Filmtips: Alphaville (1965) - Jean-Luc Godard

Filmen Alphaville (1965) er regissert av Jean-Luc Godard, og er en banebrytende film som kombinerer science fiction, film noir og den politiske radikalismen fra den franske nybølgen.

Av Martin Johannessen

Filmen utspiller seg i en dystopisk fremtid og skildrer en by styrt av en kunstig intelligens kalt Alpha 60, som kontrollerer innbyggernes liv med kald logikk, og eliminerer både følelser og fri vilje.

Historien følger hemmelig agent Lemmy Caution som infiltrerer byen for å styrte regimet. Godards unike tilnærming blander stilistisk eksperimentering med en utforskning av totalitarisme, noe som gjør filmen både visuelt og filosofisk engasjerende.

Utgitt i en tid preget av betydelige sosiale og politiske omveltninger, ble Alphaville en kritisk utforskning av spenningen mellom individualitet og kollektivisme. Godard, en sentral skikkelse i den franske nybølgen, brukte filmen til å undersøke teknologiens rolle i samfunnet, språkets makt og farene ved en fremtid der menneskelige følelser undertrykkes.

Lemmy Caution er en hemmelig agent med kode-nummer 003 fra The Outlands. Han reiser til Alphaville, hvor han skal fremstå som en journalist ved navn Ivan Johnson. Han påstår at han arbeider for avisen Figaro-Pravda. Først begynner han å lete etter den savnede agenten Henri Dickson og deretter skal han fange eller drepe skaperen av Alphaville: professor von Braun.

Til slutt planlegger han å ødelegge hele Alphaville og dens diktatoriske datamaskin. Alpha 60 er et sansende datasystem produsert av von Braun, og som har full kontroll over hele Alphaville. Alpha 60 har forbudt alle frie tanker og individualistiske konsepter som kjærlighet, poesi eller følelser over hele byen. Navnet "professor von Braun" skal ha vært en referanse til den tyske rakett-forskeren Wernher von Braun, som regnes som månerakettenes far.

Les også: 10 filmer med kunstig intelligens i hovedrollen

Ny rapport fra EU: Etiske retningslinjer for anvendelse av kunstig intelligens i skolen

EU har lansert en rapport for etiske retningslinjer for bruk av KI og data innen undervisning og læring for oss som underviser. Den gir en grundig innføring i hvordan KI kan brukes på en etisk og ansvarlig måte innen utdanningssektoren. 

Av Martin Johannessen

Her er et sammendrag av hovedpunktene. Sammendraget er skrevet i samarbeid med ChatGPT 4o.

Formål: Retningslinjene er utviklet for å hjelpe lærere med å forstå KI-teknologiens potensial i undervisning og læring, samtidig som de øker bevisstheten rundt risikoer og etiske utfordringer. De legger vekt på en kritisk og positiv tilnærming til KI-bruk i skolen.

Utvikling og regulering: Rapporten bygger på EU-kommisjonens digitale handlingsplan (2021–2027), som fremmer utviklingen av digitale ferdigheter og implementeringen av KI på en inkluderende og trygg måte i utdanningen. Retningslinjene forholder seg til eksisterende lover, som GDPR og forslag til lovgivning rundt kunstig intelligens.

Etiske prinsipper:

• Menneskelig handlekraft: Fokus på autonomi, selvbestemmelse og ansvar.
• Rettferdighet: Sikre lik tilgang og behandling uten diskriminering.
• Medmenneskelighet: Ivareta menneskelig verdighet, trivsel og respekt.
• Begrunnet valg: Fremme transparens og kunnskapsbaserte beslutninger.

Anbefalte praksiser:

• Involvering av lokalsamfunnet: Skoler bør engasjere foreldre, elever og lærere i beslutninger om KI-bruk.
• Samarbeid mellom skoler: Deler erfaringer og beste praksis for å sikre effektiv implementering.
• Intern vurdering: Skoler oppfordres til å evaluere hvordan KI påvirker læring, og om nødvendig justere strategiene.

Praktiske anvendelser av KI:

• KI brukes i klasserommet for å støtte individualisert læring, gi tilpasset tilbakemelding og analysere elevenes fremgang.
• Skoleledere kan bruke KI til å forbedre ressursfordeling, diagnostisere læringsvansker og optimalisere administrasjon.
• Eksempler inkluderer chatbots for administrasjon, automatisert karaktersetting og adaptive læringssystemer.

Risikoer og tiltak:

• KI kan føre til fordommer eller diskriminering dersom dataene er skjeve (bias).
• Det understrekes viktigheten av datasikkerhet og beskyttelse av personvern.
• Lærere må få opplæring for å bruke systemene effektivt og kritisk.

Rapporten fremhever at en etisk tilnærming til kunstig intelligens i utdanning er avgjørende for å balansere teknologiens muligheter med dens utfordringer. Målet er å støtte lærere og elever i å utnytte KI på en måte som fremmer læring og samtidig sikrer rettferdighet og trygghet.

👉 Les rapporten her: Etiske retningslinjer for anvendelse av kunstig intelligens i skolen

10 filmer med kunstig intelligens i hovedrollen

Kan maskiner ha et hjerte? Kan en robot ha mer empati enn ett menneske! Kan androider og menneske leve sammen i sus og dus? Filmhistorien har gitt oss mange eksempler på det motsatte.

Av Martin Johannessen

“The mediator between head and hands must be the heart!” heter det i åpningen av Fritz Lang sin klassiker fra 1927, Metropolis. Lang argumenterer for at mangel på "hjerte" betyr at kunstige mennesker alltid vil være onde. Dette er en idé Ridley Scott utfordrer i Blade Runner (1982), hvor han ikke bare antyder at androider kan utvikle empati, men også at de kan lære mennesker noe om medmenneskelighet. Metropolis startet en lang tradisjon med upålitelige KI-er som erklærer krig mot mennesket

Scott var imidlertid ikke den første filmskaperen som foreslo at KI-enheter kan utvikle "hjerte". Over 30 år tidligere introduserte The Day the Earth Stood Still (1951) en velvillig KI kalt Gort, som beskytter sine skapere. Rainer Werner Fassbinders miniserie World on a Wire (1973) ga oss en kunstig protagonist som overgår sin skaper i vennlighet. Andre filmer med empatiske KI-er fulgte, som Short Circuit (1986), Bicentennial Man (1999), AI (2001) og Wall-E (2008).

Selvfølgelig har langt flere sci-fi-filmer vært negative eller ambivalente til KI, men i nyere tid har det vært tegn på en oppmykning. Ghost in the Shell (1995) skildrer en verden der androider og mennesker ikke bare lever sammen, men også kombinerer sine evner gjennom reproduksjon. På 2010-tallet ble synet enda varmere med Her (2013), en film om en mann som forelsker seg i operativsystemet sitt – en maskin som lærer ham å omfavne menneskelige følelser og kompleksitet. Maria Schraders I’m Your Man (2021) følger en lignende vei, men fra perspektivet til en hovedperson som først må lære å forstå hva det vil si å åpne seg.

Vil denne positiviteten vare? Det virker lite sannsynlig ettersom KI blir stadig mer tilstedeværende – og i noen tilfeller påtrengende. The Creator (2023), Gareth Edwards’ sci-fi-thriller om en krig mellom mennesker og KI, advarer om overdrevet makt og teknologisk arroganse.

Metropolis (Fritz Lang, 1927)
I den futuristiske storbyen Metropolis forsøker diktatoren Fredersen å hisse opp arbeiderne til revolusjon og selvutslettelse ved hjelp av den gale vitenskapsmannen Rotwang, som gjerne vil bytte dem ut med roboter. Rotwang kidnapper arbeidernes lederskikkelse Maria og erstatter henne med en identisk utseende robot som skaper splittelse blant arbeiderne under jorden. Men Fredersens sønn er blitt forelsket i Maria og begir seg ned i det underjordiske Metropolis for å finne henne.

Filmen er basert på en bok skrevet av Fritz Langs kone, Thea Gabriele von Harbou, og startet en lang tradisjon med upålitelige androider. Disse blir enten brukt til å undertrykke andre, blir selv undertrykt, eller tar makten uavhengig av sine menneskelige skapere. Uansett er det dårlige nyheter for dem som befinner seg nederst i hierarkiet.

Colossus: The Forbin Project (Joseph Sargeant, 1970)

Stanley Kubricks selvbevisste HAL 9000 kastet en lang skygge over denne filmen. Colossus: The Forbin Project er nemlig en annen film om en selvbevisst superdatamaskin som tar full kontroll. Basert på Dennis Feltham Jones’ thriller fra 1966 med samme navn, kom Joseph Sergeants sci-fi-film ut to år etter 2001: A Space Odyssey. Overskygget av Kubricks mesterverk, ble Colossus dessverre ganske ukjent, noe som er synd: Det er en underholdende, godt spilt og solid filmet satire, og en sterk sci-fi-historie.

Kan mennesker stole på å styre planeten? Dette er et sentralt spørsmål i filmen, og svaret avhenger nok av hvor stor tro du har på menneskeheten.

World on a Wire (Rainer Werner Fassbinder, 1973)
I World on a Wire forestilte den tyske regissøren Rainer Werner Fassbinder seg hvordan det ville være å leve i en virtuell verden inne i en annen verden. Filmen er basert på Daniel F. Galouyes roman Simulacron-3 fra 1964. I både romanen og filmen er hovedpersonen en kybernetikkingeniør som har skapt en slags Sim City bebodd av kunstige mennesker for å forutsi fremtiden. Men når merkelige ting begynner å skje med ham og andre som jobbet på prosjektet, vikler han seg inn i en bedriftskonspirasjon.

Ideen om en verden inne i en verden var ikke ny. Foruten Galouye, hadde Isaac Asimov utforsket konseptet i sin novelle Jokester fra 1956, og Philip K. Dick tok det opp i sin novelle We Can Remember It for You Wholesale fra 1966. Fassbinder tilfører imidlertid sin særegne teatralske og tørt komiske stil, samtidig som han utvider ideen til å inkludere regissøren som en gal vitenskapsmann og seeren som en uvitende deltaker i en simulering.

Westworld (Michael Crichton, 1973)

Samme år som World on a Wire kom på kino, skrev og regisserte Michael Crichton, skaperen av Jurassic Park, filmen Westworld (1973). Dette er en underholdende sci-fi-thriller om en fornøyelsespark for voksne, fylt med androider som begynner å oppføre seg feil. Høres kjent ut?

Selv om Westworld ikke fremstiller androidene som overlegne eller likestilte med mennesker, holder den opp et speil til menneskets vilje til å nedvurdere en simulering i jakten på billig underholdning. Yul Brynner skinner i rollen som en iskald android som går amok, og spiller på sitt image fra The Magnificent Seven. Ifølge legenden var han en av bare to skuespillere som kunne skyte med pistol uten å blunke – den andre var Clint Eastwood.

RoboCop (Paul Verhoeven, 1987)

Paul Verhoevens tolkning av Judge Dredd-historien utforsker menneskelig identitet gjennom en messiansk KI-skikkelse. Filmen ble en umiddelbar suksess og ga opphav til en tegneserieserie, flere oppfølgere, en TV-serie og en nyinnspilling, samt en 11-fots statue av RoboCop, finansiert gjennom crowdfunding, som skal stilles ut i Detroit. Med temaer som kybernetiske forbedringer, samfunnsmessig forfall og militær tyranni, regnes filmen som et klassisk eksempel på cyberpunk-sjangeren.

Historien følger politibetjent Murray, som blir skutt og drept, men senere gjenopplivet som en kybernetisk politirobot. Mens Blade Runner stiller spørsmål ved etikken rundt å fremmedgjøre androider, fokuserer RoboCop på kapitalismens dehumaniserende effekter. Filmen sentrale kamp handler om Murrays forsøk på å gjenvinne sin menneskelighet i en verden som villig fratar ham den, enten han er menneske eller maskin.

Ghost in the Shell (Mamoru Oshii, 1995)

Mamoru Oshiis anime Ghost in the Shell gir en balansert fremstilling av KI, der høyoktan action fungerer som en ramme for en universell utforskning av bevissthet, menneskelighet og identitet. Historien følger Motoko Kusanagi, en kyborg-menneske-hybrid som jakter på en KI-hacker kalt The Puppet Master. Etter å ha vandret gjennom ulike systemer blir denne KI-en selvbevisst og oppnår eksistensiell forståelse. Etter en voldsom konfrontasjon blir kyborgen og KI-en enige om å slå seg sammen, og skaper et helt nytt techno-menneske.

Mens de fleste filmer om KI definerer menneskelighet som noe motsatt av KI, utforsker Ghost in the Shell dualiteten mellom gammelt og nytt, organisk og syntetisk, kropp og sinn. Filmen viser balanse som noe som oppnås når to motstridende former regulerer hverandre og deler sine evner.

Til tross for at Ghost in the Shell ikke gjorde det bra på kino, har den senere blitt hyllet som et mesterverk. Den har påvirket filmer som Spielbergs AI (2001) og James Camerons Avatar (2009).

Summer Wars (Mamoru Hosada, 2009)

Filmen kombinerer hyperaktiv videospillestetikk med en meditativ Miyazaki-aktig familiedrama. Filmen handler om en sjenert 11.-klasse-elev som er flink i matematikk og jobber deltid som moderator i OZ, en global virtuell verden. Han blir tatt med til landlige Ueda av den eldre Natsuki for å feire oldemorens 90-årsdag, men blir feilaktig anklaget for et massivt hack som får hele OZ-systemet til å kollapse.

Summer Wars er på sitt beste når den reflekterer over verdien av familieliv. Historien flettes sammen med temaer som fremmedgjøring og død, samt en KI som blir ond etter at eieren forlater den. I den virkelige verden lærer vi at KI-ens skaper var et utenomekteskapelig barn som vokste opp som en outsider. I denne konteksten virker det naturlig at en plaget person ville skape et plaget vesen.

Computer Chess (Andrew Bujalski, 2013)

Andrew Bujalskis uvanlige komedie tar oss med inn i det nerdete miljøet på en datashack-konferanse som finner sted på et hotell en gang på 1980-tallet. Hotellet huser også en gruppe med new age-par, som prøver å få de sosialt klønete nerdene til å delta i menneskelig samhandling – med forutsigbart pinlige resultater.

Dette er ikke en film som gjør narr av sine karakterer. Bujalskis varme film blander mild komedie (tenk mer klipp og innramming enn høylytte vitser) med en rørende idealisme, både typisk for 1980-tallet og for sosialt tilbaketrukne spesialister som er så opptatt av sitt eget arbeid at de ikke ser hvordan det kan få global betydning. Filmen blir stadig mer kaotisk (hvorfor er det så mange katter?) mens de velmenende nerdene går fra sjakk til å ved et uhell skape KI. Det som starter som en tilsynelatende dokumentar om smertefullt sjenerte folk, utvikler seg til en tankefull refleksjon over gapet mellom KI og menneskelig kontakt.

I’m Your Man (Maria Schrader, 2021)

I’m Your Man (original: Ich bin dein Mensch) utforsker de etiske sidene ved å la KI få tilgang til våre mest personlige følelser, spesielt de fremmedgjørende effektene av emosjonell avhengighet.

Historien følger arkeologen Alma, som går med på å leve sammen med Tom, en kunstig mann designet for å ligne hennes "ideelle partner". Tidlig oppdager hun at hans manglende friksjon og feil gjør ham altfor tydelig "ikke-menneskelig", noe som gjør henne ukomfortabel. Senere møter hun en mann med en kvinnelig KI-partner som ikke deler de samme bekymringene. Filmen er mer subtilt uhyggelig enn sensasjonell, med en underfundig pekefinger mot hvor lett menn objektifiserer kvinner – selv når det pakkes inn som en feelgood-historie om en mann som finner "kjærlighet".

After Yang (Kogonada, 2021)

Filmskaperen Kogonada er mindre opptatt av etikken rundt kunstige mennesker som følgesvenner, og mer interessert i temaer som tap, omsorg og hva det vil si å være i live. Filmen begynner med dødsfallet til Yang , en kinesisk-inspirert "teknosapien" kjøpt av Jake og Kyra for å hjelpe Mika, deres adopterte kinesiske datter, med å knytte bånd til sitt opprinnelsesland.

Yangs "død" sender bølger gjennom familieenheten, spesielt hos Mika, som hadde blitt avhengig av ham som sin primære omsorgsperson, ettersom hennes foreldre ofte var distraherte.

Filmen er fylt med mysterier, i en verden der fordommer, overvåkning og eksistensielle kriser svever like utenfor synsrekkevidden. Glidende biler, hjem fylt med glass og dempede lyder skaper en mykhet som gradvis føles urovekkende undertrykkende, og holder både seerne og karakterene på avstand fra en truende mørkhet. Kogonada lokker oss inn i en friksjonsfri verden der menneskelige behov som kjærlighet, skjønnhet, trygghet og fellesskap utnyttes med foruroligende letthet.

👉 Les også:

10 tips til bøker med KI hovedrollen

Gjennom litteraturhistorien har forfattere utforsket temaet menneskeskapte, menneskelignende maskiner, ofte med fokus på kunstig intelligens og det komplekse forholdet til menneskeheten.

How AI has been portrayed in movies from past to present

A Brief History of AI Representation in Film and TV

Praktisk bruk av KI: Forklare et bilde om KI-agenter

Dette er artikkel som handler om praktisk bruk av KI. I dette tilfellet hvordan en språkmodell kan forklare et konsept ut fra et bilde eller en illustrasjon.

Av Martin Johannessen  

 

Det er mange måter å bruke multimodale språkmodeller på . En måte som jeg finner svært nyttig er å la den forklare et bilde for meg. Særlig hvis bildet er en illustrasjon på et konsept jeg ikke helt forstår. Jeg skal vise deg hvordan.

Jeg lastet opp bildet som illustrerer denne saken og ba språkmodellen om å skrive en tekst som forklarer bildet. Bildet illustrerer hvordan KI-agenter fungerer. Jeg brukte Gemini 1.5 Flash til dette oppdraget. Under kan du lese svaret jeg fikk:

En visuell guide til hvordan KI-agenter fungerer
Bildet du viser gir en enkel og oversiktlig illustrasjon av fire sentrale mønstre for hvordan kunstig intelligens agenter, eller bots, kan operere. Disse mønstrene gir en grunnleggende forståelse for hvordan KI kan brukes til å utføre ulike oppgaver. La oss gå gjennom hvert mønster:

Refleksjonsmønsteret
Dette mønsteret er det mest grunnleggende. En KI-agent mottar en "prompt" eller et spørsmål, og genererer et svar basert på informasjonen den har tilgjengelig. Så "reflekterer" den over svaret sitt og kan justere det basert på nye data eller tilbakemeldinger. Dette er som en enkel chatbot som svarer på spørsmål basert på forhåndsdefinerte svar.

Verktøybruksmønsteret
Her går KI-agenten et skritt videre. I tillegg til å generere svar, kan den også bruke ulike verktøy for å finne informasjon. For eksempel, hvis du spør en KI-agent om været, kan den bruke et vær-API for å hente inn oppdaterte værdata og deretter gi deg et nøyaktig svar. Dette gjør at KI-agenten kan utføre mer komplekse oppgaver.

Planleggingsmønsteret
Dette mønsteret involverer mer avansert tenkning. KI-agenten må ikke bare generere et svar, men også planlegge hvordan den skal nå et mål. For eksempel, hvis du ber en KI-agent om å bestille en pizza, må den planlegge hvilke trinn som må tas: finne en pizzarestaurant, se på menyen, legge inn en bestilling, etc. Dette mønsteret er viktig for oppgaver som krever flere steg.

Multi-agentmønsteret
Her samarbeider flere KI-agenter for å løse en oppgave. Hver agent har en spesialisert rolle, og de kommuniserer med hverandre for å dele informasjon og koordinere handlingene sine. Dette mønsteret er nyttig for komplekse oppgaver som krever ulike ferdigheter og kunnskap.

Dette er meget lærerikt for meg. Jeg visste lite om KI-agenter fra før, men nå har jeg fått en oversikt som gjør at jeg forstår mer, selv om jeg ikke kan alt. Dt gir meg en retning for hvor jeg skal gå videre.

Gemini hadde imidlertid mer å komme med, nemlig hva jeg kan bruke KI-agenter til.

Hva betyr dette for deg?

Disse mønstrene er viktige å forstå fordi de gir en innsikt i hvordan KI kan brukes i ulike sammenhenger. For eksempel kan du bruke denne kunnskapen til å:

• Utvikle bedre KI-applikasjoner: Ved å forstå disse mønstrene kan du designe KI-agenter som er mer effektive og brukervennlige.
• Vurdere KI-verktøy: Når du evaluerer ulike KI-verktøy, kan du se etter hvilke mønstre de er basert på og velge det verktøyet som best passer dine behov.
• Forstå begrensningene til KI: Ved å være klar over disse mønstrene, kan du bedre forstå hva KI kan og ikke kan gjøre.

Konklusjon
Bildet gir en enkel, men informativ oversikt over noen av de viktigste mønstrene for hvordan KI-agenter fungerer. Ved å forstå disse mønstrene kan du få en dypere innsikt i hvordan KI-teknologi utvikler seg og hvordan den kan brukes i fremtiden.

Jeg har brukt denne metoden på en rekke ulike bilder og illustrasjoner, og er imponert over hva teknologien får til med veldig enkle tekstkommandoer. Test det ut selv, jeg er sikker på at du finner det nyttig!

9 tips til bruk av KI i undervisningen

Språkmodeller som ChatGPT tilbyr nye metoder for å gjennomføre undervisningen og engasjere elever på andre måter enn før. For å utnytte potensialet fullt ut, er det avgjørende å integrere slike verktøy gradvis og strategisk i klasserommet. I denne saken får du 9 tips til bruk av ChatGPT i klasserommet - både for læreren og elevene.

Av Martin Johannessen - illustrasjon: Creazilla

Når du skal introdusere språkmodeller som ChatGPT som et ekstra verktøy i undervisningen, er det lurt å gå sakte frem.

Å introdusere ChatGPT bør starte med enkle oppgaver, slik at både lærere og elever kan bli komfortable med teknologien. Etter hvert kan man gå over til mer komplekse aktiviteter, alltid med tydelige instruksjoner om hvordan verktøyet skal brukes og hva man kan forvente av det.

★ Seks forslag til hvordan du kommer i gang med KI i klassen

Flere av tipsene under er oversatt fra Rebecca Braun. Hun er en sertifisert Google for Education-innovatør og underviser i svensk ved Innovitaskolen i Helsingborg. Jeg har utvidet tipsene og lagt til noen for egen hånd. Til hvert tips finner du forslag til ledetekster og lenker som støtter tipsene.

1. Generer kreative ideer
Har du kjørt deg fast i planleggingen? Bruk ChatGPT for å få nye ideer til opplegg, prosjekter eller aktiviteter. For eksempel kan du be KI om å generere morsomme og engasjerende spørsmål eller skape ulike scenarioer for rollespill.

Ledetekst: "Beskriv et rollespillscenario der elevene skal løse en konflikt mellom to historiske figurer fra [historisk periode]."

Du be KI lage forslag til skrivestartere for elevenes tekster, for eksempel til en novelle.

Ledetekst: "Gi meg tre ulike innledninger til en novelle som begynner med setningen: 'På en mørk og stormfull natt oppdaget Alex en hemmelig dør i kjelleren...'"

I emner som litteratur, historie, eller samfunnsfag, kan du bruke ChatGPT til å simulere historiske figurer eller litterære karakterer, og skape engasjerende rollespillaktiviteter.

Ledetekst: "Utvikle et rollespill der elevene simulerer en FN-debatt om [aktuell global sak]."

ChatGPT kan simulere en rekke synspunkter i en gruppediskusjon, hjelpe med å formulere argumenter og motargumenter, og på den måten bli bedre til å skrive argumenterende tekster.

Ledetekst: "Foreslå fem åpne spørsmål som oppmuntrer til diskusjon om [tema]."

★ NDLA: Hva er kunstig intelligens?

2. Forbedre tilbakemeldinger
KI kan hjelpe med å forenkle deler av vurderingsprosessen, slik at du får mer tid til å gi personlig og konstruktiv tilbakemelding. For eksempel kan KI identifisere vanlige feil eller foreslå forbedringer i elevenes tekster. KI kan oppdage grammatiske feil og stavefeil i språkfagene eller feil i matematiske beregninger. Du kan også be KI lage oppgaver som støtter både enkeltelever og hele klassen.

ChatGPT kan effektivisere vurderingsprosessen ved å identifisere vanlige feil og foreslå forbedringer i elevenes arbeider. Dette gir lærere mer tid til personlige og konstruktive tilbakemeldinger.

Ledetekst: Identifisere vanlige feil i elevenes tekster

"Analyser denne elevteksten og identifiser vanlige grammatiske feil og stavefeil."

"Gjennomgå denne teksten og påpek områder hvor argumentasjonen kan styrkes."

Ledetekst: Foreslå forbedringer i elevenes arbeider

"Gi konkrete forslag til hvordan denne teksten kan forbedres med hensyn til struktur og klarhet."

"Foreslå alternative formuleringer for setninger som kan være uklare eller tvetydige i denne elevbesvarelsen."

Ledetekst: Oppdage feil i matematiske beregninger

"Gjennomgå disse matematiske utregningene og identifiser eventuelle feil i beregningene."

"Analyser denne elevens løsning på en matematikkoppgave og påpek trinn hvor feil kan ha oppstått."

★ Tilpasset språkopplæring med KI

3. Tilpass læringen til alle
Med KI kan du enkelt tilpasse undervisningsmaterialet til elevenes ulike behov. For eksempel kan du generere alternative versjoner av tekster med forskjellige vanskelighetsgrader, enten for å forenkle eller utfordre basert på elevenes nivå. Bruk KI til å skreddersy oppgaver og øvelser for hver elev. Ved å analysere elevenes styrker og svakheter kan KI lage materiale som er akkurat passe utfordrende.

ChatGPT kan være en utmerket skriveassistent som hjelper elever med å organisere tanker, sjekke grammatikk og struktur, og foreslå bedre måter å formulere ideene deres på. For å utnytte disse funksjonene på en god måte, kan du bruke disse ledetekster. Husk at ledetekstene kan brukes både av deg og elevene dine.

Ledetekst: Organisere tanker

"Hjelp meg med å lage en disposisjon for en tekst om [emne], inkludert hovedpunkter og underpunkter."

"Hvordan kan jeg strukturere et argumenterende essay som diskuterer [tema]?"

Ledetekst: Sjekke grammatikk og struktur

"Kan du korrekturlese denne teksten for grammatiske feil og foreslå forbedringer i setningsstrukturen?"

"Vennligst gjennomgå følgende avsnitt og påpek eventuelle stavefeil eller syntaksfeil."

Ledetekst: Forbedre formuleringer

"Hvordan kan jeg omformulere denne setningen for å gjøre den mer presis: '[sett inn setning]'?"

"Foreslå alternative måter å uttrykke følgende idé på en mer engasjerende måte: '[beskrivelse av idé]'."

Ledetekst: Generere ideer

"Gi meg noen kreative innfallsvinkler for å skrive en historie om [tema]."

"Hvilke interessante perspektiver kan jeg inkludere i en artikkel om [emne]?"

Ledetekst: Forbedre flyt og sammenheng

"Hvordan kan jeg forbedre overgangen mellom disse to avsnittene for å sikre en jevn flyt?"

"Foreslå sammenhengende setninger som kan binde sammen følgende ideer: '[beskrivelse av ideer]'."

★ Slik kan ChatGPT brukes ved lese- og skrivevansker

4. Skap variert innhold
KI kan raskt generere ulike typer innhold, som tekster, bilder, korte videoer, quiz og presentasjoner. Dette gjør det enkelt å lage varierte og engasjerende undervisningsopplegg som passer ulike situasjoner og elevgrupper. Hvorfor ikke la elevene delta i å generere materialet basert på deres egne behov?

Ved å involvere elevene i genereringen av dette materialet, kan man skreddersy læringsressursene etter deres egne behov og interesser. Her noen forslag til ledetekster.

Ledetekst: Generere tilpassede tekster

"Lag en artikkel på 500 ord om [emne] tilpasset [klassetrinn] med fokus på [spesifikke læringsmål]."

Ledetekst: Skape relevante bilder

"Generer et bilde som representerer [historisk hendelse/tema] for bruk i en presentasjon for [klassetrinn]."

"Lag en illustrasjon som forklarer [vitenskapelig konsept] på en enkel måte for [aldersgruppe]."

Ledetekst: Quiz

"Utform en quiz med 10 spørsmål om [emne], inkludert flervalgssvar og forklaringer, rettet mot [klassetrinn]."

"Lag en interaktiv quiz som tester elevenes kunnskap om [tema] med umiddelbar tilbakemelding."

"Lag en liste med 10 morsomme og engasjerende spørsmål om [emne] som kan brukes i en klassequiz."

Ledetekst: Presentasjoner

"Sett sammen en PowerPoint med 10 lysbilder om [emne], inkludert bilder og korte beskrivelser, tilpasset [klassetrinn]."

"Lag en presentasjon som oppsummerer hovedpunktene i [tema] for bruk i undervisning av [aldersgruppe]."

★ Bruk av generativ kunstig intelligens i grunnskolen − hvordan utforme undervisningsopplegg

5. En læringspartner for elevene
Med KI har elevene alltid tilgang til en personlig læringspartner. Tenk deg en digital ressurs eller "venn" som alltid har tid til å hjelpe. Når eleven lærer seg å stille spørsmål til KI, frigjøres tid i klasserommet til å se og støtte elevene bak behovene.

Elevene kan stille spørsmål, få forklaringer og motta tilbakemelding underveis i arbeidet, noe som hjelper dem videre i læringsprosessen. Ved å bruke disse ledetekstene kan elevene dra nytte av KI som en personlig læringspartner.

Ledetekst: Stille fagspesifikke spørsmål

"Hva er hovedtrekkene ved fotosyntesen?"

"Kan du forklare Pytagoras' læresetning med et eksempel?"

Ledetekst: Få forklaringer på konsepter

"Hva menes med 'økosystem' i biologi?"

"Hvordan fungerer tilbud og etterspørsel i økonomi?"

Ledetekst: Motta tilbakemelding på oppgaver

"Kan du gjennomgå denne teksten for grammatiske feil og gi forslag til forbedringer?"

"Vennligst vurder mine matematiske beregninger og påpek eventuelle feil."

Ledetekst: Få hjelp til problemløsning

"Hvordan løser jeg denne ligningen: 2x + 3 = 7?"

"Hva er de beste strategiene for å analysere en novelle?"

Ledetekst: Utvikle studieteknikker

"Hva er effektive metoder for å huske historiske datoer?"

"Hvordan kan jeg forbedre mine notatteknikker for bedre forståelse?"

★ 10 forslag til ChatGPT som skrivelærer

6. Språkstøtte i klasserommet
Trenger elevene hjelp med et annet språk? KI kan fungere som en virtuell språkpartner! Elevene kan oversette tekster, få forklaringer på ord og uttrykk eller øve på samtaler. Hver elev kan lære i sitt eget tempo. KI kan generere språkøvelser med ulik vanskelighetsgrad, gi personlig tilbakemelding og tilpasse innholdet etter elevens interesser. Dette kan også være til stor hjelp for nyankomne elever som trenger støtte på sitt eget språk.

For elever som lærer et nytt språk, kan ChatGPT være en utmerket praksispartner, hjelpe dem med uttale, grammatikk, og forståelse

Elevene kan lage en strukturert plan for å lære et nytt språk. Det er den enkleste måten å vite hva du skal gjøre og når du skal gjøre det.

Ledetekst: "Jeg er nybegynner i tysk/fransk/spansk/norsk/engelsk. Jeg ønsker å lære meg språket i løpet av 6 måneder. Jeg skal studere 1 time hver dag. Kan du lage en strukturert læringsplan som bruker Pareto-prinsippet for å hjelpe meg med å lære tysk/fransk/spansk/norsk/engelsk?"

★ Using ChatGPT to Design Language Material and Exercises

7. Støtte ved oppstart
Vil du gi elevene en trygg og effektiv start på nye oppgaver? KI kan være en støtte ved oppstart og er alltid tilgjengelig for å hjelpe med å lage en innledning til en tekst eller foreslå nyttige begreper. I stedet for at eleven blir sittende fast i hvordan de skal begynne, kan KI gi forslag som gjør det lettere å komme i gang. Dette gir elevene større selvstendighet og selvtillit i læringen.

Ledetekst: Foreslå nyttige begreper og ordforråd

"Hvilke nøkkelbegreper bør jeg inkludere i en tekst om [fagområde]?"
"Kan du liste opp viktige termer relatert til [spesifikt tema] som kan berike min artikkel?"

Ledetekst: Hjelp til å overvinne skrivesperre

"Jeg sliter med å starte min oppgave om [emne]. Kan du gi meg noen ideer til hvordan jeg kan begynne?"
"Hva er noen kreative måter å åpne en fortelling som handler om [scenario]?"

Ledetekst: Strukturering av tekster

"Hvordan kan jeg organisere hovedpunktene i en rapport om [tema] for å sikre en logisk flyt?"
"Kan du hjelpe meg med å lage en disposisjon for en presentasjon om [emne]?"

★ The Myth of the AI First Draft

8. Gruppearbeid
KI kan bidra til å organisere og strukturere gruppearbeid. For eksempel kan den foreslå hvordan oppgaver fordeles, gi veiledning til gruppen underveis, eller opprette felles notatdokumenter med forslag til temaer eller arbeidsmetoder. Ved å bruke KI som en støttespiller kan elevene fokusere mer på samarbeid og mindre på å strukturere arbeidet selv.

KI-verktøy kan analysere komplekse oppgaver og foreslå effektive måter å dele opp arbeidet på, basert på elevenes styrker og interesser. Her er noen forslag til ledetekster for å utnytte KI i gruppearbeid.

Ledetekst: Fordeling av oppgaver
"Foreslå en plan for tildeling av roller i gruppen for prosjektet om [emne]."

Ledetekst: Veiledning underveis

Hvordan kan vi håndtere uenigheter som oppstår under gruppearbeidet?"

Ledetekst: Opprette felles notatdokumenter

"Kan du hjelpe oss med å lage en mal for et felles notatdokument for prosjektet vårt?"

Ledetekst: Tidsstyring og delmål

"Hvordan kan vi lage en tidsplan med delmål for å sikre at prosjektet vårt fullføres i tide?"
"Hva er noen strategier for å holde gruppen på sporet og unngå forsinkelser?"

★ ChatGPT i klasserommet: Hvordan bruke KI effektivt for læring

9. Bygg opp digitale ferdigheter
Hjelp elevene med å utvikle kritisk forståelse for teknologi ved å integrere KI-verktøy i undervisningen. Du kan for eksempel la elevene evaluere KI-genererte tekster for å identifisere styrker og svakheter, eller analysere hvordan KI henter informasjon. Dette gir dem ikke bare digitale ferdigheter, men også forståelse for hvordan de kan bruke teknologi ansvarlig og effektivt i tiden som kommer.

Ved å bruke disse ledetekstene kan elever utvikle en dypere forståelse av KI-teknologier, potensialet og begrensningene, samt lære å bruke dem på en ansvarlig måte

Ledetekst: Evaluere KI-genererte tekster

"Analyser denne teksten generert av en KI-modell. Hvilke styrker og svakheter kan du identifisere i innholdet og språkbruken?"
"Sammenlign denne KI-genererte artikkelen med en menneskeskrevet versjon om samme emne. Hva er de mest merkbare forskjellene i stil, nøyaktighet og dybde?"

Ledetekst: Analysere KIs informasjonskilder

"Undersøk hvordan KI-verktøyet samlet informasjon for å generere denne teksten. Hvilke kilder ble brukt, og hvordan påvirker det kvaliteten på informasjonen?"
"Diskuter hvordan KI-modeller velger og prioriterer informasjon fra ulike databaser og internettkilder. Hva er potensielle biaser som kan oppstå?"

Ledetekst: Reflektere over KIs begrensninger

"Identifiser situasjoner der bruk av KI kan føre til misforståelser eller feilinformasjon. Hvordan kan vi som brukere oppdage og korrigere dette?"
"Vurder et scenario der KI gir upassende eller uetiske råd. Hva er årsakene til dette, og hvordan kan slike situasjoner unngås?"

Ledetekst: Utforske etiske aspekter ved KI

"Diskuter de etiske implikasjonene av å bruke KI i beslutningsprosesser som påvirker menneskers liv, som ansettelser eller rettsavgjørelser."

"Analyser hvordan KI kan forsterke eksisterende sosiale biaser. Hva kan gjøres for å minimere slike effekter?"

Ledetekst: Utvikle ansvarlig bruk av KI

"Lag retningslinjer for ansvarlig bruk av KI-verktøy i skolearbeid. Hvilke faktorer bør tas i betraktning for å sikre etisk bruk?"
"Design et undervisningsopplegg som lærer medelever om kritisk vurdering av KI-generert innhold. Hvilke nøkkelpunkter bør inkluderes?"

Ved å bruke disse forslagene kan ChatGPT bli en verdifull ressurs i undervisningen, som fremmer kreativitet, tilpasset læring og kritisk tenkning. Gjennom nøye planlegging og implementering kan vi forberede elevene på en fremtid hvor teknologi og læring går hånd i hånd.

★ KI i klasserommet: En undervisningspakke om KI og kildebevissthet

★ Nyhetsbrev: For ukentlig påfyll om KI i skole og utdanning

Fra Sverige: Én av seks lærere tillater KI i undervisningen

Én av seks lærere i Sverige tillater nå elevene å bruke KI i undervisningen, og to av fem bruker selv KI-verktøy i arbeidet, viser en ny rapport. Mens KI hjelper med oppgaver som tilpasning av undervisning og trening i kildekritikk, peker mange lærere på usikkerhet, juks og vanskeligheter med vurdering av elevenes kunnskaper som store utfordringer. Nå etterspør de mer støtte og tydelige retningslinjer.

Av Martin Johannessen

Én av seks lærere har tillatt elever å bruke KI i undervisningen. Det viser oversikten over læreres bruk og håndtering av KI i 2024. To av fem spurte lærere i grunnskolen, førskoleklasser og skolefritidsordning har brukt KI-tjenester i en del av arbeidet sitt eller i undervisningen. De fleste av de spurte lærerne bruker KI i liten grad, hovedsakelig som støtte til planlegging av undervisning eller for å hjelpe elever med informasjonssøk og idégenerering.

Rapporten viser at bruken av KI er høyere i de øvre trinnene på grunnskolen, mens den er lavere i de lavere trinnene, i førskoleklasser og skolefritidsordninger. Lærere ser flere fordeler med KI, blant annet:

• Raskere oppstart av oppgaver
• Trening i kildekritikk
• Mulighet for å tilpasse undervisningen individuelt

Juks, ureflektert bruk og elevers utfordringer med å forstå KI-genererte svar er noen av utfordringene lærerne beskriver. Mange oppgir også at det har blitt vanskeligere å vurdere elevenes kunnskaper, noe som har ført til økt bruk av kontrollerte prøvesituasjoner.

Mange lærere føler seg usikre på hvordan KI best kan brukes i undervisningen og etterspør etterutdanning og tydelige retningslinjer.

– Vi står i en tidlig fase av bruken av KI i skolene. Lærere er nysgjerrige, men etterspør mer støtte og veiledning for å bruke teknologien på en måte som gagner både dem selv og elevene, sier Niklas Leide, virksomhetsutvikler og ansvarlig for KI-spørsmål i Skolverket i Sverige.

👉 Les rapporten her: Begränsad användning av AI-tjänster i grundskolan, fritidshem och förskoleklass

Grammatikkmaskinen som kunne skrive egne bøker på 15 minutter

Roald Dahls novelle "The Great Automatic Grammatizator" fra 1954 handler om en ingeniør som finner opp en maskin som kan skrive en prisvinnende roman på bare et kvarter. 70 år senere har over millioner av mennesker tatt i bruk språkmodeller som ChatGPT. Hvordan vil kreative mennesker bruke kunstig intelligens?

Av Martin Johannessen

Kanskje blir arbeidsdagen kortere når repeterende oppgaver blir automatisert og overtatt av maskiner? Men dette betyr ikke nødvendigvis at maskinene vil ta over alt. Mennesker vil fortsatt ha et fortrinn innen kreativitet og ulike typer intelligens.

Hva vil den nye kunstig intelligens ha å si for menneskelig intelligens? Hva vil den gjøre med kreativiteten vår? Den italiensk-britiske filosofen Luciano Floridi hevder at vi ikke må tenke at dette er slutten på menneskelig kreativitet.

- Jeg tror det er motsatt, sier han i et intervju med Morgenbladet.

- Disse verktøyene vil frigjøre enda mer kreativitet. Da mennesker begynte med oljemalerier, var det en revolusjon i maleriets historie. Vi fikk Rembrandt. Jeg synes oljemalerier er interessant i dette perspektivet. Nye teknologier og teknikker fører til en eksplosjon av menneskelig kreativitet.

Floridi er sjef for digital etikk ved Internett-instituttet til Oxford-universitetet i England. Han tror det vil oppstå en helt ny jobb som følge av de nye teknologiene: Den som kan gi best mulig instrukser (ledetekster/prompt) til verktøyene for best mulig resultat.

Grammatikkmaskinen fra 1954

I 1950 stilte Alan Turing det viktige spørsmålet om maskiner kan tenke og oppfant dermed Turing-testen.

Turing-testen er en metode for å vurdere en maskins evne til å vise intelligent adferd som er sammenlignbar med, eller ikke kan skilles fra, et menneske. I testen kommuniserer en person med både et menneske og en maskin uten å vite hvilken de snakker med, og dersom personen ikke kan skille mellom dem, anses maskinen for å ha bestått testen.

Fire år senere skrev Roald Dahl novellen "The Great Automatic Grammatizator" (Puffin Books, 1954). Den handler om ingeniøren Adolph Knipe som tenker seg at grammatikkens regler følger matematiske prinsipper, og dermed lager en diger maskin som skriver en prisvinnende roman på bare et kvarter.

Da novellen ble publisert tok det ennå ett år før begrepet kunstig intelligens ble formulert av den amerikanske forskeren John McCarthy i 1955. Tanken om at maskiner kunne tenke og lære var sådd. Det er denne tilsynelatende enkle tanken som danner utgangspunkt for Roald Dahl sine fabuleringer:

"Then suddenly, he was struck by a powerful but simple little truth, and it was this: that English grammar is governed by rules that are almost mathematical in their strictness! Given the words, and given the sense of what is to be said, then there is only one correct order in which those words can be arranged."

Ideen tar altså utgangspunkt i at siden en kalkulator er en maskin som kan regne med tall, burde det være mulig for en maskin å skrive med ord. Grammatikken er like streng som matematikken, tenker hovedpersonen Adolph Knipe.

"Therefore, it stands to reason that an engine built along the lines of the electric computer could be adjusted to arrange words (instead of numbers) in their right order according to the rules of grammar. Give it the verbs, the nouns, the adjectives, the pronouns, store them in the memory section as a vocabulary, and arrange for them to be extracted as required. Then feed it with plots and leave it to write the sentences."

God litteratur har alltid vært forut sin tid, samtidig som den tar samtiden på pulsen. Groff Conklin, som var redaktør av en rekke science fiction-bøker, skrev at novellen var "an awe-inspiring fantasy-satire ... an unforgettable bit of biting nonsense". Åpenbart "nonsense" da, men kanskje ikke nå lenger?

Dagens store språkmodeller (LLM) som ChatGPT har allerede bevist at den kan brukes til avansert skriving, selv om det ikke foreløpig har vært noen som har vunnet gjeve litteratur-priser med tekst generert av kunstig intelligens. Men det kan skje en vakker dag (eller mørk, alt etter som).

Mr. Knipe har fått to ukers ferie etter at bedriften hans hadde lansert et annet verktøy; en enorm kalkulator. Det var når han satt hjemme at ideen begynte å blomstre. Etter 15 dager drar han tilbake på jobb. Hans sjef, Mr. Bohlen, er ikke synlig fornøyd med hva hans ansatte hadde brukt ferien til, for å si det sånn.

"‘You know what I think, Knipe? I think you’re nuts.’ Careful now, Mr Bohlen told himself."

Knipe bærer på en drøm, og det er å bli forfatter. Han forteller at han de ti siste årene har skrevet hundrevis av fortellinger (562 for å være presis). Men det er ingen som vil publisere fortellingene hans, alt kommer i retur. Han er likevel overbevist om at tekstene hans har litterær kvalitet.

Knipe har studert magasinene nøye og funnet ut at det virker som om hvert magasin har en tendens til å ha sin egen spesielle type historie. Forfatterne som forholder seg til dette får fortellingene sine på trykk.

‘So you see, on my machine, by having an adjustable coordinator between the “plot-memory” section and the “word-memory” section I am able to produce any type of story I desire simply by pressing the required button.’

Det er her oppfinnelsen hans viser sin kommersielle verdi, den kan tilpasse seg de ulike typene historier. Mr. Bohlen stiller seg tvilende.

"You mean to sit there and tell me that these magazines pay out money like that to a man for … just for scribbling off a story! Good heavens, Knipe! Whatever next! Writers must all be millionaires!’"

Fortellinger er bare produkter, hevder Knipe, akkurat som møbler, tepper, sko, murstein og servise. Han forklarer hvor mye penger de kan tjene, minst en million pund i året - og kanskje mye mer! Fortellinger er jo tross alt bare produkter.

"And stories – well – they’re just another product, like carpets and chairs, and no one cares how you produce them so long as you deliver the goods. We’ll sell them wholesale, Mr Bohlen! We’ll undercut every writer in the country! We’ll corner the market!’"

Sjefen er nysgjerrig, men ikke overbevist.. Hvordan skal de gå fram? Hvem skal de si har skrevet fortellingene? 

"‘I don’t like it, Knipe. To me, that smacks of trickery, does it not?’"

Det baller på seg, kan man si, i novellen. Knipe legger ut om hvordan de skal gå fram: Opprette et agentur. Finne på navn. Få fortellingene på trykk. Forfatterne blir berømte og kan brukes i reklame. Sjefen sjøl kan bruke navnet sitt på noen av fortellingene. Hvem vil ikke la seg imponere av slikt?

Novellen fremstår som et dystert og underholdende varsel om farene ved å la teknologien ta kontroll over det som er grunnleggende menneskelig – evnen til å skape og uttrykke seg gjennom kunst.

Roald Dahl utforsker selve kreativitetens verdi og spørsmålet om hvorvidt maskinell (eller kunstig) intelligens kan erstatte menneskelig kreativitet. Ved å vise hvordan maskinen produserer litterære verk som er like gode som, om ikke bedre enn, menneskeskapte verk, utfordrer han oss til å tenke over hvorvidt teknologi kan overta den kreative prosessen.

Samtidig kritiserer han det kommersielle presset som gjør at forfatterne er villige til å ofre sin egen kreativitet for økonomisk gevinst.

"This last year – the first full year of the machine’s operation – it was estimated that at least one half of all the novels and stories published in the English language were produced by Adolph Knipe upon the Great Automatic Grammatizator."

Det lanseres stadig nye digitale verktøy som bruker kunstig intelligens. ChatGPT leder kappløpet med god margin og fortsetter å imponere og vokse - spennende og skremmende.

Kunstig intelligens løser oppgaver i et ufattelig høyt tempo, mye raskere enn et menneske kan klare. KI-toget ruller avgårde i høyt tempo og det er mye som skjer.

Når det gjelder novellen til Roald Dahl er den et godt eksempel på at det alltid er lurt å se til kunsten og litteraturen for å forstå historien, samtiden og fremtiden.

Teknocen: Språkmodellenes tidsalder

Fra lanseringen av ChatGPT i 2022 til dagens avanserte multimodale modeller, har KI påvirket måten vi lærer og arbeider på. Samtidig har debatten rundt etikk, ansvar og regulering blitt stadig mer sentral. Heldigvis.

Av Martin Johannessen - illustrasjon: ChatGPT 4o

Fra slutten av 2022 har utviklingen innen kunstig intelligens og språkmodeller skutt fart, og denne raske fremgangen har hatt en betydelig innvirkning på både teknologi og samfunn. Med lanseringen av ChatGPT fra OpenAI ble avansert samtale-KI tilgjengelig for allmennheten. Dette markerte et paradigmeskifte der KI-modeller ble integrert i dagliglivet og åpnet for et bredt spekter av bruksområder.

Tidlig i 2023 fortsatte utviklingen med oppgraderinger til GPT-4, som introduserte mer avanserte og multimodale funksjoner. Samtidig kom nye aktører som Anthropic og Claude på banen, noe som bidro til et mer variert økosystem for språkmodeller. Disse verktøyene ble raskt omfavnet i ulike sektorer, og både utdanning, helse og næringsliv begynte å eksperimentere med bruken av generativ KI.

I midten av 2023 fikk kreative verktøy et stort løft med lanseringen av Adobe Firefly, en KI-modell designet for generering av bilder og design. Dette året så også UNESCO gå inn i diskusjonen rundt kunstig intelligens, med en klar oppfordring om å utvikle retningslinjer for bruk av KI i utdanning. Denne perioden markerte en dreining mot å regulere og strukturere hvordan KI brukes, særlig i sektorer der teknologien påvirker samfunnsverdier og læring.

Mot slutten av 2023 og inn i 2024 opplevde vi en eksplosjon av integrasjoner mellom KI og verktøy som mange allerede bruker. Google og Microsoft lanserte KI-assistenter som ble implementert i henholdsvis Google Workspace og Microsoft Office. Disse verktøyene gjorde det mulig å bruke KI til å automatisere komplekse oppgaver, fra generering av tekst til dataanalyse. Samtidig ble KI-modeller som MidJourney mer tilgjengelige for kreative formål, mens generative verktøy for video og lyd begynte å få fotfeste i mediebransjen.

I starten av 2024 tok utviklingen ytterligere et steg, med introduksjonen av avanserte multimodale funksjoner som kombinerte tekst, bilde, lyd og video i én enkelt modell. OpenAI og andre ledende aktører demonstrerte hvordan KI kunne forstå og produsere komplekse multimodale oppgaver, noe som åpnet for nye muligheter i undervisning, medisin og kreative industrier. I tillegg ble det utviklet mer spesialiserte KI-modeller som kunne tilpasses spesifikke behov, slik som innen helsevesen og utdanning.

I løpet av året ble også etikk og ansvarlighet en sentral del av diskusjonen rundt KI. Det ble et økende fokus på transparens rundt datasett og modelltrening, og bedrifter og organisasjoner jobbet for å sikre at KI ble brukt på en måte som ivaretar menneskelige verdier og rettigheter.

Denne raske utviklingen har ført til et økosystem der kunstig intelligens nå er en naturlig del av arbeidslivet og hverdagen. Samtidig er det tydelig at diskusjoner rundt etikk, regulering og samfunnsansvar blir stadig viktigere for å sikre at teknologien brukes på en måte som er til det beste for alle. Dette illustrerer ikke bare hvordan KI har utviklet seg teknologisk, men også hvordan samfunnet har måtte tilpasse seg, stille spørsmål og finne løsninger på de utfordringene som følger med. Dette er bare starten, og vi kan forvente en fortsatt rivende utvikling de kommende årene.

Språkmodellen som forandret verden

I dag er det to år siden ChatGPT ble lansert for offentligheten og KI ble tilgjengelig for alle. Kunstig intelligens har endret måten vi kommuniserer og jobber på. To år med ChatGPT er bare starten. Hva kan vi forvente oss i årene som kommer?

Av Martin Johannessen - illustrasjon: ChatGPT 4o

De to siste årene har det vært en eksplosiv utvikling innen språkmodeller. Kapasiteten til den tidlige ChatGPT-modellen som ble lansert for to år siden er mangedoblet og har fått funksjoner som generering av bilder og søk på nett.

Gemini, Claude og Perplexity er med i kappløpet om å utvikle de mest avanserte språkmodellene. Hver nye utvikling er et skritt nærmere en fremtid hvor KI kan forstå og generere menneskelig språk på et nivå som tidligere var vanskelig å forestille seg..

Utviklingen av språkmodeller er preget av store fremskritt både internasjonalt og nasjonalt. Internasjonalt har vi sett lanseringen av avanserte modeller som GPT-4, med sin nøyaktighet og multimodale evner. Samtidig har det vært en økning i åpne og tilgjengelige modeller som BLOOM (BigScience) og LLaMA (Meta) som gir bredere tilgang til avansert språkteknologi.

I Norge har det vært en målrettet innsats for å utvikle språkmodeller tilpasset norske forhold. NorwAI ved NTNU har bygget flere generative språkmodeller på norsk, med ytterligere modeller planlagt for lansering i 2024. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at norsk språk og kultur er representert i den teknologiske utviklingen.

Et annet viktig initiativ er Mímir-prosjektet, et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, NorwAI og Universitetet i Oslo. Prosjektet har trent nærmere 20 ulike språkmodeller og studert effekten av ulike typer data, med mål om å integrere norsk innhold under opphavsrett i KI-modeller. Dette er et skritt mot å balansere teknologisk fremgang med rettighetene til innholdsskapere.

Odin Nøsen fra Randaberg kommune har laget CC Tenkemotoren. Det er en språkmodell som er fritt tilgjengelig og gratis å bruke for alle. Ingen data lagres, verken det du skriver eller det du får som svar.

Hva har skjedd?
Her er noen av de viktigste trendene og gjennombruddene med de store språkmodellene:

Komplekse modeller: Språkmodellene har blitt stadig større og mer komplekse, noe som har ført til betydelig forbedring i ytelsen. GPT-modeller har utviklet seg og vist imponerende evner til å generere menneskelignende tekst, oversette språk, skrive forskjellige typer kreativt innhold og svare på en rekke spørsmål.

Det dukker opp stadig flere modeller som er spesialdesignet for spesifikke oppgaver, som å skrive kode, lage musikk eller utføre vitenskapelige oppgaver (eller skrive dette avsnittet).

Multimodalitet: Det har vært en økende interesse for å utvikle modeller som kan behandle flere typer data samtidig, som tekst, bilder og lyd. Dette åpner for en rekke nye muligheter, for eksempel å generere bilder basert på tekstbeskrivelser eller å analysere videoinnhold.

Modeller kan analysere medisinske bilder, som røntgenbilder og MR-bilder, for å hjelpe leger med å stille diagnoser.

Tilpasning til spesifikke oppgaver: Det har blitt lettere å tilpasse språkmodeller til spesifikke oppgaver og domener. Dette gjøres gjennom finjustering (fine-tuning), der modellen trenes på et mindre datasett som er mer relevant for den aktuelle oppgaven.

Modellene kan trenes på store mengder parallelle tekster for å oppnå svært nøyaktige oversettelser mellom ulike språk. De kan trenes på å oppsummere lange tekster på en kort og konsis måte, noe som er nyttig for å raskt få oversikt over komplekse emner.

Økt interesse for etiske aspekter: Samtidig som utviklingen har gått raskt, har det også blitt en økt bevissthet om de etiske utfordringene knyttet til språkmodeller. Dette inkluderer spørsmål om bias, misbruk og hvordan man sikrer at modellene brukes på en ansvarlig måte.

Fordi modeller kan brukes til å spre falske nyheter, hateytringer og annen skadelig informasjon, er det viktig å utvikle sikkerhetstiltak for å forhindre misbruk.

Språkmodeller i skole og utdanning

Fremtidens arbeidsplasser vil sannsynligvis være preget av samarbeid mellom mennesker og KI-systemer. Dette vil kreve nye ferdigheter og kompetanser.

Språkmodellenes rolle i skolen vil fortsette å utvikle seg. Debatten handler i stor grad om hvordan teknologi kan integreres på en måte som styrker læring, og som ikke går på bekostning av utviklingen av kritisk tenkning og sosiale ferdigheter.

Språkmodellene gir elevene tilgang til en uendelig mengde informasjon. Ved å bruke språkmodeller som verktøy, kan elevene utvikle fagforståelse og bli mer selvstendige i læringen.

Språkmodeller gjør det lettere å få tilgang til læringsressurser utenfor klasserommet der elever kan stille spørsmål og få svar på vanskelige konsepter i sanntid.

Et viktig spørsmål i utdanning har vært om språkmodeller svekker eller styrker kritisk tenkning. Mange lærere er bekymret for dette. Når du får nok trening kan språkmodeller brukes til å utfordre elever til å analysere og vurdere informasjon i stedet for bare å reprodusere fakta. Elever kan for eksempel bruke språkmodeller til å generere forskjellige perspektiver på et tema og deretter evaluere dem.

Lærere jeg har snakket med har god erfaring med hvordan språkmodeller kan fungere som en lærerassistent. Dette inkluderer alt fra å svare på spørsmål under timen til å gi individuelt tilpasset undervisning til elever.

KI i klasserommet reiser viktige spørsmål om hvordan vi sikrer at bruken av språkmodeller skjer på en pedagogisk og hensiktsmessig måte. Det krever at både lærere, elever og beslutningstakere samarbeider for å utvikle nye pedagogiske modeller og rammeverk som finner en balanse mellom maskin og menneske.

Hva sier lærerne?

Jeg har spurt en rekke lærere om hvordan de tror KI kan forbedre undervisningen. De ser et stort potensial i å bruke kunstig intelligens i undervisningen. De viktigste fordelene som nevnes er:

• Tilpasset opplæring: KI kan skreddersy undervisningen til hver enkelt elev, noe som kan bidra til å øke motivasjonen og effektiv læring.
• Effektivisering: KI kan automatisere mange rutineoppgaver for lærere, slik at de får mer tid til å fokusere på det pedagogiske arbeidet.
• Støtte til læring: KI kan fungere som en personlig læringsassistent, som gir elevene tilbakemeldinger og forklaringer.
• Kreativitet: KI kan stimulere til kreativ tenkning og hjelpe elever med å utvikle nye ideer.

Lærerne ser også muligheter for å bruke KI til vurdering, samarbeid og i ulike fag. Det er en bevissthet om at det er viktig å bruke KI på en etisk og ansvarlig måte. Det er også noen bekymringer knyttet til avhengighet av teknologi og juks.

På spørsmål om hvilke områder KI som vil ha størst betydning i utdanningen kommer personlig tilpasset opplæring og lærernes arbeidsflyt på topp:

Når det gjelder utfordringer kommer elevenes kritisk tenkning og juks på topp.

De fleste lærerne jeg har snakket med har en positiv holdning til KI og ser mange muligheter for å bruke teknologien i undervisningen. Men det er også bekymringer og usikkerhet. For å realisere potensialet er det viktig å videreutvikle teknologien, de pedagogiske rammene og formulere gode retningslinjer.

Retningslinjer for bruk av KI i skolen

Behovet for retningslinjer for bruk av KI og språkmodeller er stort. Osloskolen og Asker kommune er blant de som har laget gode retningslinjer.

For et år siden innførte Osloskolen en egen chatbot, som er et alternativ til de kommersielle tjenestene som allerede finnes. Ansatte og elever i ungdomsskolen og videregående har tilgang til KI-løsningen.

De ønsker å sikre at elever i Osloskolen får likeverdig tilgang til å utforske KI. Utdanningsetaten i Oslo har derfor utviklet en egen tjeneste for Osloskolen som elever på ungdomsskole og vgs kan teste. Tjenesten lagrer ikke personopplysninger, og løsningen vil gi lærere og elever tilgang til å bruke kunstig intelligens på en trygg og sikker måte.

Retningslinjene fra Asker kommune minner oss om at KI er en maskin, ikke et menneske, selv om det føles slik. KI kan gi opplysninger som ser riktig ut, men som kan være helt feil. Bruker du KI-tjenester i jobbsammenheng, vær klar over at informasjon om deg og det du skriver inn blir brukt til å trene opp KI-modellen. Det glemmes ikke.

Hva kan vi forvente i fremtiden?
Det som er helt sikkert, er at de modellene vi bruker nå er de dårligste. OpenAI og andre teknologiselskap jobber hele tiden for å forbedre modellene sine. De blir større og sterke og nye funksjoner blir lagt til.

Vi kan forvente at språkmodellene blir enda større og mer sofistikerte, noe som vil føre til ytterligere forbedringer i ytelsen.

Språkmodeller vil bli integrert i stadig flere produkter og tjenester, og påvirke flere aspekter av våre liv.

Samtidig som språkmodellene blir mer avanserte, vil det også dukke opp nye etiske utfordringer som vi må adressere.

Utviklingen innen språkmodeller går raskt, og det er spennende å se hva fremtiden vil bringe. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på både mulighetene og utfordringene som denne teknologien representerer.