5 spørsmål om innføring av KI i skolen

Står du foran et arbeid med å innføre KI-verktøy på din skole? Da kan det være nyttig å stille seg noen viktige spørsmål før du setter i gang.

Av Martin Johannessen

1: Hvorfor innfører vi KI? 
Hva er målet med å ta i bruk KI-verktøy? Er det for å forbedre læringsutbyttet, effektivisere administrative oppgaver eller støtte lærerne i deres arbeid? En klar forståelse av formålet gir et bedre grunnlag for å velge riktige verktøy.

2: Hvordan vil dette påvirke lærerne?
Hva slags støtte trenger lærerne for å føle seg trygge på å bruke KI? Hvilke opplæringsbehov har de, og hvordan kan vi tilpasse støtte til ulike nivåer av teknologisk kompetanse?

3: Hvilken rolle skal KI spille i klasserommet?
Skal KI være en assistent for lærerne, et verktøy for elevene eller begge deler? Hvordan sikrer vi at KI støtter – og ikke forstyrrer – relasjoner og læringsprosesser?

4: Hvordan involverer vi elever i prosessen?
Hva tenker elevene om KI? Hvordan kan vi engasjere dem i å utforske verktøyene og gi tilbakemeldinger som bidrar til bedre tilpasning?

5: Evaluering

Hvilke indikatorer skal vi bruke for å evaluere om KI-verktøyene gir ønsket effekt? Bør vi måle elevengasjement, læringsutbytte, lærernes tilfredshet – eller en kombinasjon av disse?

Ved å reflektere over disse spørsmålene kan du sikre at innføringen av KI-verktøy skjer på en planlagt og inkluderende måte, og at både lærere og elever ser verdien av teknologien.

-----

Les også:

👉 En enkel metode for å introdusere KI i klasserommet

👉 5 strategier for bruk av KI i klasserommet

👉 Nyhetsbrev: Få ukentlige oppdateringer om KI i skole og utdanning her

KI er ikke bare en teknologisk revolusjon

For å lykkes med KI i skolen trenger vi samarbeid på tvers, og en klar forståelse av hvordan teknologien kan brukes til å styrke læring.

Av Martin Johannessen / Bilde: PxHere

Endring skjer ikke isolert. Endring skjer ikke av seg selv. Det må mennesker til. Når lærere, skoleledere og teknologifolk samarbeider, skaper du en plattform for å lykkes. Samarbeid på tvers er essensielt. Å bygge tillit og engasjement fra nøkkelpersoner i skolen sikrer en bred forankring ved innføring av KI-verktøy i undervisningen.

Ingen lærere er like. Noen kan være entusiastiske og klare til å eksperimentere med KI i klasserommet, mens andre føler seg usikre og trenger mer tid. Tilpasset støtte og opplæring er avgjørende for å møte lærerne der de er.

Uansett hvor avansert teknologien blir, forblir kjernen i undervisningen menneskene i klasserommet. Relasjoner, empati og evnen til å inspirere er det som skaper en forskjell for elevene.

Når KI introduseres i skolen, varierer lærernes reaksjoner fra frustrasjon og motstand til begeistring og optimisme. Denne variasjonen handler sjelden om teknologisk kompetanse alene – det handler om profesjonell identitet og hvordan lærere ser seg selv i møte med endring.

For å lykkes med å koble på KI-teknologien må vi møte alle reaksjoner med forståelse og tålmodighet. Lærere trenger tid til å utforske hvordan KI kan støtte arbeidet deres, uten å føle at de mister kontrollen over egen praksis.

Hvorfor KI?

Begynn med å forklare hvorfor KI brukes. Hvis elevene og lærerne ikke forstår hvordan KI støtter læringen deres eller oppgaven de jobber med, faller engasjementet. Å gjøre “hvorfor” tydelig gir alle en grunn til å bruke tid på å lære det.

Du kan også oppfordre lærerne til å prøve ut KI-verktøy i mindre skala, for eksempel i én time eller én aktivitet. Disse små, konkrete aktivitetene kan gi lærere selvtillit og skaper et grunnlag for mer avanserte bruksområder, som å tilpasse undervisning til elevers individuelle behov eller utvikle kreative prosjekter.

• I bruk: Vis hvordan KI brukes i hverdagen (f.eks. søkemotorer, taleassistenter, anbefalingssystemer, chatbots, SoMe, navigasjon, oversettelse, bildegjenkjenning, medisinske diagnoser, selvkjørende biler).
• Eksempler: Vis hvordan KI kan brukes til å løse konkrete problemer eller svare på spørsmål som er relevante for faget.
• Utforsk: La elevene selv utforske og oppdage mulighetene med KI.

KI i skolen handler om å skape en meningsfull endring. Målet er ikke å revolusjonere alt over natta, men å bygge en praksis der KI blir en naturlig og nyttig del av skolehverdagen. For at dette skal skje, må vi fokusere på mennesker – ikke teknologien i seg selv.

Underveis i implementeringen må du ha en jevnlig vurdering av KI-verktøyenes bruksområder og justere bruken basert på tilbakemeldinger fra kollegiet.

Som lærere står vi i frontlinjen for å forme fremtidens utdanning. Ved å benytte KI som en støtte i vår praksis, kan vi bidra til å skape et læringsmiljø der teknologi styrker undervisningen, uten å erstatte det menneskelige aspektet. Dette er ikke bare en teknologisk revolusjon – det er en mulighet til å styrke det som allerede gjør skolen til en viktig del av samfunnet.

-------------------------------

Nyhetsbrev: Få ukentlige oppdateringer om KI i skole og utdanning her.

Fra testpress til læringsglede

Skolens fokus må være på kvalitet, ikke kvantitet. Flere tester fører ikke til bedre resultater.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: PxHere

Det er en tydelig trend i skolen: Elevenes prestasjoner måles stadig mer gjennom standardiserte tester og prøver, på bekostning av helhetlig utvikling og læring. Som lærer i grunnskolen kjenner jeg på presset – og konsekvensene av det.

I dagens skolesystem er det økende fokus på testing og prestasjoner. Selv om vurderinger er et nyttig verktøy for å måle elevenes fremgang, har testpresset i mange tilfeller overskygget skolens egentlige oppgave: å fremme læring og personlig utvikling. Skolen ligner mer og mer på en byråkratisk kvern, og tankene går til filmen The Wall med Pink Floyd.

Når undervisningen reduseres til tall, bokstaver og rangeringer, mister vi noe verdifullt i klasserommet: muligheten til å skape et støttende og motiverende læringsmiljø som virkelig ivaretar elevenes utvikling og trivsel.

Kvalitet over kvantitet
For å gi elevene et solid grunnlag, må vi prioritere kvaliteten på undervisningen fremfor mengden av tester. Hver gang vi bruker en undervisningstime på en test, mister vi verdifull tid til å styrke elevenes fagkunnskap, kritiske tenkning, kreativitet og nysgjerrighet. Læring er ikke en målbar, lineær prosess; den er dynamisk og krever tid til utforskning, prøving og feiling.

Testing kan skape en negativ spiral der læring kun handler om å oppnå gode resultater. Elever lærer for å prestere, ikke for å forstå.

Meritokratiets skygge
Meritokrati, der menneskers verdi reduseres til resultater på tester og prøver, var noe den britiske sosiologen Michael Young advarte mot allerede i 1958. Når vi kontinuerlig måler elever basert på testresultater, risikerer vi å bygge et hierarki der noen fremheves (gode karakterer), mens andre marginaliseres (dårlige karakterer). Dette systemet gir elevene et signal om at deres verdi måles i tall og resultater, ikke i evnen til å lære og utvikle seg.

Testing skaper mistrivsel
Testingens økende fokus i skolen har ført til lavere motivasjon og trivsel blant elevene de siste årene. Ifølge Prøitz-utvalget kan vi redusere testpresset ved å fjerne noen av de nasjonale prøvene og eksamener i grunnskolen. Men det gir ikke inntrykk på kunnskapsministeren. Hun ønsker å beholde disse prøvene, med argumentet om at de gir en form for kvalitetssikring. Samtidig viser forskning og praksis at overdrevent testpress snarere reduserer kvaliteten på undervisningen enn å sikre den.

Som lærere ser vi konsekvensene i klasserommet. I stedet for å utvikle nysgjerrige, utforskende og reflekterte elever, ser vi hvordan testfokuset gjør læring til en hinderløype, der målet er å komme over flest hindringer uten å nødvendigvis forstå eller reflektere. Det går på helsa løs.

En ny undersøkelse fra Universitetet i Bergen viser at stresset i skolen øker, og at trivsel går ned. Ungdom opplever dårligere helse enn tidligere og spiser mindre sunt.

– Det er ganske stressende å få gode nok karakterer til å komme inn på en god videregående skole. Og så skal man få tid til alt annet enn skolearbeid også, sier Sol Cornelia Leurelle. Hun er elev i 10. klasse ved Kleppestø ungdomsskole på Askøy.

Hva er skolens rolle?
En god skole gir elever verktøyene de trenger for å forstå verden og oppmuntre elevene til å ta til seg fagkunnskap, til å utvikle kritisk tenkning, kreativitet og samarbeid. Når fokus går bort fra dette til en lang rekke tester, faller pedagogikkens kjerne ut – friheten til å tilpasse undervisningen og gjøre den meningsfull for hver enkelt elev.

Læring er ikke en størrelse som kan måles på én måte. Hver elev er unik, og det som fungerer for én, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Når vi standardiserer læringen, overser vi verdien av tilpasset opplæring, individuell veiledning og rom for utfoldelse.

Endring

Nå er det på tide å gå tilbake til kjernen av hva skolen bør være: et sted for læring, utvikling og vekst. Prøver kan være nyttige verktøy, men de skal ikke definere undervisningen. Når vi prioriterer prestasjon over pedagogikk, skaper vi et system som dyrker en smal forståelse av læring.

Ved å redusere testfokuset kan vi gi elevene et rikere læringsmiljø og forberede dem på å møte verden med nysgjerrighet og refleksjon – ferdigheter som ikke kan måles i en standardisert prøve.

Vi trenger flere lærere, ikke flere tester. Vi trenger et system som setter eleven i sentrum, ikke en testprosess. Vi trenger å prioritere pedagogikk og utvikling fremfor resultater.

Det vi trenger er en skole som bygger på læring, ikke bare prestasjon. En skole der elevene kan utvikle seg i et miljø som verdsetter deres unike evner og behov. Fra prestasjon til pedagogikk. Fra testing til utvikling. Fra tall til mennesker.

Leselyst: Skap engasjement for lesing i klasserommet

Lesing er viktig for læring, språkutvikling, kritisk tenkning. Lesing er en nøkkel til kunnskap og forståelse. Lærere som er engasjerte lesere, inspirerer elevene sine. Slik kan du inspirere elevene dine til å lese mer.

Av Martin Johannessen / Bilde: PxHere

Lesing er en ferdighet som har en rekke fordeler, både for læring og personlig utvikling. Gjennom lesing tilegner vi oss ny kunnskap, utvikler språkferdigheter, lærer å tenke kritisk, utforsker fantasien og kreativiteten.

💡 Kunnskapsoppbygging: Lesing gir oss tilgang til et bredt spekter av informasjon og kunnskap. Gjennom lesing lærer vi om ulike emner, oppdager nye ideer og utvider vår forståelse av verden. Enten det er gjennom skjønnlitteratur, faglitteratur, nyhetsartikler eller annet skriftlig materiale, gir lesing oss muligheten til å tilegne oss ny kunnskap.

📖 Språkferdigheter: Lesing bidrar til å utvikle og forbedre språkferdigheter. Når vi leser, eksponeres vi for riktig grammatikk, ordforråd og setningsstrukturer. Vi får også innsikt i forskjellige skrivestiler og uttrykksformer, som kan inspirere og berike vårt eget skriftlige og muntlige uttrykk.

🔍 Kritisk tenkning: Lesing fremmer kritisk tenkning ved å utfordre oss til å analysere, evaluere og tolke informasjonen vi kommer over. Gjennom lesing kan vi utvikle evnen til å tenke logisk, trekke konklusjoner, og forstå ulike perspektiver. Dette er viktige ferdigheter som kan hjelpe oss med å ta informerte beslutninger og være mer reflekterte individer.

⭐ Fantasi og kreativitet: Lesing av skjønnlitteratur, som romaner, noveller og dikt, gir oss muligheten til å bruke fantasien og kreativiteten vår. Når vi leser, blir vi transportert til forskjellige verdener, møter forskjellige karakterer og opplever deres virkelighet. Dette kan inspirere oss til å tenke utenfor boksen, drømme stort og utvikle vår egen kreativitet.

❤ Emosjonell vekst: Lesing kan ha en dyp innvirkning på følelser og emosjonelt velvære. Gjennom litteraturen kan vi bli kjent med ulike menneskers erfaringer, følelser og utfordringer. Dette kan hjelpe oss med å utvikle empati og øke forståelsen for andre og til selvrefleksjon. Bøker kan også fungere som en kilde til trøst, inspirasjon og underholdning.

Vis at du leser
Skal du lykkes med leseundervisningen, må du selv vise at du er en engasjert og nysgjerrig leser. Ta med deg bøker i klasserommet. Snakk om saker fra nyhetsbildet. Snakk om forfattere du liker. Snakk om bøker du likte som barn.

Dette er viktig fordi elever lærer av lærerne sine. Når du er engasjert og nysgjerrig på lesing, er det mer sannsynlig at elevene også blir det.

Når du tar med seg bøker i klasserommet, viser det elevene at du er interessert i å dele dine leseopplevelser med dem. Dette kan føre til at elevene blir mer interessert i å lese bøker selv.



Når du snakker om saker fra nyhetsbildet, viser det elevene at du er opptatt av verden rundt deg. Kanskje blir elevene mer interessert i å følge med på det som skjer i verden, og også å lese om det?

Når du snakker om forfattere du liker, viser det elevene at du er en del av en større lesekultur. Dette kan inspirere elevene til å finne sine egne favorittforfattere.

En enkel måte å vise at du er en engasjert og nysgjerrig leser, er å dele dine egne leseropplevelser med elevene. Du kan gjøre dette ved å fortelle dem om bøker du har lest nylig, og hvorfor du likte dem.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:Velg bøker som du tror elevene vil være interessert i:

• Fortell elevene om hva du likte med boken.
• Del noen av dine favorittsitater eller scener fra boken.
• Oppfordre elevene til å stille spørsmål.

Diskusjon er en viktig del av leselæring. Ved å diskutere bøker og litteratur med elevene, kan du hjelpe dem til å forstå og reflektere over det de har lest. Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• Still åpne spørsmål som oppfordrer elevene til å tenke kritisk.
• Lytt til elevenes svar og oppfølg med spørsmål.
• Gi elevene mulighet til å dele sine egne tanker og meninger.

Å invitere forfattere og andre lesere til å besøke klassen er en fin måte å inspirere elevene til å lese mer. DKS pleier å ha gode tilbud. Ellers er det lurt å følge med på det lokale biblioteket og hva de har å tilby. Forfattere kan dele sine historier og erfaringer, og gi elevene et innblikk i hvordan en bok blir til.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• Ta kontakt med lokale biblioteker, bokhandlere eller andre litteraturorganisasjoner for å finne forfattere eller andre lesere som er interessert i å besøke klassen.
• Gi elevene en mulighet til å stille spørsmål til forfatteren eller leseren.
• Følg opp besøket med en diskusjon eller oppgave som utforsker temaene som ble diskutert.

En leseklubb eller et leseforum er en fin måte for elevene å dele sine leseropplevelser med hverandre. Dette kan bidra til å skape en positiv og støttende atmosfære rundt lesing.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• La elevene velge bøkene de vil lese.
• Møt regelmessig for å diskutere bøkene som elevene har lest.
• Oppfordre elevene til å dele sine tanker og meninger.
• Gi elevene mulighet til å dele sine favorittsitater eller scener fra bøkene.

Jeg håper disse disse tipsene kan inspirere deg til å spre leseglade og leselyst blant elevene dine. Og at de er med på å skape gode og positive leseopplevelser for både deg og dem. Lykke til!

Les også:

👉 Elevene kunne ikke huske å ha lest en hel bok – nå sluker de fantasy og krim i skoletiden

👉 Hvor ble det av romanen i alt myldret?

10 forslag til ChatGPT som skrivelærer

Språkmodeller som skrivelærer: Å bruke ChatGPT eller andre språkmodeller kan definitivt hjelpe deg med å forbedre skriveferdighetene dine på ulike måter. Her er 10 forslag til hvordan du kan gå fram.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Pexels 

Selv bruker jeg ulike språkmodeller som ChatGPT, Gemini, Claude og Perplexity. Anbefaler dessuten CC Tenkemotoren som er utviklet av Odin Nøsen. Gratis og god å bruke sammen med elevene. For enkelthetens skyld bruker jeg ChatGPT som eksempel i denne teksten.

1. Grammatikk og staving: Når du skriver setninger eller avsnitt, kan du be ChatGPT om å korrigere dem for deg. Dette gir deg direkte tilbakemelding og hjelper deg med å se vanlige feil.

• Tips: Lær deg vanlige grammatikkregler ved å stille spørsmål til ChatGPT.
• Hvorfor: Å forstå hvorfor en setningsstruktur er korrekt kan hjelpe deg med å unngå lignende feil i fremtiden.
• Metode: Skriv setninger bevisst med feil, og be ChatGPT rette dem. Dette kan være en aktiv læringsmetode.

2. Utvidelse av vokabularet: Når du føler at du bruker samme ord for ofte, kan du be ChatGPT om synonymer eller alternative formuleringer.

• Tips: Be om definisjoner av nye ord du kommer over og ikke forstår.
• Hvorfor: Et større vokabular gir deg evnen til å uttrykke deg mer presist og nyansert.
• Metode: Skriv en setning, og be ChatGPT om å omskrive den med mer komplekse ord.

3. Skriveøvelser: Be ChatGPT om å gi deg skriveoppgaver. Etter å ha fullført oppgaven, kan du sammenligne det du skrev med et svar fra ChatGPT for å få perspektiv og inspirasjon.

• Tips: Be om ulike skriveøvelser hver dag, for eksempel dagboksnotat, brev, fortellinger, argumenterende tekst, fagtekst, intervju eller annet.
• Hvorfor: Variert praksis kan styrke forskjellige aspekter av skriveferdighetene dine.
• Metode: Be ChatGPT om en tilfeldig skriveutfordring daglig.

4. Strukturering av tekst: Hvis du skriver en oppgave, artikkel eller annen lengre tekst, kan du be ChatGPT om råd om struktur, organisering og flyt.

• Tips: Lær å skille mellom introduksjon, kropp, og konklusjon.
• Hvorfor: En klar struktur gjør teksten din mer forståelig og overbevisende.
• Metode: Skriv en kort tekst, og be ChatGPT om å markere hvert avsnitt med hva det representerer i strukturen.

5. Tilbakemelding på arbeidet: Selv om ChatGPT ikke kan erstatte en redaktør, kan du fremdeles be om generell tilbakemelding på det du har skrevet for å få en idé om hvordan du kan forbedre deg.

• Tips: Be alltid om konstruktiv kritikk.
• Hvorfor: Å vite hva du gjør riktig og hva du kan forbedre, gir deg en klar retning for forbedring.
• Metode: Etter å ha mottatt tilbakemelding fra ChatGPT, skriv teksten på nytt med de foreslåtte endringene.

6. Stilistiske tips: Be ChatGPT om tips for å skrive i bestemte stiler eller sjangere. Dette kan hjelpe deg med å utvide skriveferdighetene dine til nye områder.

• Tips: Prøv å etterligne forskjellige skrivestiler.
• Hvorfor: Å kunne skrive i ulike stiler gjør deg til en mer allsidig skribent.
• Metode: Velg en kjent forfatter eller journaslist og be ChatGPT om å hjelpe deg med å skrive i deres stil.

7. Forslag til fortsettelser: Hvis du står fast mens du skriver, kan du legge inn det du har skrevet så langt og be ChatGPT om å foreslå en fortsettelse. Dette kan hjelpe deg med å overvinne skrivesperre.

• Tips: Ikke vær redd for å be om hjelp når du står fast.
• Hvorfor: En ny vinkel eller idé kan ofte sparke i gang kreativiteten din igjen.
• Metode: Legg inn begynnelsen av en historie i ChatGPT, og be om forskjellige veier den kan gå.

8. Lær fra eksempler: Be ChatGPT om å vise deg eksempler på god skriving basert på et bestemt tema eller stil.

• Tips: Analyser eksempler for å forstå hva som gjør dem effektive.
• Hvorfor: Å se prinsippene i praksis kan forsterke det du har lært teoretisk.
• Metode: Be ChatGPT om å gi deg en tekst og deretter bryte den ned for deg, forklare valgene som er tatt.

9. Kritisk tenkning: Utfordre deg selv ved å be ChatGPT om å argumentere mot en påstand du har skrevet. Dette kan hjelpe deg med å se ulike perspektiver og forbedre argumentene dine.

• Tips: Still spørsmål ved egne argumenter.
• Hvorfor: Å forstå motargumenter styrker dine egne argumenter.
• Metode: Presentere en påstand for ChatGPT og be om motargumenter.

10. Kontinuerlig praksis: Som med enhver ferdighet, jo mer du praktiserer skriving, desto bedre blir du. ChatGPT gir deg en enkel og tilgjengelig måte å øve på skriving hver dag.

• Tips: Sett av en en fast tid hver dag til å skrive.
• Argument: Regelmessighet bygger vaner og forsterker læring over tid.
• Hvorfor: Bruk ChatGPT som en daglig skrivepartner, der du kan øve, få tilbakemeldinger, og utfordre deg selv. På den måten blir du en bedre skriver.

Til elevene: Språkmodeller som ChatGPT kan være en god hjelper når du skal bli bedre til å skrive. Men husk at det aller viktigste er at du:

• Leser litt hver dag (finn bøker du liker!)
• Lar andre lese tekstene dine og gi deg tips
• Ikke gir opp selv om det er vanskelig noen ganger

Til lærerne: Språkmodeller kan være et nyttig verktøy i skriveundervisningen, men det er viktig å minne elevene på at:

• Daglig lesing fortsatt er nøkkelen til god skriveutvikling
• Tilbakemeldinger fra medelever og lærer er uvurderlige
• Mestring tar tid - la elevene kjenne på framgang i sitt eget tempo

Lykke til!

👉 Les også: Nettverk for KI i skole og utdanning

Jeppe Klitgaard Stricker: Kan ny forskning om juks flytte fokus?

I utdanningssektoren opptar fortsatt begrepet juks uforholdsmessig mye plass to år etter lanseringen av ChatGPT. Det er synd, fordi det fjerner fokus fra mer betydningsfulle perspektiver på generativ KI og utdanningen.

Av Jeppe Klitgaard Stricker

Illustrasjon: VectorPortal
Til norsk ved Martin Johannessen og Claude

Artikkelen ble først publisert på forfatterens hjemmeside

En artikkel i Times Higher Education beskrev nylig hvordan de engelske topp-universitetene i Russell-gruppen i den senere tid har konstatert en voldsom økning i KI-basert juks og tilhørende sanksjoner. Mer enn noe annet mener jeg at dette er en innrømmelse av at universitetene ikke egentlig har klart å endre fokus fra tiden før generativ KI.

Uansett er omstillingen bort fra "juks" helt nødvendig som ledd i en større transformasjon av utdanningssektoren, noe det nå også finnes utmerket forskning som underbygger. Det kommer vi tilbake til om litt.

Når utdanningsinstitusjoner fokuserer på å oppdage og straffe bruk av kunstig intelligens, fremfor nysgjerrig å utvikle utdanningene, så skaper det et økt motsetningsforhold til studentene. Og når universitetene sanksjonerer med for eksempel lavere karakterer – en straff de pålegger studentene fordi institusjonene grunnleggende ikke har klart å omstille seg nevneverdig de siste to årene – så skyter de seg selv i foten når det gjelder faglighet og omdømme.

Men eliteuniversitetene i England er langt fra de eneste. Her hjemme (i Danmark, o.a.) fyller juks fortsatt veldig mye i KI-samtalene, og selv om de utdanningspolitiske signalene omkring kunstig intelligens dessverre fortsatt er sparsomme, så har man fra ministerielt hold gjentatte ganger de siste årene demonstrert at man mener at generativ KI primært handler om juks.

Hvis man fortsatt i dag insisterer på å fastholde denne agendaen, så svikter man den grunnleggende forpliktelsen til å utdanne helstøpte kandidater til en teknologiorientert fremtid.

Ny forskning, nye perspektiver

En ny utgave av tidsskriftet Assessment & Evaluation beskjeftiger seg med nettopp det å utfordre vår oppfatning av juks. Det er åtte spennende bidrag med Phillip Dawson og Mollie Dollinger som redaktører, og publikasjonen gir vesentlige nye perspektiver på den akademiske forskningen om juks.

Jeg vil særlig fremheve artikkelen Validity matters more than cheating. Phillip Dawson, Margaret Bearman, Mollie Dollinger og David Boud argumenterer her for at vi i vårt intense fokus på å bekjempe juks har mistet det vesentlige av syne, nemlig validiteten av eksamener og prøveformer. Det store "hvorfor", om man vil.

Særlig interessant er forskernes analyse av hvordan vår nåværende tilnærming til juks ofte bygger på en grunnleggende feilslutning: Vi plasserer hele ansvaret hos den enkelte student, når vi kanskje snarere burde se på de underliggende og systemiske forholdene. Når en stor andel studenter finner måter å omgå reglene på, så er det ikke et uttrykk for moralsk forfall, men snarere et tegn på at eksamensformene ikke matcher læringsinnholdet og det omkringliggende samfunnets forventninger. Med andre ord: I vårt forsøk på å beskytte validiteten gjennom tiltak som skal forhindre juks, risikerer vi paradoksalt nok å undergrave den.

Dette perspektivet er også relevant i en dansk kontekst. Jeg kjenner til danske utdanningsinstitusjoner som nå aktivt vurderer å kjøpe KI-detektorer slik vi kjenner det fra plagiatkontroll. Det vil jeg på det sterkeste fraråde, for det finnes ingen uavhengig dokumentasjon eller evidens for at det virker. Til gjengjeld er det veldig dyrt.

Artikkelen foreslår i stedet en nytenkning av våre tilnærminger til eksamener og utprøving, hvilket gjenspeiler en tenkning jeg i tidligere nyhetsbrev har gitt uttrykk for - eksempelvis i utgaven Kan juks med generativ KI unngås?

Fra juks til validitet

I stedet for å se juks som et moralsk problem som skal straffes, så bør vi se det som et spørsmål om validitet - altså om våre eksamener reelt måler det de skal måle. Det handler ikke om å fange og straffe juksere, men om å sikre at de uteksaminerte faktisk kan det vi sier de kan. Altså at studentene meningsfullt oppfyller læringsmålene.

Dette perspektivet er særlig relevant i en tid hvor generativ KI utfordrer våre tradisjonelle eksamensformer. Men det reiser også noen grunnleggende spørsmål om utdanningssystemets formål. Hvis vi primært bruker ressursene på å kontrollere og overvåke studentene, hva sier det da om vårt syn på læring og utdanning?

Juks er et helt reelt problem i det nåværende utdanningsparadigmet. Men vi kommer ikke til å kunne løse problemet hvis vi ikke endrer tankesett og praksis omkring hvordan vi driver utdanning. Problematikken kan ganske enkelt ikke løses med KI-detektorer eller tilsvarende teknologier. Og magefølelsen er som kjent ikke et optimalt studieforvaltningsmessig begrep.

Artikkelen peker også på en interessant parallell til arbeidsmarkedet: I de fleste profesjonelle sammenhenger er samarbeid, tilbakemelding og bruk av ny teknologi ikke bare tillatt, men direkte etterspurt blant arbeidsgiverne. Likevel gjør vi oss fortsatt umake for å innrette eksamensformer som forsøker å forhindre nettopp disse kompetansene. Vi er naturligvis opptatt av å måle og bedømme den individuelle prestasjonen, og det er sånn sett helt forståelig og rimelig.

Det er imidlertid nødvendig å fokusere på å utvikle eksamensformer som er valide i seg selv - også i en verden med generativ KI. Det har allerede gått to år siden lanseringen av ChatGPT, og det har dessverre skjedd veldig lite med omlegging av utdanningene her hjemme de fleste steder. Det krever naturligvis mot å utfordre den etablerte praksis, men hvis vi vil sikre kvaliteten i utdanningen på lang sikt, er det nettopp det det er behov for.

Som utdanningsinstitusjoner skal vi ganske enkelt ikke investere i mer sofistikerte kontrollmekanismer, men derimot grundig revurdere vår tilnærming til undervisning og eksamener.

For eksempel med et forskningsbasert fokus på validitet fremfor juks.

----------------------------------------

Jeppe Klitgaard Stricker har de siste årene holdt adskillige foredrag og workshops om KI for studieutvalg, utdanningsutvalg, ledergrupper, administrative enheter, fakulteter, direktørgrupper og tilsvarende ved en rekke danske utdanningsinstitusjoner.

Følg Jeppe på LinkedIn og abonner på nyhetsbrevet AI & Uddannelse.