Studiebarometeret 2024 peker på viktige utfordringer knyttet til bruk av KI, redusert studietid og tilbakemeldinger fra lærere. KI-bruken øker raskt, men mange studenter føler seg usikre på hvordan de bør bruke disse verktøyene i studiene sine. Samtidig er det en gradvis reduksjon i tid brukt på studier, som kan være relatert til KI-bruk.
Av Martin Johannessen
Studiebarometeret 2024 er den tolvte nasjonale studentundersøkelsen gjennomført av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen ble utført høsten 2024 og inkluderer svar fra omtrent 26 000 studenter fordelt på 1 900 studieprogrammer ved norske universiteter og høyskoler.
Les hele rapporten her.
De fleste studenter er fornøyde med studieprogrammene sine. Lektor- og grunnskolelærerutdanningene skiller seg ut med lavere tilfredshet enn andre utdanninger. Resultatene viser at den negative påvirkningen fra pandemien nå er helt utliknet.
– Vi har lenge visst at kunstig intelligens vil ha stor påvirkning på hvordan vi studerer. To år etter lansering av de mest populære språkmodellene, er studentene allerede ivrige KI-brukere. Brukt riktig er dette positive nyheter, men vi ser også at studentene savner opplæring i hvordan bruke de nye verktøyene riktig. Her trenger studenter, utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer bedre hjelp og støtte. Derfor setter vi nå ned et utvalg som skal gi råd om KI i høyere utdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Studentene bruker særlig ulike KI-tjenester til å for eksempel forklare pensum, stavekontroll, oppsummeringer og til å diskutere fagstoff. De som melder at de har fått opplæring i KI, er gjennomgående mer fornøyde med utstyr og hjelpemidler.
– Jeg tror absolutt kunstig intelligens kan være et godt supplement for mange studenter, men da er det også viktig at de får god opplæring og lærer om styrker og svakheter i verktøyene, sier Aasland.
Tilbakemelding, veiledning og organisering av studier har fått de beste resultatene noensinne.
De fleste studenter er fornøyde med læringsmiljøet, men nettstudenter rapporterer dårligere sosial tilknytning. Fysiske fasiliteter, som biblioteker og undervisningslokaler, får generelt gode vurderinger.
Når det gjelder bruk av KI har dette økt kraftig, men opplæring er mangelfull. 81 % av studentene bruker nå generativ KI i studiearbeidet (økning fra 61 % i 2023). 59 % bruker KI ofte eller av og til, men 67 % mener de ikke har fått nok opplæring i KI-verktøy. Bruken av KI varierer etter fagområde: 80 % av økonomi- og teknologistudenter bruker KI ofte. Kun 30 % av humaniorastudenter bruker KI jevnlig.
Når det gjelder bruk av KI har dette økt kraftig, men opplæring er mangelfull. 81 % av studentene bruker nå generativ KI i studiearbeidet (økning fra 61 % i 2023). 59 % bruker KI ofte eller av og til, men 67 % mener de ikke har fått nok opplæring i KI-verktøy. Bruken av KI varierer etter fagområde: 80 % av økonomi- og teknologistudenter bruker KI ofte. Kun 30 % av humaniorastudenter bruker KI jevnlig.
– Vi har lenge visst at kunstig intelligens vil ha stor påvirkning på hvordan vi studerer. To år etter lansering av de mest populære språkmodellene, er studentene allerede ivrige KI-brukere. Brukt riktig er dette positive nyheter, men vi ser også at studentene savner opplæring i hvordan bruke de nye verktøyene riktig. Her trenger studenter, utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer bedre hjelp og støtte. Derfor setter vi nå ned et utvalg som skal gi råd om KI i høyere utdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
De fleste studentene mener at undervisningen dekker pensum godt og er lagt opp til aktiv deltakelse. Flest studenter er fornøyde med skriftlig og muntlig kommunikasjonsevne, refleksjonsevne og evnen til selvstendig arbeid. Mange er misfornøyde med mengden tilbakemelding fra lærere og egen erfaring med forskning.
– Jeg tror absolutt kunstig intelligens kan være et godt supplement for mange studenter, men da er det også viktig at de får god opplæring og lærer om styrker og svakheter i verktøyene, sier Aasland.
.png)
.png)