5 strategier for bruk av KI i klasserommet

Å integrere KI i undervisningen gir en ny mulighet til å utvikle elevenes evne til problemløsning, analyse og refleksjon på måter man ikke kan med tradisjonelle lærebøker.

Av Martin Johannessen - Bilde: Freepik

Det er viktig å forberede elevene på å møte og bruke KI-teknologien kritisk og kreativt. Men hvordan kan vi best utnytte KI som en læringsressurs i skolen?

Hvordan kan vi utforme pedagogiske oppgaver der KI fungerer som et støttende verktøy? Hvordan kan vi veilede elevene til å bruke KI på en måte som fremmer læring?

Her er fem strategier du kan benytte. Dette er praktiske grep som kan gjøre KI til en naturlig del av undervisningen, samtidig som de gir elevene verdifulle ferdigheter om teknologien de bruker.

1. Prosjektbasert læring: La elevene jobbe med reelle problemstillinger der de aktivt bruker KI-verktøy. Dette kan være alt fra tekstanalyse i norskfaget til datamodellering i naturfag.

2. KI-assistert oppgaveløsning: Oppfordre elever til å bruke KI som en sparringspartner når de løser komplekse oppgaver. La dem diskutere forskjellene mellom KI-genererte svar og deres egne resonnementer.

3. Kritisk analyse av KI-output: Tren elevene i å evaluere og verifisere informasjon fra KI-systemer. Dette styrker deres kildekritiske ferdigheter i en digital tidsalder.

4. Tverrfaglige KI-prosjekter: Integrer KI i prosjekter som spenner over flere fag, for å vise teknologiens brede anvendelsesområder og hvordan den påvirker ulike deler av samfunnet.

5. Etiske diskusjoner: Bruk praktiske eksempler til å diskutere etiske implikasjoner ved KI-bruk, som personvern, bias i algoritmer og automatisering av arbeid.

Spørreundersøkelse: KI i skole og utdanning

Kunstig intelligens åpner opp for mange spørsmål i utdanningsfeltet. Hvilken rolle bør KI spille i undervisningen, og hva er de viktigste utfordringene og fordelene? Jeg gjennomfører nå en kort spørreundersøkelse for å høre dine tanker om dette brennaktuelle temaet.

Jeg setter stor pris på alle besvarelser!

Illustrasjon: Pxhere

Massiv respons på KI-initiativet

Initiativet til et nettverk for kunstig intelligens i skolen har fått massiv respons. Det er jeg veldig takknemlig for!

Det er nødvendig å øke kompetansen om KI generelt og generativ KI i skolen spesielt. Det er nødvendig å bygge en solid forståelse av hvordan KI kan brukes i skolen på en måte som fremmer læring, kreativitet og kritisk tenkning.

Av Martin Johannessen

Jeg tenker derfor å dele noen innsikter fra dere som har svart på registreringskjemaet. Alle spørsmål (og) svar som har med KI å gjøre må settes i kontekst. Hvordan KI brukes i undervisningen vil avhenge av fag, alderstrinn og tilgjengelig teknologi.

Vi har teknologien, men vi mangler de gode, pedagogiske verktøyene. Innføring av KI i undervisningen vil føre til en rekke endringer. Brukt med pedagogisk kløkt kan KI bidra til en effektiv og engasjerende læringsprosess. Dette vil ikke bare endre måten vi underviser på, men også hvilke ferdigheter som er viktige for å lykkes i fremtidens arbeidsliv.

På spørsmålet om hvordan dere tror KI kan forbedre undervisningen, er dette noen av svarene, gruppert etter hovedtemaer:

1. Endring i undervisning og nye ferdigheter:

• "Jeg tror det vil påvirke hvordan vi underviser/hvilke ferdigheter som blir viktige i fremtiden, derfor er ikke spørsmålet egentlig helt relevant - det må tas i betraktning uansett."
• "Det vet jeg ikke om den nødvendigvis gjør. Men den endrer undervisning betraktelig. Og det er jo spennende."
• "De som kan bruke kunstig intelligens på en god måte vil alltid ha et fortrinn, på lik linje med andre kunnskapsområder."

2. Tilpasset opplæring og individualisering:

• "KI bidrar til mer tilpasset og fleksibel opplæring."
• "Tilgang på kjapp hjelp og svar til elevene som trenger veiledning. F.eks. i matematikk, at elevene kan spørre ki om råd og få litt veiledning."
• "Den kan intensivere læring ved at eleven har en egen assistent tilstede. Men de må også opplæres i hvilke tilkortkommenheter KI har."

3. Effektivitet og tidsbesparelse:

• "Tidsbesparende på alle nivå."
• "Hovedsakelig som lærings- og skrivestøtte for elever, og som et effektiviseringsverktøy for lærere."

4. Utvidede muligheter og kreativitet:

• "Den gir mange utvidete muligheter til inkludering og kreativitet og kritisk refleksjon, tilgjengelighet til kunnskap som ellers vært forbeholdt akademiske kretser."

5. Utfordringer og usikkerhet:

• "Usikker, det er så utrolig stort, og kontekstuelt. Mine studenter må bare eksperimentere mest mulig, men også lære om hvordan det fungerer."
• "Brukt på en faglig relevant måte, kan den støtte forståelse, gi tilbakemeldinger just-on-time. Forutsetter en aktiv og lærevillig elev."
• "He he, tror ikke den kan."

Nettverk for kunstig intelligens i skolen

Vi trenger et nettverk for kunstig intelligens i norsk skole. Hvem vil være med?

Hvor er vi på vei med KI i skolen? Det følgende er et utkast til prosjektbeskrivelse. Jeg tar gjerne i mot konstruktive og kritiske tilbakemeldinger.

Med dette initiativet ønsker jeg å samle de skarpeste KI-hodene i landet i et nettverk som skal komme offentligheten til gode.

Kunstig intelligens har på kort tid blitt en del av samfunnet, og skolen er intet unntak. Selv om mange elever allerede benytter KI-verktøy i skolearbeidet, henger skolen etter i å utvikle gode pedagogiske praksiser rundt dette.

Vi har aldri gitt så mange mennesker tilgang til så kraftige verktøy uten noen form for tilsyn eller kontroll. Det må vi gjøre noe med!

Ifølge Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024-2030 skal 80 % av offentlige virksomheter ha tatt i bruk kunstig intelligens i løpet av 2025, og 100 % innen 2030. Norge skal være i front på etisk og trygg bruk av KI. Det skaper forventninger det kan være vanskelig å levere på. 

For at dette skal bli virkelighet er vi nødt til å øke kompetansen om KI generelt og generativ KI i skolen spesielt. Det er nødvendig å bygge en solid forståelse av hvordan KI kan brukes i skolen på en måte som fremmer læring, kreativitet og kritisk tenkning.

Derfor trenger vi et nettverk som representerer folk fra hele utdanningssektoren for å diskutere og gi innspill til KI-utviklingen og implementering.

Dette nettverket fokuserer på å utvikle læreres og elevers kompetanse innen KI, med særlig vekt på hvordan generativ KI kan brukes som et verktøy for å styrke pedagogisk praksis.

Dette prosjektet tar sikte på å etablere et nettverk som skal:

• Utforske potensialet: Identifisere og utvikle innovative måter å integrere KI i undervisningen.

• Peke på utfordringer og begrensninger: Utvikle strategier for å håndtere etiske dilemmaer, juks og ulikheter i tilgang til teknologi.

• Bygge kompetanse: Støtte lærere i å utvikle de nødvendige ferdighetene for å bruke KI effektivt i klasserommet. Være en sparringspartner for skole-Norge i spørsmål som gjelder KI i skolen.

Noen målsetninger kan være:

• Etablere et nasjonalt nettverk: Samle lærere, forskere, teknologer og andre interessenter for å dele erfaringer og kunnskap.

• Utvikle ressurser: Utvikle konkrete eksempler på hvordan KI kan brukes i ulike fag og på ulike trinn.

• Utforme retningslinjer: Utvikle retningslinjer for etisk og pedagogisk forsvarlig bruk av KI i skolen.

• Påvirke politikkutforming: Engasjere politikere og beslutningstakere for å sikre at skolen får de nødvendige ressursene og rammebetingelsene for å implementere KI på en god måte (jmf. digitaliseringsstrategien).

• Nettside og podcast: Etablere en nettside med informasjon og verktøy. Etablere en podcast som diskuterer bruken av teknologi og KI i skolen.

• Inkludering: Søke gode svar på hvordan KI og teknologi kan føre til mer inkludering i skolen.

• Samarbeid: Samarbeide med danske og svenske aktører.

Noen aktiviteter kan være:

• Nettverksmøter: Regelmessige møter, både fysiske og digitale, for å diskutere aktuelle temaer, dele erfaringer og utvikle prosjekter.

• Workshops og kurs: Tilby opplæring i ulike KI-verktøy og pedagogiske tilnærminger. Deltagelse på webinarer, konferanser, seminar og utviklingsarbeid på skoler/kommuner.

• Utvikling av ressurser: Utvikle en nettbasert plattform med konkrete eksempler på hvordan KI kan brukes i undervisningen.

• Forskning og utvikling: Være i dialog med, og støtte forskningsprosjekter som undersøker effekten av KI på elevers læring.

• Samarbeid med andre aktører: Samarbeide med universiteter, forskningsinstitutter, teknologiselskaper og andre relevante aktører. Men også etablere et samarbeid på tvers av skolesektoren. Alle kommuner bør være involvert i nettverket.

Jeg ser for meg en målgruppe som kan se slik ut:

• Lærere på alle nivåer

• Skoleledere

• Utdanningsforvaltning/skoleeiere

• Forskere

• Teknologer og utviklere

• Elever og foreldre

• Relevante organisasjoner

Hva kan være en konsekvens av et slikt nettverk og arbeid:

• Økt kompetanse blant lærere og skoleledere innenfor KI.

• Bidra til at regjeringens målsetting om 100 % av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI innen 2030.

• Utvikling av en felles forståelse for potensialet og utfordringene knyttet til KI i skolen.

• Utvikling av konkrete verktøy og ressurser for lærere.

• Påvirkning av utdanningspolitikken.

• En mer innovativ og elevtilpasset skole.

Dette prosjektet har som mål å gjøre norsk skole kompetent innen bruk av kunstig intelligens. Ved å etablere et bredt nettverk og ved å utvikle gode pedagogiske praksiser, kan vi sikre at KI blir brukt på en måte som fremmer elevenes læring og utvikling.

Dette kan være lurt å ha i bakhodet:

• Utvikle en konkret plan: spesifisere mål, aktiviteter, tidslinje og budsjett.

• Etablere styringsgruppe: Sammensette en gruppe med representanter fra ulike sektorer.

• Søk finansiering: Identifisere potensielle finansieringskilder.

• Spre informasjon: Informere om prosjektet og rekruttere deltakere.

Ved å ta tak i denne utfordringen kan vi bidra til å forme en skole som er bedre rustet til å møte fremtidens krav.

Disclaimer: Selvfølgelig har jeg brukt KI til å hjelpe meg med å utforme denne prosjektbeskrivelsen!

Pedagogisk idé eller byråkratisk maskineri?

For mer enn 70 år siden advarte forfatteren Jens Bjørneboe mot at skolen kunne forvandles til en kunnskapsfabrikk. Er dette nettopp det som har skjedd? I dagens skole står stadig mer på spill: dokumentasjon, standardiserte prøver og et økende byråkrati tar stadig større plass.

Av Martin Johannessen - foto: Wikimedia Commons

"For at en levende skole skal kunne eksistere, kreves der fire forskjellige ting: barn, foreldre, lærere og en pedagogisk idé. Hvis én av delene mangler, da kan man lage en kunnskapsfabrikk, men aldri i livet noen skole."

Dette skrev forfatter og daværende steinerskolelærer Jens Bjørneboe, i tidsskriftet Ny skole i 1952.

Bekymringen for at skolen kan forvandles til en "kunnskapsfabrikk" hvor den pedagogiske idéen blir underordnet byråkrati og standardisering, er en problemstilling som fortsatt er aktuell. Kanskje mer enn noen gang.

Det mest interessante her er den pedagogiske idéen. Kan vi hevde at den offentlige skolen har sine røtter i en pedagogisk idé? Eller har dette blitt erstattet av et stadig voksende skolebyråkrati med mer dokumentasjonsplikt og flere standardiserte prøver og skjemaer?

Kan vi hevde at den offentlige skolen er blitt et samlebånd, der kunnskap blir servert i et jevnt tempo, testene gjennomføres til faste tider, og det er lite rom for fleksibilitet og eksperimentering? Eller blir det for drøyt?

Steinerskolen

Jens Bjørneboe peker på Steinerskolen når han etterlyser en pedagogisk idé i den offentlige skolen. Tre sentrale idéer i steinerpedagogikken er helhetlig utvikling av barnet, lære gjennom erfaring og elevens indre motivasjon og personlig utvikling. All læring skal bearbeides kunstnerisk.

Steinerpedagogikken fokuserer på barnets utvikling som en helhet – fysisk, følelsesmessig, intellektuelt og åndelig. Undervisningen er tilpasset barnets ulike utviklingsstadier, med vekt på å nære kreativitet, kunstnerisk uttrykk, sosialt samspill og praktiske ferdigheter i tillegg til akademiske fag.

I steinerpedagogikken legges det vekt på erfaringsbasert læring, der elevene utforsker og lærer gjennom konkrete opplevelser, praktisk arbeid og kreativ aktivitet. Dette inkluderer bruk av kunst, musikk, håndverk og bevegelse som en del av den daglige undervisningen, for å stimulere elevenes fantasi og forståelse på en dyptgående måte.

Steinerpedagogikken vektlegger å støtte elevenes indre motivasjon og individuelle vekst. I stedet for standardiserte tester og karakterer, tilrettelegges undervisningen slik at hver elev kan utvikle seg i sitt eget tempo og oppdage sin egen vei, med læreren som veileder snarere enn instruktør.

Disse idéene er ikke tilstede i den offentlige skolen.

Hva "normal" progresjon?

Historisk sett har den norske skolen vært inspirert av opplysningstiden og idealer om likhet, demokrati og dannelse. Men i takt med at samfunnet har endret seg og kravene til skolen har økt, har det også blitt mer fokus på målbare resultater og standardisering. De siste årenes skoledebatt befrefter dette.

En faktor som har påvirket den pedagogiske idéen i skolen er PISA-undersøkelser og internasjonale sammenlikninger. Et økt fokus på rangeringer og sammenlikninger med andre land har ført til mer vekt på standardiserte tester og målbare resultater.

Noe som er mer sjokkerende enn det såkalte PISA-sjokket er konsekvensene det fikk for norsk skole.  Etter PISA-undersøkelsen i 2001 skjedde det flere negative ting med norsk skole.

- Resultatene ble brukt til å legge press på elever. De skulle lære fortere og timetallet skulle opp. Det ble testing, måling av lesehastighet, og forventninger om "normal" progresjon. Læringstrykket flyttet konkurranse og prestasjonsorientering til sentrum i skolen, også for de yngste, sier Simon Malkenes i et intervju med Utdanningsnytt.

Man kan jo undre seg over hva "normal" progresjon er i skolesammenheng (eller menneskesammenheng): Malkenes sier:

– Barn modnes i ulikt tempo og lærer på ulike måter. Lærere vet at noen femåringer er som fireåringer og noen seksåringer er som sjuåringer. Men når læringstrykket betyr mer enn hensynet til barnet, får lærere og elever et problem.

En annen faktor er digitalisering. Den digitale utviklingen har åpnet for nye læringsformer, men har også ført til nye utfordringer knyttet til skjermbruk og digitale verktøy. Overdreven skjermbruk kan dessuten føre til redusert konsentrasjonsevne og søvnproblemer.

Lærerne står overfor en stadig større oppgave med å integrere digitale verktøy på en hensiktsmessig måte i undervisningen. Samtidig må de være bevisste på de potensielle negative konsekvensene. 

Et stadig voksende byråkrati og flere administrative oppgaver som har ført til at lærerne får mindre tid til å fokusere på undervisningen og elevenes læring er en tredje faktor. Man kan nesten si at dokumentasjon er blitt viktigere enn undervisning.

Er dette en hensiktsmessig skole for barn og ungdom i dag? Lærer elevene mer av flere prøver? Det er ingen enkel fasit på spørsmålet om elever lærer mer av flere prøver. Forskningen forteller oss at prøver kan være et nyttig verktøy for både elever og lærere, men at det er viktig å bruke dem på en hensiktsmessig måte.

Det er både fordeler og ulemper med prøver i skolen. Prøver kan gi verdifull tilbakemelding til elever og lærere om hva som er lært, og hva som fortsatt trenger mer arbeid. De kan også motivere elever til å jobbe mer målrettet, og bidra til at alle elever tilegner seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter.

Samtidig kan for mange prøver ha ulemper. Det kan føre til at elever fokuserer mer på å bestå prøvene enn på å virkelig forstå stoffet. I tillegg kan det øke stressnivået både hos elever og lærere, og begrense lærernes mulighet til å benytte mer varierte undervisningsmetoder.

Hva er en god skole?

En god skole er mer enn bare et sted hvor man lærer fag. En god skole skal også bidra til elevenes personlige utvikling, gi dem mulighet til å utvikle sosiale kompetanser og forberede dem til å være aktive samfunnsborgere.

For å oppnå dette er det viktig å ha en klar pedagogisk idé som vektlegger elevenes aktive medvirkning: Elevene skal være aktive deltakere i sin egen læringsprosess. Alle elever skal føle seg sett og verdsatt, uavhengig av bakgrunn eller evner.

Foreldre og lærere må samarbeide for å gi elevene den beste oppfølgingen. Læring skal ikke bare skje i klasserommet, men også gjennom ulike aktiviteter og prosjekter.

Jens Bjørneboes tanker om skolen er fortsatt relevante i dag. Skolen er ikke bare et sted for å tilegne seg kunnskap, men også et sted for personlig vekst og utvikling. For å sikre at skolen fungerer godt for alle elever, må vi ha en klar pedagogisk idé som vektlegger både kunnskap og dannelse.

👉 Les også:

Hva dagens norsklærere kan lære av "Jonas" - av Knut Hoem
- Den norsklærer som ikke formidler "Jonas" til sine elever, har forsømt sitt oppdrag.

Salamandertesten: om barn, skole og Jens Bjørneboes "Jonas" - av Simon Malkenes

- Det er mulig å tilrettelegge for en skolehverdag som rommer både barndommens egenverdi og barns naturlige livsutfoldelse.

Simon Malkenes tar et oppgjør med læringstrykket i småskolen i ny bok
– "Jonas" handler om oppdragelse og utdanningssystemets rolle i å frembringe lydige og lojale mennesker.

Menneske + Maskin = Samarbeid

Det avgjørende at skolefolk samarbeider om å utvikle gode praksiser for bruk av KI i undervisningen. Lærere må være bevisste på både mulighetene og begrensningene ved teknologien, og de må tilpasse undervisningen slik at elevene lærer å bruke KI som et verktøy, ikke en erstatning for egen tenkning.

Av Martin Johannessen - illustrasjon: Pixabay

Store språkmodeller som ChatGPT, Gemini og Claude er kraftige teknologier som mange allerede bruker i klasserommet. Modellene åpner opp for nye måter å lære på. Jeg tror det er avgjørende at vi utvikler klare retningslinjer for bruk av KI i skolen, for å sikre at teknologien brukes på en etisk og pedagogisk forsvarlig måte.. For å få til det, tror jeg samarbeid på tvers av skolegrenser er veien å gå.

KI i skolen er både en mulighet og en utfordring. Ved å være bevisst på fallgruver og samarbeide om å utvikle gode praksiser, kan vi bruke KI på en måte som forbereder elevene for både nåtid og fremtid. Det er opp til oss hvordan vi bruker teknologien.

Læring, forståelse og kritisk tenkning
Å integrere kunstig intelligens i skolen krever en balansert tilnærming. For det første må vi sørge for at både lærere og elever har verktøyene de trenger for å utnytte KI på en smart måte. For det andre må vi sette klare grenser for bruken, slik at teknologien ikke overskygger det viktigste: læring, faglig forståelse og kritisk tenkning. Vi må vi lære opp elevene til å være kritiske konsumenter av informasjon, uansett om den kommer fra et menneske eller en maskin.

Læring: Elever må fortsatt lære å stille spørsmål, utforske ulike perspektiver og reflektere over kilder og pålitelighet. Ved å kombinere KI med tradisjonell undervisning kan vi skape en læringsprosess som både er god og som styrker elevenes evne til å tenke selvstendig og kritisk.

Faglig forståelse: Generativ KI gir umiddelbar tilbakemelding på oppgaver, noe som hjelper elevene å identifisere feil og forstå hvordan de kan forbedre seg. KI kan også presentere informasjon på forskjellige måter, enten gjennom tekst, bilder, simulering eller video, noe som gjør komplekse begreper lettere å forstå.

For eksempel kan en elev som sliter med matematikk få ekstra veiledning og tilpassede oppgaver i sanntid, mens en elev som allerede har forstått et konsept kan bli utfordret med mer avanserte problemer.

Kritisk tenkning: KI kan svekke kritisk tenkning hvis vi ikke er bevisste på hvordan teknologien brukes i undervisningen. Men dersom skolefolk samarbeider om hva som fungerer, og hvordan KI kan integreres på en måte som støtter, snarere enn erstatter, elevenes egne ferdigheter, tror jeg at KI kan brukes ansvarlig uten å undergrave kritisk tenkning.

Når KI brukes på en hensiktsmessig måte, kan den styrke elevenes evne til kritiske tenkning. Store språkmodeller er gode på å generere ideer. De kan brukes til å formulere en rekke ideer til et prosjekt. Dette kan påvirke elevenes kreativitet og hjelpe dem å tenke utenfor boksen.

Språkmodellene er nyttige til å utvikle problemløsningsferdigheter. KI kan brukes til å simulere komplekse problemer, slik at elevene kan øve på å løse problemer på en systematisk måte. For eksempel ved å ta en motstående posisjon i en debatt. Elevene må da bruke logiske argumenter og bevis for å overbevise modellen om sin egen posisjon.

Et annet eksempel er å teste en hypotese. Elevene kan formulere hypoteser om ulike fenomener, og modellen kan generere data eller scenarioer som elevene kan bruke for å teste gyldigheten av hypotesene sine.

Skolen må forholde seg til kunstig intelligens, og teknologien har en plass i skolen, men den må brukes med omhu og innsikt. Ved å kombinere menneske og maskin på en hensiktsmessig måte, kan vi skape en skole som gir elevene de ferdighetene de trenger for å lykkes i en stadig mer digital verden. Og for å få til det, må vi samarbeide.

👉 Les også: 

Skjermbruk, algoritmer og læring: Hvordan KI påvirker fremtidens skole

Læreren har kommet for å bli - det har teknologien også

Skjermbruk, algoritmer og læring: Hvordan KI påvirker fremtidens skole

Teknologikritikk: Vi er omgitt av digitale dingser og trådløst internett som blir stadig kraftigere. Generativ KI har gjort inntog i skolen og samfunnet. Hvordan endrer teknologien måten vi lever, jobber og samhandler på? Er KI i skolen en trussel mot kritisk tenkning?

Av Martin Johannessen - illustrasjon: ETG

Mens mange mener at KI vil revolusjonere utdanningen, advarer andre om at digitaliseringen kan forverre læringsresultatene i norsk skole. De etiske utfordringene knyttet til digital teknologi påvirker både enkeltpersoner og samfunnet som helhet.

I boka Stjålet fokus (Cappelen Damm, 2023) dokumenterer Johann Hari hvordan den digitale teknologien forstyrrer vår evne til konsentrasjon og oppmerksomhet.

Maja Lundes Skjerm barna (Kagge forlag, 2024) fremhever hvordan barnas skjermbruk truer lek, søvn og sosial interaksjon. Algoritmene som styrer digitale plattformer "stjeler" tid fra de aktivitetene barna virkelig trenger: å leke, sove, bevege seg, lese, dagdrømme og være sammen med andre.

- Ungenes overdrevne skjermbruk er et samfunnsproblem, og samfunnsproblemer løses av oss i fellesskap, gjennom politikk og normendringer, skriver Lunde.

Utfordringene står i kø

Vår digitale hverdag er fylt av både muligheter, utfordringer og begrensninger. Mens teknologi har endret måten vi lever på, reiser den også en rekke etiske spørsmål. Fra personvern og desinformasjon til avhengighet og miljøproblemer, står vi overfor en rekke utfordringer som krever at vi er våkne og nysgjerrige. Går det an å sikre at teknologi brukes på en måte som gagner både oss selv og samfunnet vi lever i?

Personvern: Våre data blir samlet inn og brukt på flere måter. Dette reiser spørsmål om overvåkning, profilering og manipulering. Mange er ikke klar over omfanget av data som samles inn om dem, eller hvordan disse dataene brukes til profilering og målrettet påvirkning. Dette truer personvernet og kan potensielt misbrukes til uetisk manipulasjon.

Desinformasjon og ekko-kamre: Algoritmene som styrer innholdet vi eksponeres for på sosiale medier og andre digitale plattformer, kan bidra til å spre falske nyheter og forsterke polarisering i samfunnet.

Falske nyheter ofte spres raskere og når flere mennesker enn sann informasjon. Brukere blir i stor grad eksponert for politiske ytringer de allerede er enige i. Og ekkokamre forsterker gruppetenkning og "oss mot dem"-mentalitet. Dette utfordrer grunnlaget for en felles virkelighetsforståelse og en sunn demokratisk debatt.

Medieavhengighet og mental helse: Den konstante tilgjengeligheten til teknologi kan føre til avhengighet og negative konsekvenser for vår mentale helse. De kommer til syne som avhengighetslignende atferd og negative konsekvenser for mental helse og velvære. Men også redusert evne til konsentrasjon, dybdefokus og søvnproblemer.

Ulike former for digital ulikhet: Ikke alle har lik tilgang til eller kompetanse i bruk av digital teknologi. Dette kan forsterke eksisterende sosiale og økonomiske ulikheter ved at ved at noen grupper faller utenfor viktige digitale arenaer. Manglende digital kompetanse kan også begrense muligheten til utdanning og arbeidsliv.

Miljøpåvirkning: Produksjon og bruk av digitale enheter har betydelige miljømessige konsekvenser.

• Høyt energiforbruk knyttet til datasentre og nettverk.
• Utvinning av sjeldne jordmetaller til elektronikk.
• Problemer med elektronisk avfall.

For å møte disse utfordringene kreves det en kombinasjon av økt bevissthet og digital kompetanse blant brukerne, ansvarlig utvikling og bruk av teknologi fra selskapenes side, samt regulering og klare retningslinjer fra myndighetene. I tillegg er forskning på teknologiens konsekvenser for samfunnet helt nødvendig.

En trussel mot kritisk tenkning?

Bruken av generativ KI i skolen risikerer å gjøre elevene til passive mottakere av informasjon, i stedet for aktive deltakere i egen læring. Dessuten kan det føre til en overfladisk forståelse av fagstoffet, da elevene kan få svar uten å ha forstått svaret. Dette undergraver målet om å utvikle kritisk tenkning og dybdelæring.

Generativ KI truer den dype læringen. Ved å gi elevene raske og enkle løsninger, undergraver vi deres behov for å tenke selvstendig og kreativt. Elevene kan bli avhengige av teknologien, og miste evnen til å løse problemer på egen hånd. Dessuten reiser bruken av KI en rekke etiske spørsmål, som juks og urettferdighet. Vi risikerer å skape en generasjon elever som er flinke til å bruke verktøy, men som mangler grunnleggende ferdigheter i å tenke kritisk og løse problemer.

Hvordan kan vi sikre at bruken av KI ikke fører til en overfladisk forståelse av fagstoffet? Og hva skjer med elevenes evne til å løse problemer på egen hånd når de blir for avhengige av teknologien? Disse spørsmålene må vi stille oss før vi innfører generativ KI i større grad i skolen.

Balansen mellom innovasjon og ansvar
Teknologiutviklingen, særlig innen kunstig intelligens og sosiale medier, skjer i et kappløp som utfordrer vår evne til å regulere og forstå konsekvensene. Teknologietiker og tidligere Google-ingeniør Tristan Harris, belyser denne utfordringen i et tankevekkende foredrag

Harris understreker viktigheten av å finne en balanse mellom teknologiutviklernes makt og samfunnets ansvar for å regulere bruken av denne teknologien. Han peker på hvordan vårt økende avhengighetsforhold til sosiale medier krever en dypere forståelse av de etiske spørsmålene som oppstår, og hvordan vi som samfunn kan sikre at teknologien tjener menneskeheten på en ansvarlig måte.

Harris foreslår at når vi utvikler denne teknologien, må vi må balansere maktfordelingen mellom teknologiutviklere og vårt ansvar for å regulere og forstå teknologien.

Tristan Harris er også medgründer av Center for Humane Technology. De undersøker de farlige drivkreftene som definerer dagens KI-paradigme i teknologi. Ved å dekonstruere det iboende løftet og farene ved KI, gir  Harris en nyansert ramme for hvordan vi kan møte dette øyeblikket med klokhet – som individer og som et samfunn.

👉Les også:

Læreren har kommet for å bli - det har teknologien også

Meritokrati: Skolen er et kappløp mot prestasjon, ikke læring

Jeg mener at skolen må prioritere kvaliteten på undervisningen fremfor mengden av tester. Når lærere får mer tid til å fokusere på elevenes behov og utvikling, kan læring skje i et mer støttende og motiverende miljø. Færre tester gir rom tid dypere forståelse og kreativ utfoldelse. Hver time du bruker på en test, er en time mindre undervisning.

Av Martin Johannessen

I takt med at skolepolitikken endres, ser vi en stadig sterkere tendens til at prestasjoner måles og veies på bekostning av pedagogisk utvikling. Fra karakterpress til stadig flere standardiserte prøver, fremmes en modell der resultater – ikke utvikling og læring – er i fokus.

Denne utviklingen har klare paralleller til tankene i Michael Youngs bok Intelligensen som overklasse (The Rise of the Meritocracy), der meritokratiets fremvekst og makt monopoliserer samfunnet og reduserer verdien av reell læring. IQ trumfer alt annet, og stadig mer sofistikerte målinger gjør at barn kan testes stadig tidligere. Hvorfor vente med å rangere innbyggerne når de går på ungdomsskolen, når vi kan gjøre det når de går i barnehagen?

Selve ordet er satt sammen av det latinske merit (dyktighet eller evner) og det greske krati (makt eller styre).

Meritokrati
Intelligensen som overklasse er en satirisk dystopi. I boka følger vi fortellerens tanker, en sosiolog i 2034 som ser tilbake på utviklingen i England i perioden 1870 til 2033. Michael Young var selv sosiolog og skrev boka i 1958. Derfor kan vi tenke oss at den første fasen han skildrer (1870–1958) er tilnærmet fakta, mens den andre fasen (1958–2033) er Youngs spekulasjoner om hvor utviklingen kan ende opp dersom visse trender i den første fasen fortsetter.

Med begrepet meritokrati ville Young advare mot et samfunn styrt av de mest intelligente og høyest utdannede, hvor makten endte med å gå i arv. Denne dystopien synes nå å være i ferd med å bli virkelighet.

I min utgave av boka har jeg spart på et avisutklipp fra Klassekampen i 2016, som er skrevet av Mimir Kristjánsson: - Youngs advarsler har ikke ført fram. I våre dager er meritokrati et hedersord, en liberal drøm om et samfunn hvor hver og en får den samme muligheten til å stige så høyt som deres talenter tillater dem.

Er ikke det bra da? At alle kan klare høyere og høyere på karrierestigen? Det høres kanskje forlokkende ut, men det er det ikke.

Teknokrati (ekspertvelde) er et annet begrep som brukes om regimer der eksperter styrer på bekostning av folkelig innflytelse. Kritikken er at ekspertene kan mangle forståelse for folks hverdagsliv, og at tekniske hensyn får for stor vekt i politiske beslutninger. Dette er heller ikke noe å trakte etter.

Young var selvfølgelig skeptisk til meritokratiet, ikke nødvendigvis på grunn av at de dyktigste skulle få anerkjennelse, men fordi systemet endte med å fremme en snever forståelse av hva intelligens og ferdigheter egentlig innebærer. Når skolen i dag går mot å bli en testfabrikk, risikerer vi å begå samme feil: Elevenes verdi reduseres til tall, bokstaver og rangeringer. I stedet for å fokusere på helhetlig utvikling, kreativitet, samarbeidsevne og kritisk tenkning, presses de inn i et system der resultater på prøver blir den ultimate måleenheten.

Resultatet? Elever som ikke lenger lærer for å forstå, men for å prestere. Læring skal være en dør til kunnskap og personlig utvikling, men har blitt en hinderløype der målet er å hoppe over flest hindringer uten å reflektere over hva du eventuelt har lært.

Testing skaper mistrivsel
En god skole handler om å gi elevene verktøyene de trenger for å forstå verden rundt seg. Det handler om å utvikle nysgjerrighet, evne til kritisk refleksjon og å lære hvordan man kan tilegne seg kunnskap.

Når fokus flyttes fra dette til standardiserte tester, blir pedagogikken – kjernen i hva vi holder på med i klasserommet – satt til side. I stedet for å gi lærerne frihet til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, tvinges vi inn i rigide systemer der prøver og resultater må komme først.

De siste tjue årene har antallet prøver og tester i skolen økt som en del av kvalitetsvurderingssystemet, innført av nasjonale og lokale myndigheter samt skolene selv.

- Det er blitt stadig flere prøver og tester i skolen de siste 20 årene. Mye tyder på at det ikke bidrar til mer læring, skriver leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll. Samtidig har elevenes motivasjon og trivsel har blitt gradvis dårligere de siste 10-12 årene.

Læring er ikke en lineær prosess som kan måles med enkle tester. Læring er dynamisk og individuelt tilpasset, og det som fungerer for én elev, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Det er ikke alle ferdigheter som lar seg tallfeste eller vurdere med en standardisert prøve. Hva skjer da med de elevene som ikke passer inn i dette snevre synes på læring? Vi trenger flere lærere og ikke flere tester.

Vurderingstrykket kan altså føre til mistrivsel og redusert motivasjon blant elevene. Prøitz-utvalget anbefalte å redusere testsystemet, blant annet ved å fjerne nasjonale prøver, kutte ut eksamen i grunnskolen og ta bort enkelte kartleggingsprøver.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordthun er ikke enige med forslagene til utvalget. Hun freder både eksamen i grunnskolen og nasjonale prøver. Hun mener eksamen er en for viktig kvalitetssikring av karakterene elevene får i ungdomsskolen. Og karakterene er en del av rangeringsverktøyene elevene er underlagt.

Jeg mener at skolen heller bør prioritere kvaliteten på undervisningen fremfor mengden av tester. Når lærere får mer tid til å fokusere på elevenes individuelle behov og utvikling, kan læring skje i et mer støttende og motiverende miljø. Færre tester gir rom tid dypere forståelse og kreativ utfoldelse, noe som kan styrke både læring og trivsel på lang sikt. Hver time du bruker på en test, er en time mindre undervisning.

Prestasjon foran prosess
Young advarte mot en fremtid der samfunnet utviklet et rangordningssystem basert på intelligens og prestasjon. Ironisk nok ser vi at skolesystemet i dag er med på å bygge opp under denne typen hierarki. Når man hele tiden  måler og sammenligner elever gjennom tester, skapes det et tydelig skille mellom de som "lykkes" og de som "mislykkes". De som skårer lavt, blir marginalisert, mens de som skårer høyt, fremheves. Å ha et høyt karaktersnitt er viktigere enn å ha et godt liv.

Dette systemet er ikke bare urettferdig, det er også ineffektivt. Når vi fokuserer så sterkt på resultater, overser vi at læring er mer enn bare kunnskap – det er en prosess. Det handler om å feile, prøve igjen, og gradvis bygge opp forståelse. Men i et system som dyrker prestasjon foran prosess, gis det lite rom for å lære av feil. Elevene lærer at de enten er gode eller dårlige, og utvikling blir sekundært.

Men det er en annen historie her også, nemlig den store fortellingen om at skolen først og fremst skal tjene økonomien. Simon Malkenes skriver i Syn og segn: - Nasjonen, arbeidslivet og industrien er i krise fordi utdanningssystemet ikkje svarar på endring og utvikling, og fordi det ikkje produserer skikkeleg arbeidskraft.

I tillegg skal skolen utjevne sosiale forskjeller i et samfunn der forskjellene øker. Og høyre og venstresiden i politikken beskylder hverandre gjensidig for alt som har gått galt.

"Down with meritocracy"

Vi må tilbake til kjernen av hva skole og utdanning skal være. Det er ikke testing i seg selv som er problemet – prøver kan være nyttige for å vurdere hvor langt elevene har kommet. Problemet er når testing blir det sentrale målet, fremfor et verktøy blant mange for å fremme læring. Skolen må legge vekt på læringsprosessen, på pedagogikk, og på å gi elevene den tiden og det rommet de trenger for å utvikle seg på sine egne premisser.

Youngs visjon om et meritokratisk samfunn var en advarsel, ikke en modell å strekke seg etter i England. Hvis vi fortsetter å prioritere prestasjon over læring, vil vi se et samfunn der kun en liten del av befolkningen får anerkjennelse for sitt talent og sin innsats. Resten blir overlatt til å føle seg mislykket i et system de aldri hadde en reell sjanse til å lykkes i.

På begynnelsen av 2000-tallet tok Tony Blair til orde for meritokratiet. Michael Young var også Labour-politiker på den tiden og brukte en helside i The Guardian for å sette skapet på plass. Han uttrykker skuffelse over hvordan begrepet meritokrati har blitt brukt, spesielt av politikere som Tony Blair. Boken var en dystopi!

Boken var jo ment som en advarsel mot et samfunn der intelligensen bestemmer sosial status. Young mener advarselen ikke har blitt tatt alvorlig. Han hevder at meritokratiet har skapt en ny eliteklasse som holder andre utenfor, og at denne utviklingen har ført til økende ulikheter. De som ikke lykkes i utdanningssystemet, blir marginalisert og mister representasjon i politikken. Young mente at Blair-regjeringen har forsterket denne trenden.

Det er på tide å skifte fokus: Fra prestasjon til pedagogikk. Fra testing til utvikling. Fra tall til mennesker. Fra prøver til læring.

👉 Les mer om meritokrati

Vestens arvelige meritokrati

Michael Young og klasseparadokset

Ned med meritokratiet

Down With Meritocracy

📹 Harvard Philosopher Michael Sandel Exposes the Flaws of Meritocracy

Læreren har kommet for å bli - det har teknologien også

Læreren har kommet for å bli i det digitale klasserommet, men rollen blir kanskje annerledes? En ny rapport spår at KI kan erstatte tusenvis av lærere. Men er dette virkelig fremtiden? Hva mener du om at skoler i utlandet allerede eksperimenterer med KI som hovedlærer?

• Hvordan kan vi utnytte KI for å forbedre undervisningen?
• Hva skjer med lærerne? Blir de overflødige, eller får de nye roller?
• Hvordan sikrer vi at alle elever får tilpasset opplæring?
• Hva skjer med relasjonen mellom lærer og elev?
• Kan skolen beskyttes fra BigTech?
• Kan vi ha et demokratisk og godt arbeidsliv hvis læreren automatiseres?

Av Martin Johannessen - illustrasjon Creazilla

En ny rapport fra Dansk Arbejdsgiverforening (DA) setter søkelyset på hvordan KI kan endre måten vi underviser på.

Rapporten peker på at KI kan automatisere mange av de oppgavene lærere i dag gjør, som å lage undervisningsopplegg eller rette oppgaver. Dette mener DA kan føre til at drastisk mange  lærere må finne på noe annet å gjøre. Ifølge rapporten kan nemlig opptil 9000 lærerstillinger forsvinne innen 2040. Dette tilsvarer ca. en fjerdedel av lærerne i Danmark.

KI skal altså effektivisere undervisningen. Færre mennesker skal gjøre en bedre jobb ved hjelp av maskiner. Det er ikke nødvendigvis en god ide.

Danmarks Lærerforening er bekymret for at KI kan erstatte den menneskelige kontakten og relasjonsbyggingen som er så viktig i undervisningen. De frykter at skolen kan bli mer mekanisk og mindre personlig.

Dette reiser mange spørsmål om den tradisjonelle rollen til lærere. Hvordan kan vi bruke KI på en måte som støtter lærerne og gjør kvaliteten på undervisningen bedre? Hvilke nye ferdigheter trenger lærere for å jobbe sammen med KI? Hvordan kan vi sikre at alle elever får like muligheter, uavhengig av om de har tilgang til KI eller ikke?

Regitze Flannov i Danmarks Lærerforening, ser ikke hvordan KI skal erstatte lærerne og peker på hva de opplevde med digital skole under pandemien:

- Under coronatiden gjorde vi den erfaring, at måden, vi underviser børn på, handler om fysiske fællesskaber, relationer, nærvær, være ude af huset eller på lejrskoler osv.

En rapport full av hull

Den danske læreren Per Størup Lauridsen peker på flere svakheter ved rapporten:

- Rapporten nevner ikke kostnadene ved å implementere og drifte disse KI-løsningene, som visstnok skal erstatte lærerne. Det vil være nesten umulig å innføre KI-teknologier i så stor skala som det legges opp til. Samtidig viser erfaring at digitaliseringsprosjekter i det offentlige ofte blir dyrere og mer kompliserte enn først antatt.

Rapporten overdriver KI-systemenes evne til å erstatte menneskelige lærere, spesielt når det gjelder oppgaver som krever menneskelig dømmekraft, empati og kreativitet. Rapporten tar ikke opp de mange etiske utfordringene knyttet til bruk av KI i skolen. Den unngår dessuten å diskutere de politiske implikasjonene av å bruke AI til å redusere antall lærere, for eksempel hva som skal skje med de frigjorte ressursene.

Størup Lauridsen understreker at rapporten gir et altfor optimistisk bilde av KI-teknologiens muligheter og ignorerer flere vesentlige utfordringer.

KI som lærer

For et år siden begynte en privat skole i Austin bruker KI som hovedlærer for sine elever. Mackenzie Price er en drivkreftene bak barne- og ungdomsskolen Alpha Private School. Hun forteller om ivrige elever, og lærere som som jobber som veiledere istedenfor å undervise.

Skolen bruker KI-verktøy for å gi elevene tilpasset undervisning. Elevene jobber med KI i to timer daglig, og får innhold som passer deres individuelle nivå og tempo. Elevene hevder de lærer bedre på denne måten, blant annet ved å få umiddelbar tilbakemelding.

Skolen hevder at elevene lærer grundigere ved hjelp av KI-verktøy i løpet av to timer, enn de ville gjort på seks timer ved en annen skole.

I september i år lanserte David Game College i London et pilotprosjekt hvor en klasse undervises utelukkende av KI.

Formål er at KI skal tilpasse undervisningen til hver elevs egne behov, for å skape en personlig læringsprosess.

Elevene får dessuten hjelp av tre læringscoacher for støtte i fag hvor KI kan ha begrensninger, som kunst og seksualundervisning. En utfordring er at KI-verktøyene mangler evnen til å tolke menneskelige følelser. Det svekker den empatiske støtten lærere tradisjonelt gir.

En skole i Texas har også satset fullt ut på kunstig intelligens. Skolens ledere bruker teknologien til å undervise elevene uten hjelp fra en tradisjonell lærer.

Ekspertise ikke inkludert

Leon Furze er lærer og forfatter. Han skriver nå på en doktorgrad om KI i utdanningen. Selv med de raske fremskrittene innen KI, mener han at chatbots fortsatt har store begrensninger. 

For å få mest mulig ut av GenKI trenger du ekspertise i fagområdet. De mest avanserte KI-systemene er svært generelle og krever kunnskap om hvordan de skal brukes effektivt. Hvis du ikke har kunnskap om svarene språkmodellene gir deg, har du heller ikke mulighet til å avgjøre om svaret er sant.

Å lære gjennom KI krever at man allerede vet hvordan man skal stille de riktige spørsmålene og forstå når KI-en gir feil informasjon. Dette blir spesielt utfordrende når man lærer komplekse emner. Å bruke språkmodeller effektivt krever i utgangspunktet meget god språkkompetanse.

The Fun They Had

Isaac  Asimov skrev novellen The Fun They Had i 1951. Handlingen foregår i 2155. Vi møter Margie og Tommy som har hver sin "lærer" – en maskin som tilpasser undervisningen til deres individuelle behov. De har ingen klasserom, ingen klassekamerater og ingen lærere i tradisjonell forstand. I stedet sitter de alene i egne rom og mottar undervisning via en skjerm. En dag finner Tommy en gammel bok på loftet...

"They turned the pages, which were yellow and crinkly, and it was awfully funny to read words that stood still instead of moving they way they were supposed to––on a screen, you know.  And then, when they turned back to the page before, it had the same words on it that it had had when they read it the first time."

Margie og Tommy undrer seg også over hvordan det ville vært å ha et menneske som lærer. Kan et menneske vite like mye som en maskin?

Vi har ikke kommet til Asimovs spådommer om skolen i fremtiden (foreløpig), men teknologien er på vei. Chatbots kan være nyttige for å lære grunnleggende konsepter, men når det gjelder dypere forståelse og kritisk tenkning, har de fortsatt begrensninger. For å virkelig lære, trenger vi menneskelig veiledning og støtte.

Selv om KI kan effektivisere enkelte oppgaver og generere tilpassede opplegg, reiser det spørsmål om hva vi mister i prosessen. KI mangler den menneskelige evnen til å bygge relasjoner (opplagt), den kan ikke forstå følelser og heller ikke støtte elevene på en empatisk og helhetlig måte. Relasjonen mellom lærer og elev er fortsatt avgjørende at avgjørende punkt for god undervisning.

Med andre ord: Vi trenger fortsatt lærere - læreren er kommet for å bli (men).

Hole in the Wall

Skoler der KI er lærere får meg til å tenke på prosjektet til indiske Sugata Mitra på slutten av 90-tallet, Hole in the Wall. Prosjektet fikk stor oppmerksomhet for sin innovative tilnærming til læring og teknologi.

Hole in the Wall-prosjekt var et banebrytende eksperiment innen utdanning, spesielt rettet mot barn i fattige områder som ikke hadde tilgang på skole.

Mitra installerte en gammel datamaskin i en vegg som skilte et fattig slumområde fra et mer velstående område i India. Datamaskinen var ikke koblet til noe nettverk og hadde ingen instruksjoner.

Til Mitras overraskelse begynte barn fra slummen å samles rundt datamaskinen og eksperimentere. De klarte å finne ut hvordan de skulle bruke den, ofte ved å observere hverandre og gjennom prøving og feiling.

Barna lærte seg å bruke datamaskinen uten formell opplæring fra voksne. De utforsket ulike programmer, spilte spill og kommuniserte med hverandre.

Mitra ønsket å vise at barn er nysgjerrige og motiverte til å lære, og at de ikke nødvendigvis trenger tradisjonelle skoler og lærere for å tilegne seg kunnskap.

Ved å gi barn i fattige områder tilgang til teknologi, ønsket Mitra å gi dem mulighet til å lære og utvikle seg på lik linje med barn i mer privilegerte områder. Ved å oppmuntre til selvstendig utforskning og eksperimentering, ønsket han å utvikle barns evne til å tenke kritisk og løse problemer.

Språkmodeller utfordrer relasjonen mellom lærer og elev

Bruken av KI i skolen, spesielt gjennom verktøy som ChatGPT, utfordrer relasjonen mellom lærer og elev. Behov for nye strategier i klasserommet kommer til syne.

Lærere ved Hareskov skole i Danmark forteller om at KI gjør det vanskeligere å oppdage juks i skriftlige oppgaver. Elevene ser ikke alltid forskjellen mellom å søke informasjon på nett og å jukse ved bruk av ChatGPT.

Lærere her til lands er bekymret for det samme. 58 prosent av lærerne ved norske videregående skoler opplyser at de har tatt elever i å jukse med KI-hjelpemidler som ChatGPT eller lignende.

Elever har begynt å bruke KI i en slik grad at grensen mellom å få hjelp og å bryte regler har blitt uklar. Lærerne etterlyser derfor mer opplæring i bruk av KI, både for seg selv og sammen med elevene, for å kunne håndtere teknologiens muligheter og begrensninger på en pedagogisk forsvarlig måte.

Samtidig har noen lærere begynt å inkludere KI i undervisningen for å gi eleverne verktøy til å forstå og kritisk vurdere selve teknologien. De ser behovet for en balanse mellom teknologi og tradisjonell læring, hvor elevenes ferdigheter fortsatt må utvikles uten KI.

De danske lærerne fremhever at det er avgjørende å bygge en god relasjon til elevene for å unngå en "politi og røver"-dynamikk i jakten på KI-generert juks. Løsningen ligger i å integrere KI på en måte som fremmer læring uten å svekke elevenes utvikling av selvstendige ferdigheter.

Økt kompetanse

Teknologien utvikler seg raskt, og KI vil helt sikkert spille en stadig større rolle i klasserommet. Men det er viktig å huske at teknologi er et av mange verktøy, og ikke en erstatning for læreren. Læreren vil fortsatt være en sentral figur i klasserommet, men rollen vil endre seg. For å lykkes med den digitale skolen må lærere utvikle nye ferdigheter og samarbeide tett med teknologien. Sunn skepsis og økt kompetanse bør gå hånd i hånd.

Ved å forstå både mulighetene og begrensninger knyttet til KI, kan vi lage et klasserom der teknologi brukes til å forbedre kvaliteten på undervisningen og gi alle elever en best mulig læringsprosess.

Når vi implementerer KI i undervisningen, må vi også ha svar på noen spørsmål:

• Hvilke fag og årstrinn er best egnet?
• Gir det mening å bruke kunstig intelligens i mitt fag?
• Hvordan kan vi sikre forsvarlig pedagogisk bruk?
• Hvilke etiske dilemmaer må vi ta hensyn til?
• Hvilken verdi vil KI-verktøyet tilføre?
• Er lærerens/elevens rolle klart definert i undervisningen?
• Kan jeg bruke andre verktøy?

Selv om språkmodeller kan være et nyttig verktøy, må vi huske på at lærernes rolle og evne til relasjonsbygging fortsatt er avgjørende for god læring. Selv om teknologien er tilgjengelig, er det fortsatt vi mennesker som må ta valgene for hva og hvordan vi tar den i bruk. Selv om teknologiske fremskritt gir oss nye muligheter, har den fortsatt begrensninger.

Det er er smart å ikke fylle KI-verktøykassa med for mange verktøy. Da risikerer du å gå vill i funksjoner, oppgraderinger og begrensninger – og vil aldri bli god til å bruke noe av det, på en måte som skaper verdi og ikke går på akkord med etikk og profesjonelle standarder.

👉 Les også:

Kunstig intelligens i skolen: Nye veier for læring?

Hvordan skal vi forstå kreativitet etter kunstig intelligens?

DA med overdrevne løfter om generativ AI i uddannelse

AI’s Role In Saving Teachers Time And Revolutionizing Education

AI in Education: How Teachers can Use AI in the Classroom

Lett å bruke - vanskelig å forstå (Universitetet i Oslo)

Lærere: ChatGPT udfordrer lærer-elev-relationen

Human Teachers vs AI Teachers – Which is best?