli fort ferdig? Og hva betyr egentlig denne tenkelysten for læring, trivsel og danning i skolen?

Av Martin Johannessen

Vi snakker ofte om motivasjon i skolen – om ytre og indre motivasjon, mestring, vurdering for læring og elevengasjement. Men vi snakker sjelden om noe mer grunnleggende: elevers motivasjon for selve tenkningen. I psykologisk forskning kalles dette need for cognition – behovet for, eller interessen i, å tenke dypt og løse problemer. Denne faktoren viser seg å ha sterk sammenheng med både læring, trivsel og faglig utvikling. Likevel er det sjelden vi diskuterer dette i den norske skoledebatten.

Bjørn Bolstad minnet meg på dette temaet da han skrev på LinkedIn at motivasjon for tenkning er elevers interesse for å tenke (dypt) og løse problemer. Og at denne faktoren har stor betydning for elevers motivasjon. Det er det verdt å skrive noen ord om.

Motivasjon for tenkning handler ikke bare om å være flink. Det handler om å like å tenke – å ha en nysgjerrighet som driver en til å stille spørsmål, undersøke sammenhenger og lete etter mening. Elever med høy motivasjon for tenkning har større utholdenhet når de møter vanskelige oppgaver, og de lærer mer fordi de faktisk liker selve prosessen. De spør ikke bare “Hva får jeg for dette?”, men “Hvordan henger dette sammen?”

I en skolehverdag der tid, prøver og vurdering lett tar fokuset, blir denne typen motivasjon oversett. Det er enklere å måle karakterer enn tenkelyst.

Tradisjonell motivasjonsforskning i skolen har vektlagt begreper som indre motivasjon, mestringsforventning og målstruktur. Alt dette er viktig. Men nyere forskning antyder at motivasjon for tenkning er en selvstendig faktor som påvirker både elevers selvregulering, læringsstrategier og emosjonelle opplevelser.

Elever med høy need for cognition opplever oftere glede i læring, viser større utholdenhet i møte med utfordringer, og rapporterer høyere grad av trivsel.

De som har lavere motivasjon for tenkning, unngår oftere komplekse oppgaver, søker raske løsninger og mister lettere interessen.

Kort sagt: De som liker å tenke, lærer mer.

Hva betyr dette for lærere?

Nesten en fjerdedel av elevene opplever at de ikke trives eller finner mening i skolen. Skolen verdsetter ofte akademiske prestasjoner mer enn kreativitet og praktiske ferdigheter.

Det betyr at vi må stille oss et annet spørsmål enn “Hvordan får vi elevene til å gjøre oppgavene?” Kanskje bør vi heller spørre: "Hvordan får vi elevene til å ville tenke?”

Det handler om å skape læringsmiljøer der undring og utforsking verdsettes like høyt som riktige svar.

• Vi kan stille spørsmål uten fasit, som inviterer til refleksjon.
• Vi kan la elevene utforske egne hypoteser.
• Vi kan vise at det er lov å feile underveis i en tankeprosess.
• Vi kan løfte frem refleksjon som en ferdighet på linje med lesing og skriving.

Når elever får erfare at tanken i seg selv er verdifull, skjer det noe: De opplever mening. Skolen må anerkjenne og verdsette flere typer kvaliteter og mennesker, og skape større aksept og respekt for ulikhet.

Løsningen er ikke nødvendigvis mer “praktisk” undervisning, men en mer inkluderende og mangfoldig skolekultur som verdsetter ulike typer elever og tenkning.

Fra prestasjon til refleksjon
Den norske skolen er ofte prestasjonsorientert. Vi måler, vurderer og sammenligner. Men tenkning tar tid. Den krever rom for å være usikker, for å prøve og feile, for å la ideene få tid til å bli modne. Dersom vi kun verdsetter tempo og produksjon, risikerer vi å miste det som gjør læring til læring – nemlig refleksjon og forståelse.

Kanskje er det derfor så mange elever mister motivasjonen på ungdomstrinnet og vgs: Vi stimulerer ikke lengre lysten til å tenke, men til å levere.

Å fremme motivasjon for tenkning betyr ikke å legge til enda en test, indikator eller vurderingsform. Det betyr å styrke skolens kjerneoppdrag: å utvikle selvstendige, kritiske og reflekterte mennesker.

Vi må gi plass til undring i undervisningen. Vi må tåle stillhet i klasserommet – øyeblikket der tanker formes. Vi må våge å spørre elevene: “Hva tenker du – egentlig?”

For kanskje er det nettopp der læringens gnist ligger – ikke i svaret, men i viljen til å tenke.

👉 Les videre:

The role of need for cognition and perceived self-efficacy in modulating emotional and behavioural responses to failure

Need for cognition (Wikipedia)

Need for Cognition and Motivation Differentially Contribute to Student Performance

10 strategier for gruppearbeid i klasserommet

Hvordan reagerer elevene på gruppearbeid?

Noen stønner. De har opplevd kjedelig gruppearbeid før, og synes det er meningsløst når samarbeidet egentlig ikke trengs.

Andre jubler. For noen betyr gruppearbeid at de kan skravle med venner – eller slippe å gjøre noe særlig i det hele tatt.

Og læreren? Ofte blandede følelser. Mange ser potensialet, men vet ikke helt hvordan de skal få det til å fungere.

Gruppearbeid kan være kraftfullt, men bare hvis visse ting er på plass. Uten en god struktur kan det raskt bli en fiasko. Riktig organisert kan gruppearbeid gi både bedre faglig læring og viktige sosiale ferdigheter.

Her er 10 strategier for å få gruppearbeid til å bli en positiv og lærerik erfaring:

1. Start smått og enkelt: Begynn med lavterskel-aktiviteter som idémyldring eller korte samarbeidsøvelser. Bygg gradvis opp ferdigheter i kommunikasjon, lytting og problemløsning.

2. Forklar hvorfor: Elevene må forstå hensikten. Knytt oppgaven til læringsmål som samarbeid, kritisk tenkning og evnen til å se ting fra ulike perspektiver.

3. Etabler forventninger: Snakk med klassen om hva godt gruppearbeid er. Lag tydelige regler for deltakelse, respekt og ansvar.

4. Vis hva godt samarbeid er: Modellér samarbeid, enten selv eller med en elev. Lær eksplisitt bort ferdigheter som aktiv lytting og konflikthåndtering.

5. Tenk gjennom gruppesammensetning: Noen ganger fungerer tilfeldige grupper, andre ganger bør de settes sammen etter ferdigheter, interesser eller andre kriterier.

6. Variér aktivitetene: Unngå rutine. Bruk ulike typer gruppearbeid som debatter, problemløsning eller prosjektarbeid for å holde engasjementet oppe.

7. Fordel roller: La elevene ha bestemte oppgaver, som ordstyrer, referent eller tidsvokter. Roter rollene for å gi alle nye erfaringer.

8. Vær til stede: Ikke forsvinn når gruppene jobber. Gå rundt, lytt, still spørsmål og gi støtte.

9. Oppsummer og gi tilbakemelding: Diskuter i plenum hva som gikk bra, og hva som kan forbedres. La elevene reflektere over sin egen innsats.

10. Hold gruppene fleksible: Tilpass etter nye data og vurderinger. Ikke la samme grupper vare evig, men juster etter behov og utvikling.

Godt organisert gruppearbeid speiler virkeligheten elevene vil møte senere i arbeidslivet. Det gir øvelse i samarbeid, ansvar og å lære av hverandre.

Med de riktige grepene kan gruppearbeid gå fra å være et ork til å bli en av de mest lærerike delene av skolehverdagen.

7 måter å skape engasjement i undervisningen

Hvordan skaper vi engasjement i klasserommet? Først og fremst ved å gjøre læringen relevant for elevenes egne liv. Når elevene ser sammenhenger, øker motivasjonen. Variasjon i arbeidsformer holder oppmerksomheten oppe, og humor gjør det tryggere å delta.

Av Martin Johannessen

Engasjerte elever lærer mer, husker bedre og opplever skolen som meningsfull. Som lærere kan vi bidra til å øke engasjementet gjennom enkle grep i klasserommet. Her er 7 enkle knep til å gjøre læringen i klasserommet mer engasjerende:

Gjør det relevant: Knytt fagstoffet til elevenes erfaringer og interesser. For å skape engasjement i klasserommet er det viktig å gjøre læringen relevant. Når vi knytter fagstoffet til elevenes egne opplevelser og hverdag, får de øye på sammenhenger med sitt eget liv – og motivasjonen øker.

Variasjon er viktig: Variasjon spiller en stor rolle. Ved å veksle mellom aktiviteter som gruppearbeid, diskusjoner, digitale oppgaver og praktiske aktiviteter, får flere elever mulighet til å følge med og delta aktivt.

Bruk humor: Humor er et effektivt virkemiddel her. Et smil eller en morsom kommentar letter på stemningen og gjør det tryggere å delta. Humor bidrar til å styrke relasjonen mellom lærer og elev.

Elevmedvirkning: Engasjement handler om å gi elevene medvirkning. Når de får være med å bestemme tema, arbeidsmåte eller presentasjonsform, opplever de større eierskap til læringsprosessen.

Sosialt klasserom: Samtidig bør klasserommet være et sosialt rom, der samarbeid og dialog står sentralt. Elever lærer mye av å forklare for hverandre og av å løse oppgaver sammen.

Fortell historier: Bruk fortellinger som setter fagstoffet inn i en kontekst. Historier gjør læringen mer levende og lettere å huske.

By på deg selv: Entusiasmen din er smittsom! Når du formidler med engasjement og energi, blir elevene mer oppmerksomme og deltakende.

Engasjerte elever skapes av engasjerte lærere - lykke til!

Hvem skal tenke i klasserommet: elevene eller ChatGPT?

Det handler om å beskytte elevenes evne til å tenke selv. Generativ KI er maskiner som suger ut hjerneaktiviteten fra læringsprosessen, polerer skallene og leverer dem tilbake blanke, men tomme.

Av Martin Johannessen

Jeg har lenge vært positiv til teknologi i undervisningen. Jeg har til og med forsvart bruk av KI – så lenge det ble gjort med omtanke. Men etter å ha sett hva ChatGPT-5 kan gjøre, er jeg ikke i tvil: Dette hører ikke hjemme i skriveopplæringen.

ChatGPT-5 er ikke et hjelpemiddel – det er en hjerneprotese som overtar hele jobben. Jeg er ferdig med å late som dette er et verktøy for læring.

Med noen få tidligere tekster fra en elev kan ChatGPT-5 gjenskape stilen deres ned til minste komma, produsere en perfekt oppgave – komplett med kilder – på sekunder. Den kan til og med hente og integrere innhold fra obskure kilder. Det betyr at enhver hjemmeoppgave kan leveres ferdig uten at eleven har tenkt en eneste selvstendig tanke.

Klikk, ferdig. Resultatet ser ut som hardt arbeid. Det er bare ikke deres arbeid.

Dette er ikke som da kalkulatoren kom. Kalkulatoren tok én del av prosessen – utregningen. Eleven måtte fortsatt forstå oppgaven og tolke svaret. ChatGPT-5 tar hele prosessen: idéutvikling, struktur, språk og revisjon. Da er det ikke lenger et verktøy – det er en erstatning for hjernen.

Derfor er det ikke lenger noe poeng med store hjemmeoppgaver i skriftlige fag. All vesentlig skriving må skje i klasserommet, under tilsyn, i små, synlige trinn. Det handler ikke om å være teknologifiendtlig. Det handler om å beskytte elevenes evne til å tenke selv. Jeg vil heller dekke færre temaer enn å se en hel generasjon outsource dømmekraften sin til Silicon Valley.

For når vi overlater tenkingen til maskinene, mister vi ikke bare faglig integritet. Vi risikerer å oppdra en generasjon som stoler mer på algoritmer enn på sin egen dømmekraft.

Generativ KI handler ikke om å jobbe smartere. Det handler om å slippe å jobbe – og kalle det læring. Fortsetter vi sånn, ender vi opp med elever som kan levere perfekte tekster, men ikke kan forklare ett eneste av poengene sine uten en skjerm foran seg.

Det er ikke bare en krise for skolen. Det er en krise for tenkningen. Og når vi mister evnen til å tenke selv, mister vi alt.

Les mer:

What Happened When I Tried to Replace Myself with ChatGPT in My English Classroom

🎧 Kunnskap og fakta er byggesteiner for tenkning. - Lærerens jobb er å lære elevene å tenkte så dypt som mulig, sier Martin Farstad Jenssen.

Bare gode grunner til å markere Pride i skolen

Det er bare gode grunner til at skolen skal markere Pride!

Av Martin Johannessen

Pride handler om stolthet, frihet og retten til å være den man er. I skolen handler det om å se og anerkjenne alle elever, også de som bryter med normene for kjønn og seksualitet. Det finnes bare gode grunner til å markere Pride i skolen.

Når skoler velger å markere Pride, sender vi et tydelig signal: Hos oss er alle velkomne. Det er et viktig budskap, ikke bare for elever som identifiserer seg som skeive. Men også for medelever, foresatte og ansatte. Pride handler om menneskerettigheter, likeverd og retten til et trygt og inkluderende læringsmiljø. Det er skolens ansvar å sikre at dette skjer.

Skolen er ikke en isolert boble. Skolen speiler samfunnet, og påvirker det. Ved å ta del i markeringen av Pride, viser vi at skolen tar sitt verdimandat på alvor. Læreplanverket fremhever respekt, mangfold, demokrati og medborgerskap som grunnpilarer i opplæringen. Å markere Pride er i tråd med disse verdiene og handler om å gjøre ordene om til levende praksis.

Pride gir også rom for læring. Elever får kunnskap om LHBTQ+-personers historie, rettigheter og kultur. De får anledning til å reflektere over viktige temaer som identitet, tilhørighet og diskriminering. Det styrker deres evne til å se verden fra ulike perspektiver. Dette er en kompetanse som er avgjørende i et mangfoldig samfunn.

Dessverre vet vi at LHBTQ+-ungdom er mer utsatt for mobbing, utenforskap og psykiske helseutfordringer. Skolens tydelige støtte og synlighet kan gjøre en stor forskjell. Det handler om å forebygge mobbing og trakassering og samtidig vise at vi tar elevene på alvor.

Markeringen av Pride trenger ikke være stor og spektakulær. En samtale i klasserommet, en bok i skolebiblioteket, et regnbueflagg på veggen. Små handlinger kan ha stor betydning.

Å markere Pride i skolen handler ikke om politikk. Det handler om pedagogikk. Det handler om elevene våre. Det handler om å skape trygge rom for læring, utvikling og fellesskap for alle.

Prideflagget

Under andre verdenskrig brukte nazistene ulike symboler for å merke fangene sine. Homofile fanger måtte bære en rosa trekant sydd på klærne. Mellom 5 000 og 15 000 mennesker i konsentrasjonsleirer fikk påført dette merket. Etter krigen forsøkte skeive å ta tilbake den rosa trekanten som et symbol på stolthet, men den vonde historien var for tung å bære. Det trengtes et nytt, positivt symbol.

På 1970-tallet var Harvey Milk en av de viktigste forkjemperne for skeives rettigheter i San Francisco. Han ønsket at unge skeive skulle kunne vokse opp i trygge samfunn, være stolte og åpne om hvem de var. I 1978 ble han valgt inn i San Franciscos bystyre som den første åpne homofile folkevalgte. Samme år ba han sin venn Gilbert Baker lage et nytt symbol for det skeive fellesskapet – et symbol på stolthet, kjærlighet og synlighet.

Gilbert Baker designet det første regnbueflagget, som ble heist for første gang under en parade i juni 1978, inspirert av Stonewall-opprøret i New York. Regnbueflagget skulle vise at der det vaiet, var det rom for kjærlighet, stolthet og mangfold – uten skam.

Senere samme år fremmet Harvey Milk et forslag om å beskytte skeive mot diskriminering i San Francisco. Forslaget ble vedtatt med stort flertall. Bare én stemte imot – og denne personen skjøt og drepte Harvey Milk i november 1978.

Men skeive gav ikke opp. Tvert imot ble regnbueflagget løftet enda høyere. Flagget spredte seg raskt og ble et sterkt symbol på kampen for et samfunn der alle kan være stolte av den de er og elske den de vil. Det handler om trygghet, stolthet og kjærlighet.

Happy Pride! 🌈

Films For Action: Gratis dokumentarfilmer

Films For Action er et bibliotek for folk som ønsker å forandre verden. Visjonen er å gi folk kunnskap og perspektiver som er nødvendige for å skape et mer medfølende, rettferdig, bærekraftig og demokratisk samfunn.

Dette biblioteket er en gullgruve for oss lærere som er på jakt etter gode dokumentarer å vise i klasserommet.

Films For Action ble startet i 2006 av noen venner i Kansas, etter at de innså hvor viktig sunne medier er for et sunt demokrati. Denne innsikten fikk de etter å ha sett dokumentaren The Corporation.

I løpet av de siste 18 årene har de samlet over 1 000 gratis dokumentarer, 5 000 videoer og 4 000 artikler som dekker nesten alle temaer knyttet til å forandre verden.

I denne tiden har de nådd ut til over 70 millioner mennesker – ikke fordi de eier en TV-kanal eller bruker store penger på reklame, men fordi millioner av mennesker har delt Films For Action med venner i sosiale medier.