Sam Altman: near the singularity; unclear which side

Sam Altman har nettopp publisert et personlig blogginnlegg der han skriver at vi nå er "sikre på at vi vet hvordan vi kan bygge AGI slik vi tradisjonelt har forstått det."

Av Martin Johannessen

Sam Altman startet 2025 med en kryptisk melding på X som antydet at menneskeheten kanskje er nær eller allerede har passert den teknologiske singulariteten – samtidig som en annen forsker også hintet om muligheten til å skape superintelligens: “near the singularity; unclear which side.”

Sam Altman hevder at vi nå er på terskelen til en epoke preget av kunstig generell intelligens (AGI) og superintelligens.

- Vi tror at vi i 2025 kan se de første AI-agentene 'bli med i arbeidsstyrken' og vesentlig endre produktiviteten til selskaper, skriver han i blogginnlegget. Han skriver ikke hvordan dette vil skje, men at det vil skje i nær fremtid.

Under finner du noen av hovedpunktene til OpenAI-sjefen (min oversettelse).

Superintelligens og ordet "massivt"
"Vi begynner nå å sikte forbi det vi har oppnådd, mot superintelligens i ordets sanne forstand. Vi elsker våre nåværende produkter, men vi er her for en strålende fremtid. Med superintelligens kan vi gjøre alt annet. Superintelligente verktøy kan massivt akselerere vitenskapelig oppdagelse og innovasjon langt utover det vi er i stand til å gjøre på egen hånd, og i sin tur massivt øke overflod og velstand."

Spørsmålet er ikke om det kan øke "overflod og velstand", men heller hvem som får fordelene.
Det er en samtale vi trenger å ha nå. Uansett er dette en utfordring til å reflektere over hvor vi står som samfunn – og hvor vi er på vei.

Vi er mye lenger fremme enn du tror
"ChatGPTs andre bursdag var for litt over en måned siden, og nå har vi gått over til det neste paradigmet av modeller som kan utføre kompleks resonnering."

Dette er det største spranget fremover som vi ikke vet så mye om. Det neste paradigmet for modeller er et kolossalt fremskritt og vil få store implikasjoner for teknologien og for effektiviteten og kostnadene ved å lage den.

Dette er ulikt noe vi har sett før
"Lanseringen av ChatGPT satte i gang en vekstkurve ulik noe vi noen gang har sett – i vårt selskap, vår bransje og verden generelt."

På to år gikk et selskap fra å være en liten forskningsorganisasjon til å lage et produkt som er så revolusjonerende at det har blitt synonymt med KI (ChatGPT).

Altman gir oss en kraftig påminnelse om hvor raskt vi beveger oss i utviklingen av kunstig intelligens. Det er opp til oss som samfunn å stille de viktige spørsmålene nå: Hvordan sikrer vi at fordelene med denne utviklingen kommer alle til gode, og ikke bare noen få?

Les også:

AI Agents Set to Join the Workforce by 2025, says OpenAI’s Sam Altman

Sam Altman Posts Cryptic Six-Word Message Hinting Singularity Might Already Be Here

Fra Danmark: KI-ens ABC

Kunstig intelligens får stadig større innflytelse i våre liv. Den nye teknologien bringer med seg store muligheter, men også utfordringer og fallgruver. Dette krever at vi forholder oss nysgjerrige og kritiske til kunstig intelligens – spesielt når det gjelder barn.

ENIGMA – museum for post, tele og kommunikasjon – vil, med støtte fra TrygFonden, tilby gratis undervisning til tusenvis av skoleelever over hele Danmark de kommende årene under navnet "KI-ens ABC".

Barn og unge i Danmark må i langt større grad enn i dag lære å bruke kunstig intelligens og forholde seg kritisk til den. Dette skjer ikke av seg selv, men krever undervisning, samtaler og øving. Dette er budskapet fra ENIGMA, som med støtte fra TrygFonden utvikler et nytt undervisningstilbud for ungdomsskoleelever om KI og digital kommunikasjon.

Prosjektet, "KI-ens ABC", vil være et gratis tilbud til skoleklasser via biblioteker og museet selv.

Undervisningen har som mål å gjøre elever til bevisste brukere av KI-teknologi. Den skal også styrke deres kritiske sans gjennom undervisning, praktiske øvelser og innsikt i teknologien bak KI. ENIGMA påpeker at det er avgjørende å ikke bare overlate læringen til barnas egne erfaringer, men å gi dem verktøy, kunnskap og undervisning om kunstig intelligens.

"Barn er fremtidens voktere av demokratiet, og de må inviteres til å forstå teknologien bak kunstig intelligens og hvordan den påvirker dagliglivet, vår omgang med hverandre og demokratiets fremtid," sier museumsdirektør Magnus Restofte. Han mener at prosjektet vil bidra til bedre utnyttelse av ny teknologi og til å fremme nysgjerrige samtaler om fremtiden.

I takt med den raske utviklingen innen kunstig intelligens, beskrives dette som en teknologisk revolusjon som vil ha stor betydning for hvordan mennesker samhandler, tar vare på hverandre og styrker det demokratiske samfunnet. Derfor trengs mer kunnskap og dialog om KI for å hjelpe flere med å navigere i den nye teknologien.

Restofte legger til: "Kunstig intelligens har blitt en del av hverdagspråket vårt, men mange føler seg forvirret og overveldet av teknologien. Dermed mister vi evnen til å stille krav til utviklingen, eller enda verre, evnen til å ta stilling til hvordan vi selv mener KI bør brukes i fremtiden. Dette er noe prosjektet 'KI-ens ABC' ønsker å endre. Vi ønsker spesielt å rette innsatsen mot barn, slik at de får de beste verktøyene til å navigere i en verden full av digital kommunikasjon."

Prosjektet har mottatt en donasjon på 3,97 millioner danske kroner fra TrygFonden, som har høye forventninger til hva prosjektet kan oppnå. "Et trygt og tillitsfullt samfunn bygger på at vi kan stole på informasjonen vi mottar og skille mellom hva som er sant og falskt. Dette er blitt mer utfordrende med bruk av KI, som gjør manipulasjon og desinformasjon vanskeligere å avsløre. ENIGMAs prosjekt kan bidra til å styrke barns og unges kritiske sans og gi dem verktøyene de trenger for å navigere trygt i en verden der KI spiller en stadig større rolle," sier prosjektleder Peter G.H. Madsen fra TrygFonden.

Hovedfokuset for "KI-ens ABC" er nasjonale undervisningsprogrammer om kunstig intelligens. Programmene vil reise rundt i Danmark de neste to skoleårene og være tilgjengelige gratis for skoleklasser i samarbeid med lokale biblioteker. Undervisningen vil bli ledet av en ekspert på teknologi og undervisning, og målgruppen er elever og lærere på ungdomstrinnet.

I tillegg til undervisningen vil bibliotekene som deltar, også tilby en mindre KI-utstilling og arrangere debatter om kunstig intelligens. Utvelgelsen av de aktuelle bibliotekene starter tidlig i 2025. ENIGMA, som har nesten 20 års erfaring med undervisning av barn og unge om digital dannelse og utvikling, har allerede suksessfulle undervisningsopplegg om kildekritikk. Donasjonen gjør det nå mulig å utvide disse til også å inkludere fokus på kunstig intelligens.

Prosjektet vil vare fra tidlig 2025 til midten av 2027 og består av tre hovedelementer: undervisningsopplegg, utstillinger og debatter. Undervisningen vil nå opptil 4 000 elever årlig, og det estimeres at rundt 10 000 årlige besøkende vil delta i utstillingene og debattene. Prosjektet vil også foregå på museet i København. Dette omfattende initiativet har som mål å utruste barn og unge med den kritiske sansen og kunnskapen de trenger for å møte fremtidens teknologiske utfordringer.

Jeg sender med dette ballen videre til Teknisk Museum, Tenk.Faktisk og andre vitensentre i Norge.

--- --- --- --- --- 

Denne teksten er oversatt fra dansk ved hjelp av ChatGPT 4o.

Filmtips: Alphaville (1965) - Jean-Luc Godard

Filmen Alphaville (1965) er regissert av Jean-Luc Godard, og er en banebrytende film som kombinerer science fiction, film noir og den politiske radikalismen fra den franske nybølgen.

Av Martin Johannessen

Filmen utspiller seg i en dystopisk fremtid og skildrer en by styrt av en kunstig intelligens kalt Alpha 60, som kontrollerer innbyggernes liv med kald logikk, og eliminerer både følelser og fri vilje.

Historien følger hemmelig agent Lemmy Caution som infiltrerer byen for å styrte regimet. Godards unike tilnærming blander stilistisk eksperimentering med en utforskning av totalitarisme, noe som gjør filmen både visuelt og filosofisk engasjerende.

Utgitt i en tid preget av betydelige sosiale og politiske omveltninger, ble Alphaville en kritisk utforskning av spenningen mellom individualitet og kollektivisme. Godard, en sentral skikkelse i den franske nybølgen, brukte filmen til å undersøke teknologiens rolle i samfunnet, språkets makt og farene ved en fremtid der menneskelige følelser undertrykkes.

Lemmy Caution er en hemmelig agent med kode-nummer 003 fra The Outlands. Han reiser til Alphaville, hvor han skal fremstå som en journalist ved navn Ivan Johnson. Han påstår at han arbeider for avisen Figaro-Pravda. Først begynner han å lete etter den savnede agenten Henri Dickson og deretter skal han fange eller drepe skaperen av Alphaville: professor von Braun.

Til slutt planlegger han å ødelegge hele Alphaville og dens diktatoriske datamaskin. Alpha 60 er et sansende datasystem produsert av von Braun, og som har full kontroll over hele Alphaville. Alpha 60 har forbudt alle frie tanker og individualistiske konsepter som kjærlighet, poesi eller følelser over hele byen. Navnet "professor von Braun" skal ha vært en referanse til den tyske rakett-forskeren Wernher von Braun, som regnes som månerakettenes far.

Les også: 10 filmer med kunstig intelligens i hovedrollen

Ny rapport fra EU: Etiske retningslinjer for anvendelse av kunstig intelligens i skolen

EU har lansert en rapport for etiske retningslinjer for bruk av KI og data innen undervisning og læring for oss som underviser. Den gir en grundig innføring i hvordan KI kan brukes på en etisk og ansvarlig måte innen utdanningssektoren. 

Av Martin Johannessen

Her er et sammendrag av hovedpunktene. Sammendraget er skrevet i samarbeid med ChatGPT 4o.

Formål: Retningslinjene er utviklet for å hjelpe lærere med å forstå KI-teknologiens potensial i undervisning og læring, samtidig som de øker bevisstheten rundt risikoer og etiske utfordringer. De legger vekt på en kritisk og positiv tilnærming til KI-bruk i skolen.

Utvikling og regulering: Rapporten bygger på EU-kommisjonens digitale handlingsplan (2021–2027), som fremmer utviklingen av digitale ferdigheter og implementeringen av KI på en inkluderende og trygg måte i utdanningen. Retningslinjene forholder seg til eksisterende lover, som GDPR og forslag til lovgivning rundt kunstig intelligens.

Etiske prinsipper:

• Menneskelig handlekraft: Fokus på autonomi, selvbestemmelse og ansvar.
• Rettferdighet: Sikre lik tilgang og behandling uten diskriminering.
• Medmenneskelighet: Ivareta menneskelig verdighet, trivsel og respekt.
• Begrunnet valg: Fremme transparens og kunnskapsbaserte beslutninger.

Anbefalte praksiser:

• Involvering av lokalsamfunnet: Skoler bør engasjere foreldre, elever og lærere i beslutninger om KI-bruk.
• Samarbeid mellom skoler: Deler erfaringer og beste praksis for å sikre effektiv implementering.
• Intern vurdering: Skoler oppfordres til å evaluere hvordan KI påvirker læring, og om nødvendig justere strategiene.

Praktiske anvendelser av KI:

• KI brukes i klasserommet for å støtte individualisert læring, gi tilpasset tilbakemelding og analysere elevenes fremgang.
• Skoleledere kan bruke KI til å forbedre ressursfordeling, diagnostisere læringsvansker og optimalisere administrasjon.
• Eksempler inkluderer chatbots for administrasjon, automatisert karaktersetting og adaptive læringssystemer.

Risikoer og tiltak:

• KI kan føre til fordommer eller diskriminering dersom dataene er skjeve (bias).
• Det understrekes viktigheten av datasikkerhet og beskyttelse av personvern.
• Lærere må få opplæring for å bruke systemene effektivt og kritisk.

Rapporten fremhever at en etisk tilnærming til kunstig intelligens i utdanning er avgjørende for å balansere teknologiens muligheter med dens utfordringer. Målet er å støtte lærere og elever i å utnytte KI på en måte som fremmer læring og samtidig sikrer rettferdighet og trygghet.

👉 Les rapporten her: Etiske retningslinjer for anvendelse av kunstig intelligens i skolen

10 filmer med kunstig intelligens i hovedrollen

Kan maskiner ha et hjerte? Kan en robot ha mer empati enn ett menneske! Kan androider og menneske leve sammen i sus og dus? Filmhistorien har gitt oss mange eksempler på det motsatte.

Av Martin Johannessen

“The mediator between head and hands must be the heart!” heter det i åpningen av Fritz Lang sin klassiker fra 1927, Metropolis. Lang argumenterer for at mangel på "hjerte" betyr at kunstige mennesker alltid vil være onde. Dette er en idé Ridley Scott utfordrer i Blade Runner (1982), hvor han ikke bare antyder at androider kan utvikle empati, men også at de kan lære mennesker noe om medmenneskelighet. Metropolis startet en lang tradisjon med upålitelige KI-er som erklærer krig mot mennesket

Scott var imidlertid ikke den første filmskaperen som foreslo at KI-enheter kan utvikle "hjerte". Over 30 år tidligere introduserte The Day the Earth Stood Still (1951) en velvillig KI kalt Gort, som beskytter sine skapere. Rainer Werner Fassbinders miniserie World on a Wire (1973) ga oss en kunstig protagonist som overgår sin skaper i vennlighet. Andre filmer med empatiske KI-er fulgte, som Short Circuit (1986), Bicentennial Man (1999), AI (2001) og Wall-E (2008).

Selvfølgelig har langt flere sci-fi-filmer vært negative eller ambivalente til KI, men i nyere tid har det vært tegn på en oppmykning. Ghost in the Shell (1995) skildrer en verden der androider og mennesker ikke bare lever sammen, men også kombinerer sine evner gjennom reproduksjon. På 2010-tallet ble synet enda varmere med Her (2013), en film om en mann som forelsker seg i operativsystemet sitt – en maskin som lærer ham å omfavne menneskelige følelser og kompleksitet. Maria Schraders I’m Your Man (2021) følger en lignende vei, men fra perspektivet til en hovedperson som først må lære å forstå hva det vil si å åpne seg.

Vil denne positiviteten vare? Det virker lite sannsynlig ettersom KI blir stadig mer tilstedeværende – og i noen tilfeller påtrengende. The Creator (2023), Gareth Edwards’ sci-fi-thriller om en krig mellom mennesker og KI, advarer om overdrevet makt og teknologisk arroganse.

Metropolis (Fritz Lang, 1927)
I den futuristiske storbyen Metropolis forsøker diktatoren Fredersen å hisse opp arbeiderne til revolusjon og selvutslettelse ved hjelp av den gale vitenskapsmannen Rotwang, som gjerne vil bytte dem ut med roboter. Rotwang kidnapper arbeidernes lederskikkelse Maria og erstatter henne med en identisk utseende robot som skaper splittelse blant arbeiderne under jorden. Men Fredersens sønn er blitt forelsket i Maria og begir seg ned i det underjordiske Metropolis for å finne henne.

Filmen er basert på en bok skrevet av Fritz Langs kone, Thea Gabriele von Harbou, og startet en lang tradisjon med upålitelige androider. Disse blir enten brukt til å undertrykke andre, blir selv undertrykt, eller tar makten uavhengig av sine menneskelige skapere. Uansett er det dårlige nyheter for dem som befinner seg nederst i hierarkiet.

Colossus: The Forbin Project (Joseph Sargeant, 1970)

Stanley Kubricks selvbevisste HAL 9000 kastet en lang skygge over denne filmen. Colossus: The Forbin Project er nemlig en annen film om en selvbevisst superdatamaskin som tar full kontroll. Basert på Dennis Feltham Jones’ thriller fra 1966 med samme navn, kom Joseph Sergeants sci-fi-film ut to år etter 2001: A Space Odyssey. Overskygget av Kubricks mesterverk, ble Colossus dessverre ganske ukjent, noe som er synd: Det er en underholdende, godt spilt og solid filmet satire, og en sterk sci-fi-historie.

Kan mennesker stole på å styre planeten? Dette er et sentralt spørsmål i filmen, og svaret avhenger nok av hvor stor tro du har på menneskeheten.

World on a Wire (Rainer Werner Fassbinder, 1973)
I World on a Wire forestilte den tyske regissøren Rainer Werner Fassbinder seg hvordan det ville være å leve i en virtuell verden inne i en annen verden. Filmen er basert på Daniel F. Galouyes roman Simulacron-3 fra 1964. I både romanen og filmen er hovedpersonen en kybernetikkingeniør som har skapt en slags Sim City bebodd av kunstige mennesker for å forutsi fremtiden. Men når merkelige ting begynner å skje med ham og andre som jobbet på prosjektet, vikler han seg inn i en bedriftskonspirasjon.

Ideen om en verden inne i en verden var ikke ny. Foruten Galouye, hadde Isaac Asimov utforsket konseptet i sin novelle Jokester fra 1956, og Philip K. Dick tok det opp i sin novelle We Can Remember It for You Wholesale fra 1966. Fassbinder tilfører imidlertid sin særegne teatralske og tørt komiske stil, samtidig som han utvider ideen til å inkludere regissøren som en gal vitenskapsmann og seeren som en uvitende deltaker i en simulering.

Westworld (Michael Crichton, 1973)

Samme år som World on a Wire kom på kino, skrev og regisserte Michael Crichton, skaperen av Jurassic Park, filmen Westworld (1973). Dette er en underholdende sci-fi-thriller om en fornøyelsespark for voksne, fylt med androider som begynner å oppføre seg feil. Høres kjent ut?

Selv om Westworld ikke fremstiller androidene som overlegne eller likestilte med mennesker, holder den opp et speil til menneskets vilje til å nedvurdere en simulering i jakten på billig underholdning. Yul Brynner skinner i rollen som en iskald android som går amok, og spiller på sitt image fra The Magnificent Seven. Ifølge legenden var han en av bare to skuespillere som kunne skyte med pistol uten å blunke – den andre var Clint Eastwood.

RoboCop (Paul Verhoeven, 1987)

Paul Verhoevens tolkning av Judge Dredd-historien utforsker menneskelig identitet gjennom en messiansk KI-skikkelse. Filmen ble en umiddelbar suksess og ga opphav til en tegneserieserie, flere oppfølgere, en TV-serie og en nyinnspilling, samt en 11-fots statue av RoboCop, finansiert gjennom crowdfunding, som skal stilles ut i Detroit. Med temaer som kybernetiske forbedringer, samfunnsmessig forfall og militær tyranni, regnes filmen som et klassisk eksempel på cyberpunk-sjangeren.

Historien følger politibetjent Murray, som blir skutt og drept, men senere gjenopplivet som en kybernetisk politirobot. Mens Blade Runner stiller spørsmål ved etikken rundt å fremmedgjøre androider, fokuserer RoboCop på kapitalismens dehumaniserende effekter. Filmen sentrale kamp handler om Murrays forsøk på å gjenvinne sin menneskelighet i en verden som villig fratar ham den, enten han er menneske eller maskin.

Ghost in the Shell (Mamoru Oshii, 1995)

Mamoru Oshiis anime Ghost in the Shell gir en balansert fremstilling av KI, der høyoktan action fungerer som en ramme for en universell utforskning av bevissthet, menneskelighet og identitet. Historien følger Motoko Kusanagi, en kyborg-menneske-hybrid som jakter på en KI-hacker kalt The Puppet Master. Etter å ha vandret gjennom ulike systemer blir denne KI-en selvbevisst og oppnår eksistensiell forståelse. Etter en voldsom konfrontasjon blir kyborgen og KI-en enige om å slå seg sammen, og skaper et helt nytt techno-menneske.

Mens de fleste filmer om KI definerer menneskelighet som noe motsatt av KI, utforsker Ghost in the Shell dualiteten mellom gammelt og nytt, organisk og syntetisk, kropp og sinn. Filmen viser balanse som noe som oppnås når to motstridende former regulerer hverandre og deler sine evner.

Til tross for at Ghost in the Shell ikke gjorde det bra på kino, har den senere blitt hyllet som et mesterverk. Den har påvirket filmer som Spielbergs AI (2001) og James Camerons Avatar (2009).

Summer Wars (Mamoru Hosada, 2009)

Filmen kombinerer hyperaktiv videospillestetikk med en meditativ Miyazaki-aktig familiedrama. Filmen handler om en sjenert 11.-klasse-elev som er flink i matematikk og jobber deltid som moderator i OZ, en global virtuell verden. Han blir tatt med til landlige Ueda av den eldre Natsuki for å feire oldemorens 90-årsdag, men blir feilaktig anklaget for et massivt hack som får hele OZ-systemet til å kollapse.

Summer Wars er på sitt beste når den reflekterer over verdien av familieliv. Historien flettes sammen med temaer som fremmedgjøring og død, samt en KI som blir ond etter at eieren forlater den. I den virkelige verden lærer vi at KI-ens skaper var et utenomekteskapelig barn som vokste opp som en outsider. I denne konteksten virker det naturlig at en plaget person ville skape et plaget vesen.

Computer Chess (Andrew Bujalski, 2013)

Andrew Bujalskis uvanlige komedie tar oss med inn i det nerdete miljøet på en datashack-konferanse som finner sted på et hotell en gang på 1980-tallet. Hotellet huser også en gruppe med new age-par, som prøver å få de sosialt klønete nerdene til å delta i menneskelig samhandling – med forutsigbart pinlige resultater.

Dette er ikke en film som gjør narr av sine karakterer. Bujalskis varme film blander mild komedie (tenk mer klipp og innramming enn høylytte vitser) med en rørende idealisme, både typisk for 1980-tallet og for sosialt tilbaketrukne spesialister som er så opptatt av sitt eget arbeid at de ikke ser hvordan det kan få global betydning. Filmen blir stadig mer kaotisk (hvorfor er det så mange katter?) mens de velmenende nerdene går fra sjakk til å ved et uhell skape KI. Det som starter som en tilsynelatende dokumentar om smertefullt sjenerte folk, utvikler seg til en tankefull refleksjon over gapet mellom KI og menneskelig kontakt.

I’m Your Man (Maria Schrader, 2021)

I’m Your Man (original: Ich bin dein Mensch) utforsker de etiske sidene ved å la KI få tilgang til våre mest personlige følelser, spesielt de fremmedgjørende effektene av emosjonell avhengighet.

Historien følger arkeologen Alma, som går med på å leve sammen med Tom, en kunstig mann designet for å ligne hennes "ideelle partner". Tidlig oppdager hun at hans manglende friksjon og feil gjør ham altfor tydelig "ikke-menneskelig", noe som gjør henne ukomfortabel. Senere møter hun en mann med en kvinnelig KI-partner som ikke deler de samme bekymringene. Filmen er mer subtilt uhyggelig enn sensasjonell, med en underfundig pekefinger mot hvor lett menn objektifiserer kvinner – selv når det pakkes inn som en feelgood-historie om en mann som finner "kjærlighet".

After Yang (Kogonada, 2021)

Filmskaperen Kogonada er mindre opptatt av etikken rundt kunstige mennesker som følgesvenner, og mer interessert i temaer som tap, omsorg og hva det vil si å være i live. Filmen begynner med dødsfallet til Yang , en kinesisk-inspirert "teknosapien" kjøpt av Jake og Kyra for å hjelpe Mika, deres adopterte kinesiske datter, med å knytte bånd til sitt opprinnelsesland.

Yangs "død" sender bølger gjennom familieenheten, spesielt hos Mika, som hadde blitt avhengig av ham som sin primære omsorgsperson, ettersom hennes foreldre ofte var distraherte.

Filmen er fylt med mysterier, i en verden der fordommer, overvåkning og eksistensielle kriser svever like utenfor synsrekkevidden. Glidende biler, hjem fylt med glass og dempede lyder skaper en mykhet som gradvis føles urovekkende undertrykkende, og holder både seerne og karakterene på avstand fra en truende mørkhet. Kogonada lokker oss inn i en friksjonsfri verden der menneskelige behov som kjærlighet, skjønnhet, trygghet og fellesskap utnyttes med foruroligende letthet.

👉 Les også:

10 tips til bøker med KI hovedrollen

Gjennom litteraturhistorien har forfattere utforsket temaet menneskeskapte, menneskelignende maskiner, ofte med fokus på kunstig intelligens og det komplekse forholdet til menneskeheten.

How AI has been portrayed in movies from past to present

A Brief History of AI Representation in Film and TV

Praktisk bruk av KI: Forklare et bilde om KI-agenter

Dette er artikkel som handler om praktisk bruk av KI. I dette tilfellet hvordan en språkmodell kan forklare et konsept ut fra et bilde eller en illustrasjon.

Av Martin Johannessen  

 

Det er mange måter å bruke multimodale språkmodeller på . En måte som jeg finner svært nyttig er å la den forklare et bilde for meg. Særlig hvis bildet er en illustrasjon på et konsept jeg ikke helt forstår. Jeg skal vise deg hvordan.

Jeg lastet opp bildet som illustrerer denne saken og ba språkmodellen om å skrive en tekst som forklarer bildet. Bildet illustrerer hvordan KI-agenter fungerer. Jeg brukte Gemini 1.5 Flash til dette oppdraget. Under kan du lese svaret jeg fikk:

En visuell guide til hvordan KI-agenter fungerer
Bildet du viser gir en enkel og oversiktlig illustrasjon av fire sentrale mønstre for hvordan kunstig intelligens agenter, eller bots, kan operere. Disse mønstrene gir en grunnleggende forståelse for hvordan KI kan brukes til å utføre ulike oppgaver. La oss gå gjennom hvert mønster:

Refleksjonsmønsteret
Dette mønsteret er det mest grunnleggende. En KI-agent mottar en "prompt" eller et spørsmål, og genererer et svar basert på informasjonen den har tilgjengelig. Så "reflekterer" den over svaret sitt og kan justere det basert på nye data eller tilbakemeldinger. Dette er som en enkel chatbot som svarer på spørsmål basert på forhåndsdefinerte svar.

Verktøybruksmønsteret
Her går KI-agenten et skritt videre. I tillegg til å generere svar, kan den også bruke ulike verktøy for å finne informasjon. For eksempel, hvis du spør en KI-agent om været, kan den bruke et vær-API for å hente inn oppdaterte værdata og deretter gi deg et nøyaktig svar. Dette gjør at KI-agenten kan utføre mer komplekse oppgaver.

Planleggingsmønsteret
Dette mønsteret involverer mer avansert tenkning. KI-agenten må ikke bare generere et svar, men også planlegge hvordan den skal nå et mål. For eksempel, hvis du ber en KI-agent om å bestille en pizza, må den planlegge hvilke trinn som må tas: finne en pizzarestaurant, se på menyen, legge inn en bestilling, etc. Dette mønsteret er viktig for oppgaver som krever flere steg.

Multi-agentmønsteret
Her samarbeider flere KI-agenter for å løse en oppgave. Hver agent har en spesialisert rolle, og de kommuniserer med hverandre for å dele informasjon og koordinere handlingene sine. Dette mønsteret er nyttig for komplekse oppgaver som krever ulike ferdigheter og kunnskap.

Dette er meget lærerikt for meg. Jeg visste lite om KI-agenter fra før, men nå har jeg fått en oversikt som gjør at jeg forstår mer, selv om jeg ikke kan alt. Dt gir meg en retning for hvor jeg skal gå videre.

Gemini hadde imidlertid mer å komme med, nemlig hva jeg kan bruke KI-agenter til.

Hva betyr dette for deg?

Disse mønstrene er viktige å forstå fordi de gir en innsikt i hvordan KI kan brukes i ulike sammenhenger. For eksempel kan du bruke denne kunnskapen til å:

• Utvikle bedre KI-applikasjoner: Ved å forstå disse mønstrene kan du designe KI-agenter som er mer effektive og brukervennlige.
• Vurdere KI-verktøy: Når du evaluerer ulike KI-verktøy, kan du se etter hvilke mønstre de er basert på og velge det verktøyet som best passer dine behov.
• Forstå begrensningene til KI: Ved å være klar over disse mønstrene, kan du bedre forstå hva KI kan og ikke kan gjøre.

Konklusjon
Bildet gir en enkel, men informativ oversikt over noen av de viktigste mønstrene for hvordan KI-agenter fungerer. Ved å forstå disse mønstrene kan du få en dypere innsikt i hvordan KI-teknologi utvikler seg og hvordan den kan brukes i fremtiden.

Jeg har brukt denne metoden på en rekke ulike bilder og illustrasjoner, og er imponert over hva teknologien får til med veldig enkle tekstkommandoer. Test det ut selv, jeg er sikker på at du finner det nyttig!