10 strategier for gruppearbeid i klasserommet

Hvordan reagerer elevene på gruppearbeid?

Noen stønner. De har opplevd kjedelig gruppearbeid før, og synes det er meningsløst når samarbeidet egentlig ikke trengs.

Andre jubler. For noen betyr gruppearbeid at de kan skravle med venner – eller slippe å gjøre noe særlig i det hele tatt.

Og læreren? Ofte blandede følelser. Mange ser potensialet, men vet ikke helt hvordan de skal få det til å fungere.

Gruppearbeid kan være kraftfullt, men bare hvis visse ting er på plass. Uten en god struktur kan det raskt bli en fiasko. Riktig organisert kan gruppearbeid gi både bedre faglig læring og viktige sosiale ferdigheter.

Her er 10 strategier for å få gruppearbeid til å bli en positiv og lærerik erfaring:

1. Start smått og enkelt: Begynn med lavterskel-aktiviteter som idémyldring eller korte samarbeidsøvelser. Bygg gradvis opp ferdigheter i kommunikasjon, lytting og problemløsning.

2. Forklar hvorfor: Elevene må forstå hensikten. Knytt oppgaven til læringsmål som samarbeid, kritisk tenkning og evnen til å se ting fra ulike perspektiver.

3. Etabler forventninger: Snakk med klassen om hva godt gruppearbeid er. Lag tydelige regler for deltakelse, respekt og ansvar.

4. Vis hva godt samarbeid er: Modellér samarbeid, enten selv eller med en elev. Lær eksplisitt bort ferdigheter som aktiv lytting og konflikthåndtering.

5. Tenk gjennom gruppesammensetning: Noen ganger fungerer tilfeldige grupper, andre ganger bør de settes sammen etter ferdigheter, interesser eller andre kriterier.

6. Variér aktivitetene: Unngå rutine. Bruk ulike typer gruppearbeid som debatter, problemløsning eller prosjektarbeid for å holde engasjementet oppe.

7. Fordel roller: La elevene ha bestemte oppgaver, som ordstyrer, referent eller tidsvokter. Roter rollene for å gi alle nye erfaringer.

8. Vær til stede: Ikke forsvinn når gruppene jobber. Gå rundt, lytt, still spørsmål og gi støtte.

9. Oppsummer og gi tilbakemelding: Diskuter i plenum hva som gikk bra, og hva som kan forbedres. La elevene reflektere over sin egen innsats.

10. Hold gruppene fleksible: Tilpass etter nye data og vurderinger. Ikke la samme grupper vare evig, men juster etter behov og utvikling.

Godt organisert gruppearbeid speiler virkeligheten elevene vil møte senere i arbeidslivet. Det gir øvelse i samarbeid, ansvar og å lære av hverandre.

Med de riktige grepene kan gruppearbeid gå fra å være et ork til å bli en av de mest lærerike delene av skolehverdagen.

7 måter å skape engasjement i undervisningen

Hvordan skaper vi engasjement i klasserommet? Først og fremst ved å gjøre læringen relevant for elevenes egne liv. Når elevene ser sammenhenger, øker motivasjonen. Variasjon i arbeidsformer holder oppmerksomheten oppe, og humor gjør det tryggere å delta.

Av Martin Johannessen

Engasjerte elever lærer mer, husker bedre og opplever skolen som meningsfull. Som lærere kan vi bidra til å øke engasjementet gjennom enkle grep i klasserommet. Her er 7 enkle knep til å gjøre læringen i klasserommet mer engasjerende:

Gjør det relevant: Knytt fagstoffet til elevenes erfaringer og interesser. For å skape engasjement i klasserommet er det viktig å gjøre læringen relevant. Når vi knytter fagstoffet til elevenes egne opplevelser og hverdag, får de øye på sammenhenger med sitt eget liv – og motivasjonen øker.

Variasjon er viktig: Variasjon spiller en stor rolle. Ved å veksle mellom aktiviteter som gruppearbeid, diskusjoner, digitale oppgaver og praktiske aktiviteter, får flere elever mulighet til å følge med og delta aktivt.

Bruk humor: Humor er et effektivt virkemiddel her. Et smil eller en morsom kommentar letter på stemningen og gjør det tryggere å delta. Humor bidrar til å styrke relasjonen mellom lærer og elev.

Elevmedvirkning: Engasjement handler om å gi elevene medvirkning. Når de får være med å bestemme tema, arbeidsmåte eller presentasjonsform, opplever de større eierskap til læringsprosessen.

Sosialt klasserom: Samtidig bør klasserommet være et sosialt rom, der samarbeid og dialog står sentralt. Elever lærer mye av å forklare for hverandre og av å løse oppgaver sammen.

Fortell historier: Bruk fortellinger som setter fagstoffet inn i en kontekst. Historier gjør læringen mer levende og lettere å huske.

By på deg selv: Entusiasmen din er smittsom! Når du formidler med engasjement og energi, blir elevene mer oppmerksomme og deltakende.

Engasjerte elever skapes av engasjerte lærere - lykke til!

Hvem skal tenke i klasserommet: elevene eller ChatGPT?

Det handler om å beskytte elevenes evne til å tenke selv. Generativ KI er maskiner som suger ut hjerneaktiviteten fra læringsprosessen, polerer skallene og leverer dem tilbake blanke, men tomme.

Av Martin Johannessen

Jeg har lenge vært positiv til teknologi i undervisningen. Jeg har til og med forsvart bruk av KI – så lenge det ble gjort med omtanke. Men etter å ha sett hva ChatGPT-5 kan gjøre, er jeg ikke i tvil: Dette hører ikke hjemme i skriveopplæringen.

ChatGPT-5 er ikke et hjelpemiddel – det er en hjerneprotese som overtar hele jobben. Jeg er ferdig med å late som dette er et verktøy for læring.

Med noen få tidligere tekster fra en elev kan ChatGPT-5 gjenskape stilen deres ned til minste komma, produsere en perfekt oppgave – komplett med kilder – på sekunder. Den kan til og med hente og integrere innhold fra obskure kilder. Det betyr at enhver hjemmeoppgave kan leveres ferdig uten at eleven har tenkt en eneste selvstendig tanke.

Klikk, ferdig. Resultatet ser ut som hardt arbeid. Det er bare ikke deres arbeid.

Dette er ikke som da kalkulatoren kom. Kalkulatoren tok én del av prosessen – utregningen. Eleven måtte fortsatt forstå oppgaven og tolke svaret. ChatGPT-5 tar hele prosessen: idéutvikling, struktur, språk og revisjon. Da er det ikke lenger et verktøy – det er en erstatning for hjernen.

Derfor er det ikke lenger noe poeng med store hjemmeoppgaver i skriftlige fag. All vesentlig skriving må skje i klasserommet, under tilsyn, i små, synlige trinn. Det handler ikke om å være teknologifiendtlig. Det handler om å beskytte elevenes evne til å tenke selv. Jeg vil heller dekke færre temaer enn å se en hel generasjon outsource dømmekraften sin til Silicon Valley.

For når vi overlater tenkingen til maskinene, mister vi ikke bare faglig integritet. Vi risikerer å oppdra en generasjon som stoler mer på algoritmer enn på sin egen dømmekraft.

Generativ KI handler ikke om å jobbe smartere. Det handler om å slippe å jobbe – og kalle det læring. Fortsetter vi sånn, ender vi opp med elever som kan levere perfekte tekster, men ikke kan forklare ett eneste av poengene sine uten en skjerm foran seg.

Det er ikke bare en krise for skolen. Det er en krise for tenkningen. Og når vi mister evnen til å tenke selv, mister vi alt.

Les mer:

What Happened When I Tried to Replace Myself with ChatGPT in My English Classroom

🎧 Kunnskap og fakta er byggesteiner for tenkning. - Lærerens jobb er å lære elevene å tenkte så dypt som mulig, sier Martin Farstad Jenssen.

Bare gode grunner til å markere Pride i skolen

Det er bare gode grunner til at skolen skal markere Pride!

Av Martin Johannessen

Pride handler om stolthet, frihet og retten til å være den man er. I skolen handler det om å se og anerkjenne alle elever, også de som bryter med normene for kjønn og seksualitet. Det finnes bare gode grunner til å markere Pride i skolen.

Når skoler velger å markere Pride, sender vi et tydelig signal: Hos oss er alle velkomne. Det er et viktig budskap, ikke bare for elever som identifiserer seg som skeive. Men også for medelever, foresatte og ansatte. Pride handler om menneskerettigheter, likeverd og retten til et trygt og inkluderende læringsmiljø. Det er skolens ansvar å sikre at dette skjer.

Skolen er ikke en isolert boble. Skolen speiler samfunnet, og påvirker det. Ved å ta del i markeringen av Pride, viser vi at skolen tar sitt verdimandat på alvor. Læreplanverket fremhever respekt, mangfold, demokrati og medborgerskap som grunnpilarer i opplæringen. Å markere Pride er i tråd med disse verdiene og handler om å gjøre ordene om til levende praksis.

Pride gir også rom for læring. Elever får kunnskap om LHBTQ+-personers historie, rettigheter og kultur. De får anledning til å reflektere over viktige temaer som identitet, tilhørighet og diskriminering. Det styrker deres evne til å se verden fra ulike perspektiver. Dette er en kompetanse som er avgjørende i et mangfoldig samfunn.

Dessverre vet vi at LHBTQ+-ungdom er mer utsatt for mobbing, utenforskap og psykiske helseutfordringer. Skolens tydelige støtte og synlighet kan gjøre en stor forskjell. Det handler om å forebygge mobbing og trakassering og samtidig vise at vi tar elevene på alvor.

Markeringen av Pride trenger ikke være stor og spektakulær. En samtale i klasserommet, en bok i skolebiblioteket, et regnbueflagg på veggen. Små handlinger kan ha stor betydning.

Å markere Pride i skolen handler ikke om politikk. Det handler om pedagogikk. Det handler om elevene våre. Det handler om å skape trygge rom for læring, utvikling og fellesskap for alle.

Prideflagget

Under andre verdenskrig brukte nazistene ulike symboler for å merke fangene sine. Homofile fanger måtte bære en rosa trekant sydd på klærne. Mellom 5 000 og 15 000 mennesker i konsentrasjonsleirer fikk påført dette merket. Etter krigen forsøkte skeive å ta tilbake den rosa trekanten som et symbol på stolthet, men den vonde historien var for tung å bære. Det trengtes et nytt, positivt symbol.

På 1970-tallet var Harvey Milk en av de viktigste forkjemperne for skeives rettigheter i San Francisco. Han ønsket at unge skeive skulle kunne vokse opp i trygge samfunn, være stolte og åpne om hvem de var. I 1978 ble han valgt inn i San Franciscos bystyre som den første åpne homofile folkevalgte. Samme år ba han sin venn Gilbert Baker lage et nytt symbol for det skeive fellesskapet – et symbol på stolthet, kjærlighet og synlighet.

Gilbert Baker designet det første regnbueflagget, som ble heist for første gang under en parade i juni 1978, inspirert av Stonewall-opprøret i New York. Regnbueflagget skulle vise at der det vaiet, var det rom for kjærlighet, stolthet og mangfold – uten skam.

Senere samme år fremmet Harvey Milk et forslag om å beskytte skeive mot diskriminering i San Francisco. Forslaget ble vedtatt med stort flertall. Bare én stemte imot – og denne personen skjøt og drepte Harvey Milk i november 1978.

Men skeive gav ikke opp. Tvert imot ble regnbueflagget løftet enda høyere. Flagget spredte seg raskt og ble et sterkt symbol på kampen for et samfunn der alle kan være stolte av den de er og elske den de vil. Det handler om trygghet, stolthet og kjærlighet.

Happy Pride! 🌈

Films For Action: Gratis dokumentarfilmer

Films For Action er et bibliotek for folk som ønsker å forandre verden. Visjonen er å gi folk kunnskap og perspektiver som er nødvendige for å skape et mer medfølende, rettferdig, bærekraftig og demokratisk samfunn.

Dette biblioteket er en gullgruve for oss lærere som er på jakt etter gode dokumentarer å vise i klasserommet.

Films For Action ble startet i 2006 av noen venner i Kansas, etter at de innså hvor viktig sunne medier er for et sunt demokrati. Denne innsikten fikk de etter å ha sett dokumentaren The Corporation.

I løpet av de siste 18 årene har de samlet over 1 000 gratis dokumentarer, 5 000 videoer og 4 000 artikler som dekker nesten alle temaer knyttet til å forandre verden.

I denne tiden har de nådd ut til over 70 millioner mennesker – ikke fordi de eier en TV-kanal eller bruker store penger på reklame, men fordi millioner av mennesker har delt Films For Action med venner i sosiale medier.

Hva slags skole får vi med kunstig intelligens?

Kunstig intelligens – og spesielt generativ KI som ChatGPT – har på kort tid funnet veien inn i klasserommene. For noen er dette en revolusjon, for andre en trussel. Hva slags skole og hva slags læring ønsker vi egentlig i møtet med disse teknologiene?

Av Martin Johannessen - illustrasjon: flickr

Vi står midt i en teknologisk utvikling som reiser store spørsmål – ikke bare om vurdering og juks, men om menneskesyn, kunnskapssyn og verdier i utdanning. Derfor er det viktig å se nærmere på de store fortellingene, eller narrativene, som preger samtalen om KI i skolen. Her er en oversikt over seks narrativer om KI i skole og utdanning:

1. KI som revolusjon og verktøykasse
Det første narrativet er optimistisk: Generativ KI er et verktøy som kan gjøre undervisning mer effektiv, læring mer tilpasset og skole mer relevant. Elever kan få hjelp til å skrive, forklare, oppsummere og utforske. Lærere kan spare tid og gi bedre tilbakemeldinger. Fremtidens arbeidsliv krever KI-kompetanse, og skolen må henge med.

Dette er fortellingen om fremtidsrettet teknologi og smart læring. Den treffer spesielt godt i diskusjoner om tilpasset opplæring og digital kompetanse.

Narrativet forteller at generativ KI representerer en revolusjon i måten vi lærer og underviser på. Teknologien kan forbedre undervisningen radikalt, gjøre læringen mer tilpasset den enkelte elev og skape en mer engasjerende skolehverdag. Det skapes et bilde av KI som et verktøy som kan løse skolens store utfordringer, fra tilpasset undervisning til mangel på ressurser og lærere som lever under et konstant tidspress.

2. KI som trussel mot faglighet og kritisk tenkning
Det andre narrativet er mer kritisk: Når elevene lar en chatbot skrive teksten for dem, hva lærer de da? Når vurdering ikke lenger kan skille mellom menneske og maskin, hva skjer med fagets integritet?

Det handler ikke bare om juks, men om en dypere bekymring: At friksjonen i læring forsvinner – det som gjør at kunnskap fester seg og utvikler elevens evne til refleksjon. For å lære noe trenger vi både refleksjon og innsats.

Dette advarer mot farene ved å slippe løs KI i utdanningssystemet. Denne historien handler om frykten for at generativ KI svekker elevenes kritiske tenkning, svekker troverdigheten i elevens egne prestasjoner og fører til mer plagiering, mer KI-genererte tekster og mindre originalitet. Frykten gjelder også at KI erstatter viktige menneskelige relasjoner i klasserommet, og at skolen blir mer mekanisk og mindre menneskelig.

Debatten om KI i utdanningen kretser mye rundt om KI er en muliggjører eller en trussel mot elevenes kritiske tenkning og selvstendighet. Én side i fortellingen hevder at KI, særlig generativ KI som ChatGPT, kan bli et effektivt verktøy for å styrke elevenes forståelse, evne til refleksjon og kreativitet. Den andre siden argumenterer for at slike verktøy potensielt fratar elever muligheten til å bygge opp egne tankemønstre og ferdigheter, og at man risikerer å utdanne passive forbrukere fremfor aktive og kritiske borgere.

Dette er fortellingen om overfladisk læring og tap av dybde. Den treffer lærere som er opptatt av kritisk tenkning, vurdering og kunnskapens verdi i seg selv.

3. KI som etisk og demokratisk utfordring
Det tredje narrativet handler ikke bare om hva KI gjør, men hvem som styrer og hvem som tjener på det. Hvilke verdier bygges inn i KI-systemene? Hvem eier dataene elevene genererer? Skapes det økende forskjeller i skolen basert på hvem som kan bruke teknologien best?

Dette er fortellingen om makt, kontroll og samfunnsansvar. Den stiller spørsmål ved om utdanningen skal formes av pedagogikk eller plattformøkonomi.

4. KI som utfordring for profesjonen
Det fjerde narrativet er pragmatisk: Mange lærere kjenner på usikkerhet. Hva kan jeg bruke dette til? Hva bør jeg gjøre – og hva må jeg holde meg unna?

Er det teknologiselskapene med interesse av å selge og utbre sine løsninger, eller er det lærerne og skolelederne som skal forme hvordan teknologien skal brukes pedagogisk? Denne fortellingen handler om økonomiske interesser og hvem som vinner definisjonsmakten over skolens utvikling.

Dette er fortellingen om en skole i endring, men uten kart. Den etterlyser tid, støtte og retning. Ikke revolusjon, men utforskning.

5. Behovet for en balansert forståelse
Et mer nyansert narrativ som nå begynner å vokse frem, handler om nødvendigheten av å finne en mellomvei. Det innebærer å erkjenne potensialet i KI samtidig som man adresserer risikoene. Her kan vi understreke hvor viktig det er med en bevisst, kritisk og pedagogisk informert bruk av KI, der lærerrollen styrkes fremfor svekkes, og der elevenes læring og utvikling står i sentrum fremfor teknologien selv.

6. Utdanningssystemets ansvar og etiske dilemmaer
Det siste narrativet handler også om utdanningssystemets ansvar for å navigere i de etiske og moralske utfordringene knyttet til generativ KI. Hvordan skal vi håndtere spørsmål rundt overvåkning, personvern, bias og diskriminering? Skolens oppgave blir ikke bare å bruke KI klokt, men også å utdanne elevene til å forstå og kritisk utfordre teknologien.

Kunstig intelligens tvinger oss til å stille de store spørsmålene på nytt:

• Hva betyr det å lære?
• Hva skal skolen være – et sted for kunnskap, for karakterdannelse, for fellesskap?
• Hvordan sikrer vi at teknologien tjener pedagogikken, og ikke motsatt?

Det er vi, som lærere, skolefolk og samfunn, som må formulere dette. Hvis vi overlater utviklingen til teknologene alene, risikerer vi å miste noe dyrebart: en skole der mennesker vokser i samspill med hverandre, ikke i konkurranse med maskiner.

Da er det lurt å huske hva norsklektor Liv Cathrine Krogh skriver: "Språkmodeller skriver ikke. Det gjør heller ikke elever som bruker språkmodeller til å generere tekst. Skriving handler ikke om sannsynlighetsberegning. Skriving handler om skriving."